14 Njaŋggofierpmástallan lea geavahuvvon čázádagas dološ rájes. Lassin lea oaggun deaŧalaš guovllu luossa-oagguide ja sporta-oagguide geat fitnet oaggumin Deanus. Man guhká oaggun lea dáhpáhuvvan Deanus, lea váttis dadjat. Muhto muhtun lágan oaggun gal geavahuvvui Deanus ovdal go eaŋgalas oaggunturisttat bukte oaggun-stákkuid fárffuiguin ja rullaiguin birrasii 1850. Eangalas «luossalorddat» bukte stággobivdovuogi Detnui. Henry Pottinger, gii gallii Deanu 1857:s, lea dohppehan stuorra luosa Uvllásavvonis, ja suhkki Amund Hansen, Kárášjogas eret, áigu roahkastit. Bruken av stågarn/settegarn – njaŋggofierbmi har lange tradisjoner i Tanavassdraget. Garnet brukes i dypt vann og på rolige strekninger, der det ikke er naturlig å sette ut stengsel. I tillegg drives oaggun – stangfiske både av lokalbefolkningen og tilreisende sportsfiskere. Hvor lenge oaggun har foregått i Tanaelva er det vanskelig å tidfeste. Men den må ha vært godt kjent blant lokale, samiske laksefiskere lenge før engelskmennene innførte sportsfiske med stang med ringer og snelle fra ca. 1850. Engelske «lakselorder» innførte stangfisket i Tanavassdraget omkring 1850. Henry Pottinger, som besøkte Tanaelva i 1857, har her fått fast storlaksen som roeren Amund Hansen fra Karasjok, skal krøke. Pottinger, 1905.
RkJQdWJsaXNoZXIy NDI2ODk=