8 Fanasduddjon lei deaŧalaš lassiealáhus muhtumiidda badje Ohcejogas ja Kárášjogas. Doppe ledje beahcevuovddit mat heivejedje fanasávnnasin. Lahtten Anárjogas Deanunjálbmái lea boares árbevierru. Dat dagahii ahte maiddái vuolle Deanus duddjogohte fatnasiid. Maŋemus fanasduojárat dáppe ledje Lávde-Niillas – Nils Andreas Lavde (1920-2003), nuorta Bonjákasas eret, ja Olaus Johansen, Lávvonjárggas eret. Båtbygging var en viktig tilleggsnæring for noen i den øvre delen av dalen der det fantes furuskog som egnet seg godt til båtmaterialer. Derfor vokste det opp en unik båtbyggingstradisjon i øvre Ohcejohka/Utsjok og Kárášjohka/Karasjok. Fløting av tømmer fra Anárjohka til Deanunjálbmi/Tanamunningen har lange tradisjoner. Det gjorde at båtbyggingen ble også tatt opp i nedre Tana. De siste båtbyggere her var Nils Andreas Lavde (1920-2003) fra østre Bonakas, og Olaus Johansen, Lávvonjárga. Árbevirolaš deanufanas lei guhkki ja seaggi. Govva čájeha Kárášjoga goargŋunfatnasiid ja goargŋuid gárvásat goargŋugoahtit Guhkesnjárggas Kárášjohkii 1900-logu álggus. Den tradisjonelle elvebåten – stakebåten var lang og smal. Bildet viser tre stakebåter og stakere fra Kárášjohka klar til staking fra Langnes i nedre Tana til Kárášjohka på begynnelsen av 1900-tallet. Govva/foto: Norsk Folkemuseum.
RkJQdWJsaXNoZXIy NDI2ODk=