nuoraide / til ungdom Buođo buođu ČálliidLágádus Čáhcegátte sámiid árbevierut Tanadalssamenes tradisjoner Aage Solbakk
2 Deatnu lea stuorát ja govddit go johka ja lea luossariggámus čázádat Eurohpás. Deatnu lea maiddái okta máilmmi deaŧaleamos čázádagain atlántta luosa hárrái. Čázádat lea oktiibuot badjel 1000 km gosa luossa goargŋu. Leat unnimusat 35 oalgejoga gosa luosat gorgŋot. Deanučázádat – Tanavassdraget. Kárta/kart: Minna Saastamoinen. Visste du at Deatnu betyr «den store elva» og er det mest lakserike vassdraget i Europa. Deatnu/Tanaelva regnes også som en av verdens viktigste elver for atlantisk laks. Med sin enorme vannføring likner Deatnu mer på en flod enn en elv. Til sammen er det over 1000 km lakseførende strekning i vassdraget. Det er minst 35 sideelver – oalgejogat (pl) i vassdraget.
3 Deatnu lea guovddáš sámi guovllus ja golgá golmma sámi gieldda čađa: Deanu, Kárášjoga ja Ohcejoga. Čázádagas ásset masá 7000 olbmo, ja eatnašat leat sápmelaččat. Danne sáhttit dadjat ahte čázádat lea stuorámus oktilas sámi ássanguovlu máilmmis. Sámi luossabivdo-giella Jurddaš ahte sámegiel sánit mat govvidit buođđuma Deanučázádagas, duođaid leat hui boarrásat. Dat sáhttet leat nu boarrásat go 5000 jagi. Earret eará leat dakkár sánit go buođđu, doaris, joddu, fierbmi ja oazis. Sátni fierbmi (vierbmi) lea buiga sámi sátni ja lea oktasaš-sámi doaba dahje sátni dološ fierpmi birra. Dolin leat sápmelaččat gođđán sin iežaset firpmiid. Gođđit-sátni lea ge hui dološ sámi sátni. Don dolin leat sápmelaččat geavahan gáskálaššattu ráhkadit das árppuid gođđit firpmiid. Gáskálaš-fiiber lea geavahuvvon gođusávnnasin máŋgga sajis Eurohpás ja Ásias. Eami- dahje álgoálbmogat Sibirjjás leat áiggiid čađa gođđán firpmiideaset gáskálas-árppuiguin. Tanavassdraget renner gjennom tre samiske kommuner: Deatnu/Tana og Kárášjohka/ Karasjok på norsk side, og Ohcejohka/Utsjoki i Finland. I kulturell sammenheng er området knyttet til vassdraget og derfor det største sammenhengende samiske bosetningsområdet i verden. Det samiske laksefiske-språket Tenk at de samiske ordene som beskriver buođđun – stengselsfisket i Tanavassdraget, er veldig gamle. De kan være så gamle som 5000 år. Blant annet er det snakk om ordene buođđu – stengsel, doaris – tverrstengsel, joddu – posegarn, fierbmi – garn og oazis – tverrstengsel. Ordet fierbmi (vierbmi) er et ekte samisk ord og er en fellessamisk betegnelse for garn. I eldre tider har samene helt og holdent laget sine garn selv. Ordet gođđit, som betyr å binde fiskegarn (også veve), er et eldgammelt samisk ord. Det eldste råmaterialet til laging av garnet har trolig vært neslefiber (nesle: plante som på samisk heter gáskálas). Neslefiber – gáskálas har vært brukt som tekstilmateriale mange steder i Europa og Asia. Urfolk i Sibir har opp gjennom tidene laget garn av nesletråd.
4 Buođđu ja dan sámegiel doahpagat. Stengselsfiskets konstruksjon med noen av de samiske fagtermene. Ill. Mihkku Solbakk.
5 Jagi 1914, muhtun jeakkis lahka Vyborg-gávpoga Ruoššas gávdnojedje biergasat mat gulle boarraset geađgeáigái, die sullii 4500 ovdal min áiggi. Daid gaskkas ledje fierbme-bázahusat mat ledje dahkkon oalle nana árppuin. Jeakkis ledje maiddái gikta ja luovdi. Dat gávdnojedje guovllus mii lea leamaš boares sámi ássanguovlu. Lea árvaluvvon ahte fierbmi lea gullan sápmelaččaide. Fierbmeárpput gávdnon muhtun jeakkis Andrea báikkis lahka Vyborg-gávpoga Ruoššas 1914:s. Pälsi 1920. I 1914 ble det i en myr ved Andrea, noen mil nordøst for Vyborg i Russland funnet en del redskaper som er fra eldre steinalder, ca. 4500 år før vår tidsregning. Her fant man rester av et garn laget av solid dobbelt tråd. I tillegg fant man steinsøkk – gikta og et lite trestykke – luovdi til å feste i kanten av et fiskegarn for å holde det oppe i vannet. Funnet ble gjort i et område som er et gammelt samiskt bosetningsområde. Man antar at garnet har tilhørt samene. Árpput gávdnon muhtun jeakkis Vyborga gávpoga davvenuortta bealde, lahka Ladoga jávrri. Tråder funnet i en myr noen mil nordøst for Vyborg, i nærheten av Ladoga innsjøen. Pälsi 1920.
6 Lea maiddái dakkár sámi fierbme-namahus go juoŋas. Dat lea maiddái hui boares sámegiel sátni. Vearba juoŋastit mearkkaša dan ahte čulle ráiggiid jávrái ja suhppo juokŋasa jieŋa vuollái. Ođđaset áiggis leat davvisápmelaččat geavahan ruoiváid (hamp) gođđit firpmiid. Ruoiváid fidnejedje sápmelaččat johtti gávpealbmáin. Man har også et annet samisk spesial-ord for garn. Det er juoŋas, som er et garn som er satt ut under isen. Alt taler for at det er et gammelt samisk ord som på norsk kalles «isgarn». Verbet på samisk er juoŋastit, som betyr: fiske med garn under isen. I nyere tid har samene byttet til seg eller kjøpt hamp – ruoivát (fl.) av reisende handelsmenn til laging av garn. Ladoga Vyborg Kárta/kart: Mihkku Solbakk.
7 Deanufanas «Fanas» lea oktasaš-sámi sátni ja lea hui boares sámi sátni, várra 3000-4000 jagi boaris. Mii diehtit ahte boarraseamos mearrasámi fatnasat ledje duddjojuvvon náhkis. Daid duddjojedje morššanáhkis, ja sávnnjiid gorro gottesuonaiguin. Kárájogas lea duddjojuvvon soames náhkkefanas 1800-logus. Dat ledje duddjojuvvon burrunáhkis. Boarraseamos deanufatnasat ledje hui guhkit ja seakkit. Daid gohčodedje goargŋun-fanasin. Guhkkodat sáhtii leat 7 mehteris 10 mehterii. Daid geavahedje fievrridit olbmuid ja gálvvuid. Dat ledje buorit goargŋut savvoniin ja guoikkain. Deanufanas – Elvebåten «Fanas» er et fellessamisk ord for båt og er et veldig gammelt samisk ord, som kan være 30004000 år gammelt. Vi vet at de eldste sjøsamiske båtene var laget av skinn. De ble trukket med hvalrosshud – morššanáhkki og holdt sammen med søm og surringer av sener av villrein. I Kárášjohka/ Karasjok ble noen skinnbåter laget på 1800-tallet. De ble sydd av okseskinn – burrunáhkki. De eldste båtene i Tana var veldig lange og smale. De ble kalt for goargŋun-fanas (ent.) – stakebåter. Lengden kunne variere fra 7 meter til 10 meter. De ble brukt til transport av mennesker og varer. De var gode å stake både i rolig og stri strøm. Hvalross med unge. Atlas Major, Amsterdam 1662. Morša čivggainis.
8 Fanasduddjon lei deaŧalaš lassiealáhus muhtumiidda badje Ohcejogas ja Kárášjogas. Doppe ledje beahcevuovddit mat heivejedje fanasávnnasin. Lahtten Anárjogas Deanunjálbmái lea boares árbevierru. Dat dagahii ahte maiddái vuolle Deanus duddjogohte fatnasiid. Maŋemus fanasduojárat dáppe ledje Lávde-Niillas – Nils Andreas Lavde (1920-2003), nuorta Bonjákasas eret, ja Olaus Johansen, Lávvonjárggas eret. Båtbygging var en viktig tilleggsnæring for noen i den øvre delen av dalen der det fantes furuskog som egnet seg godt til båtmaterialer. Derfor vokste det opp en unik båtbyggingstradisjon i øvre Ohcejohka/Utsjok og Kárášjohka/Karasjok. Fløting av tømmer fra Anárjohka til Deanunjálbmi/Tanamunningen har lange tradisjoner. Det gjorde at båtbyggingen ble også tatt opp i nedre Tana. De siste båtbyggere her var Nils Andreas Lavde (1920-2003) fra østre Bonakas, og Olaus Johansen, Lávvonjárga. Árbevirolaš deanufanas lei guhkki ja seaggi. Govva čájeha Kárášjoga goargŋunfatnasiid ja goargŋuid gárvásat goargŋugoahtit Guhkesnjárggas Kárášjohkii 1900-logu álggus. Den tradisjonelle elvebåten – stakebåten var lang og smal. Bildet viser tre stakebåter og stakere fra Kárášjohka klar til staking fra Langnes i nedre Tana til Kárášjohka på begynnelsen av 1900-tallet. Govva/foto: Norsk Folkemuseum.
9 Fanas-duojáriin ledje iešguđet-lágan máhtut ja attáldagat fanasduddjomii. Danne álge gohčodit fatnasiid fanasduojára namman. Mis leat dakkár namat go Láidde-fanas, Eino-fanas ja Lavdefanas. 1900-logus šattai oaggun fatnasiin deaŧalaš lassiealáhus máŋgasii Deanuleagis. Dat dagahii ahte lei dárbu duddjot ođđa fanasšlája mainna sáhtii suhkat guoikkas gos ledje buorit luossagovit. Goargŋun-fanas lei fuotni suhkat guoikkas. Ođđa fanasšlája gohčodišgohte oaggunfanasin. Dat lea sihke oanehaš ja govdat, ja vuođđu hui duolbbas. Dainna lea álki suhkat rávdnjás guoikkas. Folk hadde ulike kunnskaper om og talent for båtbygging, og båtene fikk egenskaper etter båtbyggeren. Blant annet har vi slike navn som Láidde-fanas (Laiti-båt), Eino-fanas (Eino-båt) og Lávde-fanas (Lavde-båt). På 1900-tallet ble stangfiske fra båt – oaggun en viktig binæring for mange i Tanadalen. Det gjorde at man måtte lage en ny båttype som kunne brukes i strie stryk hvor det var gode laksekulper. Stakebåten egnet seg dårlig til roing i stri strøm. Den nye båttypen ble kalt oaggunfanas på samisk. Oaggunfanas (dorgebåten) var både kort og brei og noe flat i bunnen. Den var lett å styre i strie stryk. Bygging av elvebåt i Ohcejohka/Utsjok. Båtbygger er Jouni Laiti. Govat/foto: Minna Saastamoinen. Fanasduddjon Ohcejogas. Fanasduojár lea Jouni Laiti.
10 Oaggunfanas ođasmahttui maŋŋá nuppi máilmmesoađi, maŋŋá go fanasmuhtor šattai dábálaš Deanus. Dat bođii Detnui 1920-logus. Muhtun duojár fuomášii duddjot soajáid ja giddet daid fanasliehku vuolle-oassái. Dalle ii ceagganan fanas vuojedettiin fanasmuhtoriin. Son gii hutkkai fanas-soajáid, lei Rájá-Hánsa – Hans Halonen, Njuorggámis eret. Oaggunfanas ble videreutviklet etter andre verdenskrig, etter at påhengsmotoren ble vanlig i elvedalen. Den kom til dalen på 1920-tallet. Det ble laget “vinger” – soaját som ble festet nederst på bakstykket på båten – liehkku. Vingene gjorde at båten ikke steilet eller vippet opp når man brukte påhengsmotoren. Han som utviklet den nye båten, het Hans Halonen fra Njuorggán/Nuorgam. Ođđaáigásaš oaggunfanas mii hábmejuvvui 1950-logus. Dat lea oanehaš ja govdat ja das lea duolba vuođđu. Dainna lea álki suhkat guoikačázis. Den nye elvebåten – dorgebåten ble utviklet på 1950-tallet. Den ver kort og brei og er noe flat i bunnen. Den er lett å manøvrere i strie stryk. Govva/foto: Mihkku Solbakk.
11 Deanučázádaga luossabivdovuogit otne Deaŧaleamos luossabivdovuogit mat otne geavahuvvojit Deanučázádagas (sihke Norgga ja Suoma bealde), leat buođđun, njaŋggofierpmástallan ja golgadeapmi. Norgga bealde fierpmástallet sii geain lea fierbmebivdo-vuoigatvuohta Deanu ja Kárášjoga gielddas. Golgadeamis geavahuvvo guhkes fierbmi mii gohčoduvvo golgadahkan. Laksefiskemetoder i Tanavassdraget i dag De viktigste laksefiskemetodene som er i bruk i Tanavassdraget (både på norsk og finsk side) i dag, er buođđun – stengselsfisket, njaŋggofierpmástallan – stå- eller settegarnsfisket og golgadeapmi – drivgarnsfisket. På norsk side utøves disse av lokalbefolkningen som har garnfiskerett i Karasjok og Tana kommune. I drivgarnsfisket – golgadeapmi bruker man et langt garn kalt golgadat på samisk. Buođđu Njalllavárnjavis. Laksestengsel i Njallavárnjavvi. Govva/foto: Mihkku Solbakk.
12 Guokte oktasašbivdovuogi ledje goldin ja golgadeapmi. Goldin gildojuvvui jagi 1873. To fellesfiskemetoder som ble bruk på begge sider av riksgrensen, var goldin – driv- og dragnotfisket og golgadeapmi – drivgarnsfisket. Goldin ble forbudt i 1873. Illustrasjon: Isak Johansen.
13 Golgadeamen Ohcejohguoikkas. Drivgarnsfisket i Ohcejohguoika. Govva/foto: Mihkku Solbakk.
14 Njaŋggofierpmástallan lea geavahuvvon čázádagas dološ rájes. Lassin lea oaggun deaŧalaš guovllu luossa-oagguide ja sporta-oagguide geat fitnet oaggumin Deanus. Man guhká oaggun lea dáhpáhuvvan Deanus, lea váttis dadjat. Muhto muhtun lágan oaggun gal geavahuvvui Deanus ovdal go eaŋgalas oaggunturisttat bukte oaggun-stákkuid fárffuiguin ja rullaiguin birrasii 1850. Eangalas «luossalorddat» bukte stággobivdovuogi Detnui. Henry Pottinger, gii gallii Deanu 1857:s, lea dohppehan stuorra luosa Uvllásavvonis, ja suhkki Amund Hansen, Kárášjogas eret, áigu roahkastit. Bruken av stågarn/settegarn – njaŋggofierbmi har lange tradisjoner i Tanavassdraget. Garnet brukes i dypt vann og på rolige strekninger, der det ikke er naturlig å sette ut stengsel. I tillegg drives oaggun – stangfiske både av lokalbefolkningen og tilreisende sportsfiskere. Hvor lenge oaggun har foregått i Tanaelva er det vanskelig å tidfeste. Men den må ha vært godt kjent blant lokale, samiske laksefiskere lenge før engelskmennene innførte sportsfiske med stang med ringer og snelle fra ca. 1850. Engelske «lakselorder» innførte stangfisket i Tanavassdraget omkring 1850. Henry Pottinger, som besøkte Tanaelva i 1857, har her fått fast storlaksen som roeren Amund Hansen fra Karasjok, skal krøke. Pottinger, 1905.
15 Luossa – luondduláhji Deanu luossa lea láhji – hersko. Badje Deanu gielas lea dákkár dajaldat luosa birra: Vuoi láhji, lea jo čáppa ja buoidi! Dat lea luondduláhji – man luondu lea addán. Árbevierru lea leamaš ahte go gottii vuosttas luosa giđđageasi, de galggai addit luosaoaivvi ja -čoliid Luossaipmilii. Jáhkku lei ahte Luossaipmil lei addán luondduláhji, ja danne galggai dat ge oažžut juoidá ruovttoluotta – lundui, vai luossanálli ii nogašii. Luossa – luondduláhji – naturens gave Tanalaksen er en láhji, en delikatesse. På øvre Tana-dialekten har man et uttrykk for forundring over hvor fet og pen en laks er: Vuoi láhji, lea jo čáppa ja buoidi! – du gode min, hvor den er fet og god! Den er en luondduláhji – en gave gitt av naturen. En gammel tradisjon har vært at når man fikk den første laksen om våren, skulle man ofre hodet og innvollene til lakseguden – Luossaipmil. Oppfatningen var at lakseguden har gitt en láhji, og da må den få noe tilbake – til naturen. Da vil ikke laksen forsvinne helt fra elva.
16 Uula Guttorm, Utsjok, viser fram storlaksen – goadjin, tatt på garn i Ohcejohka sommeren 1974. Den veide 33 kg og er den største registrerte laksen tatt i Tanavassdraget. Govva/foto: Aimo Guttorm. Uula Guttorm, Ohcejogas eret, goddán goadjima fierpmis suoidnemánus 1974. Dat dettii 33 kg, mii lea stuorámus registrerejuvvon luossa goddon Deanusčázádagas.
17 Goavddesgursieidi. Go vuosttas luossa goddui giđđat, de galggai oaffaruššat luosaoaivvi ja -čoliid sieidái dajadettiin sániid: Vuidojuvvo, vuidojuvvo bassi sieidi Bora dahje it bora Lea ge datte mu Ipmilan Seamma deaŧalaš lei bálvalit Luosamáttu – jiehtanasluosa mii lea buot luosaid máttar. Dalle lea doaivva ain fidnet luosa. Vel så viktig var å ofre til Luosamáddu – urlaksen, som all laks nedstammer fra. Da var man sikret fiskelykke – vuodna. Goavddesgursieidi Goavddesguras lea leamaš deaŧalaš bálvvosbáiki Deanuleagi luossabivdiide dolin. Goavddesgursieidi i Goavddesgurra «Trommeskaret» har vært en viktig offerplass for laksefiskere i Tanadalen. Govva/foto: Mihkku Solbakk.
18 Jos lea oaggumin fatnasiin ja goddá luosa, de galgá luosa bidjat fatnasii nu ahte oaivi lea bajás, rávnnji guvlui gosa lei vuodjamin. Er man ute og ror og får laks, skal den løftes opp i båten og legges slik at hode peker i den retning laksen svømte. Govva/foto: Niillas A. Somby. Laksen må behandles med respekt. Da vil man få mer laks. Den døde laksen er jo en láhji, en ettertraktet mat. Så å si alt av laksen skal spises. Fiskeren får spise laksehodet som er mest verdifullt, og som har mye fett. Da vil han/hun fortsatt ha hell i laksefisket. Fremdeles er det laksefiskere som følger de tradisjonelle seremoniene om hvordan laksen skal behandles og hvordan den skal spises. Luosa galgá árvvus atnit. Jos nu ii daga, de luossabivdi sáhttá vásihit guolehis bivddu. Goddon luossa han lea láhji, bivnnuhis biebmu. Buot luosas galgá borrat. Luossabivdi galgá áinnas beassat borrat luosaoaivvi, mii lea mávssoleamos časkkis. Dat lea hui vuddjii ja álbmái. Nu seailu ain guolásteaddji luossabivdolihkku – vuodna. Ain leat luossabivdit geat doalahit luossabivddu árbevieruid mo luosa galgá giehtadit, áimmahuššat ja borrat.
19 Laks stekt på spidd over bål ved Tanabredden er en delikatesse med lange tradisjoner i Tanavassdraget. Denne tradisjonen holdes fortsatt i hevd og gir fiskere og turister en unik villmarksopplevelse. Govva/foto: Noras arkiiva. Å skjære mindre stykker spekelaks over pekefingeren er en gammel samisk spisetradisjon. Da smaker den fortreffelig. Govva/foto: Mihkku Solbakk. Luossa basson bassenmuorgeahčen Deatnogáttis lea duođaid hersko mas leat guhkes árbevierut Deanučázádagas. Vajadit spihkeluosa čuvddi badjel lea boares sámi borranvierru. Dat duođaid njávkkiida.
Luosa juoiggus – Joik om laksen Laksen, den sterke og kostbare fisk svømmer langs bunnen. Den ville fulgt Tanaelva gjennom jordkloden hvis løpet hadde gått der. På nytt går den helt til kildene, blir svart og slutter helt å spise Vender på nytt nedover dit den kom fra, til det vide havet, der det er mange laks. På nytt blir den like blank som den var før, når den kommer tilbake til sitt eget hav. Der får den sild å spise, blir feit igjen, og ser likedan ut som tidligere. Luosa juoiggus Luossa vuodjá čázi botni miel dat gievrras guolli ja divrras guolli mii manná jos livččii čađa eatnan deatnu De ohpit son manná gitta geahčái ja čáhpot nu sakka ja de šaddá nu ahte ii eambbo bora ge šat ii heađis ge Ja máhccá son fas vuolás gos lea boahtán ábi viidodagas gos leat ollu luosat Ja fas šaddá seamma šealgat mo ovdal lei go áhpásis fas boahtá Go silddiid oažžu borrat de fas buoidu ja šaddá seamma láhkai mo ovdal lei ČálliidLágádus – ForfatternesForlag Pb 140, NO-9735 Kárášjohka-Karasjok poasta@lagadus.org post@forfatternesforlag.org Distribusjon: Girjjálašvuođaguovddáš – Samisk litteratursenter as, nettbokhandel: www.gavpi.org Dán almmuhusa bargguid suodjalit vuoigŋaduodjelága njuolggadusat. Almmuheaddji ja vuoigatvuođaoamasteaddjiid sierra lobi haga ii oaččo dán buktaga máŋget dahje geavahit viidát go maid láhka suovvá. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt tillatelse av forfatter og utgiver er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov, eller etter særskilt avtale med rettighetshaverne. © Čálli ja ČálliidLágádus / Forfatter og ČálliidLágádus 2022 Design: Elle K Porsanger, Deatnu/Tana Trykk: Trykkeriservice, Leavdnja/Lakselv ISBN 978-82 8263-509-7 ČálliidLágádus – www.lagadus.org
RkJQdWJsaXNoZXIy NDI2ODk=