Čáhcegáttesámiid árbevirolaš eallinlágit
Sánit, doahpagat, dajaldagat
Aage Solbakk doaimmahan
Sánit – Eanadagaid namahusat
aláš – høyde
áđga – gressbevokst strandflate overfor flomålet
ápmir – berghammer, avlang haug; Báktápmir, stedsnavn i Deatnu/Tana
ávži – trang, dyp elvedal med svært bratte sider
badjosat – (fl) den nære utmarka (i Tanadialekten)
balsa – (stor) tue
báiki – sted, hjem
bákti – berg
bálggis – sti (om sommeren)
beaski – passasje (på fjell), sund (som er tørr om vinteren)
bohki – smalt setd, passasje (mellom vann, elv, fjell)
bohttu – isolert kratt, liten (gjerne rund) skogdynge
bovdna – tue, liten myrhaug
bovnnahat – sted med tuer; (Kr) terreng med mange små myrhauger
buolža – tverrgående ås, bratt morenerygg, tørr grushøyde
Ceavnnit – stedsnavn i Deatnu/Tana som betyr: svært ulendt og uveisomt; uveisomt terreng
čázádat – vassdrag; Deanučázádat – Tanavassdrag
čearru – nokså flat og ofte vid høyfjellsstrekning med lite vegetasjon
čielgi – fjellrygg, høydedrag
čohkka – fjelltopp, topp
čolpi – rund topp i terreng
čopma – haug, topp
čorru – åsrygg
dardi – ytterste kant i elvemæl – dearbmi
dearbmi – bakke, elvemæl
dievvá – rund haug
doalli – oversnødd vintervei eller spor
fieski – område hvor reinflokk har holdt til; rievssatfieski: rypeområde
gáisá – tind, høyt fjell; Rástegáisá, stedsnavn i Deatnu/Tana
gárggu – grusbanke, strandbredd
gávva – her: bukt, (langslutt) sving; johka, geaidnu, várri dahká gáva: elven, veien, fjellet gjør en (langslutt) sving
geaidnu – vei (i Kautokeino brukes luodda, som i Tanasamisk betyr spor)
geinnodat – flyttevei, flyttestrøk
gieddi – eng, voll; Fanasgieddi, stedsnavn i Deatnu
gielas – lang, smal og høy åsrygg
giettádat – treløs gress-slette ute i marken; Giettá, stedsnavn i Deatnu
goarddus – – gordosat – (fl) sted hvor bl.a. sola varmer godt
gohpi – dalsenkning, grop, kulp (høl) i elv
gohppi – bukt, rundformet vik ved sjøen
goivvohat – grøft
gorsa – – liten, dyp kløft, smal dal
gorži – foss; Gorži, stedsnavn i Lákšjohka
guohppi – gressbevokst grop; Heddeguohppi/Hedeguohppi, stedsnavn i Deatnu
guolbba/ – guolban – mo, slette, tørrlendt haug, flat ovenpå; Suveguolbba, stedsnavn i Sirbmá
guotku – eid, land mellom to vann
guovda – fuktig gressvokst sted i skogen, gámasuoinguovda: gress-slette i skogen, sted hvor man skjærer sennegress
gurra – skar, kløft; Hillágurra, stedsnavn i Deatnu
hárji – ås
jalgadas – slette, treløs slette
jalggáš – flatt skogløst terreng
jeaggi – myr
jiehkki – isbre
juovva – ur
láhku – (Kr) vidstrakt, ikke dyp, treløs senkning på høyfjellet
láhttu – skiløype
lásis – – lássá – slett berg, svaberg; Lássá, stedsnavn ved Guoika i Deatnu
leagádat – antydning til dalsenkning
leahki – dal
leakšá – myrlendt vidstrakt dal, slette
luhppu – sti, vei, bratt kleiv hvor det foregår ferdsel; Ánddeluhppu, stedsnavn ved Hillágurra.
luodda – spor, løype, f.eks. spor i snøen (om vinteren), spor i sanden (om sommeren)
luokta – bukt, vik
luohkká – bakke, li
maras – morene, vidstrakt forhøyning i terrenget, bevokst med bjørkeskog; Stuorramaras, stedsnavn i Deatnu
máđđi – máđit – (fl) vei, særlig om vei som har dannet seg selv ved ferdsel (i vest brukes formen máđidja)
meahcci – utmark, villmark; (P) áidanas meahcci avsidesliggende utmark
mielli – elvemæl, (bratt) innsjøbredd
mohkki – krok, sving, bukt
moski – sted der det ikke går an å komme fram, dal som er stengt i botn
muorra – vállja/ – vuovde- – vállja – åpning i skog el. kratt
muotki – eid; Muotkkečopma, stedsnavn ved Fanasgieddi
nannán – fastland
njárga – nes, odde
njeašši – vått terreng
njirran – skredfar, sted hvor det er gått (stein)skred; bratt ur uten vegetasjon mellom steinene
njoaiddu, – njoaidu – svakt hellende li el. skråning
njoaski – dalsøkk, dalsenkning; Fállenjoaski, stedsnavn ovenfor Fanasgieddi
njunis – mindre utløper (fra et fjell), framstikkelde fjellfot
njunni – nese, framende, spiss
oaivi – hode, fjelltopp
oalgi – fjell-aksel
oavlluš, – ovlošat – (P) fordypning med snøsørpe på land eller is
opmu – gjørmehull; opmojeaggi svært våt gressmyr med gjørmehuller
raddálat/ – radde- – eana – terrenghelling imot, langslutt motbakke
rahkadas – veldig tett krattskog, underskog (av selje, rogn, småbjørk), tettere enn rohtu
rádnu – harestråk, haresti; njoammil ruohttá rádnoráigge haren springer langs stråket (stadieveksling dn – tn)
ráhppát – ulendt terreng, svært steinet og ujevnt
rámšku, – rámšu – svært ujevnt terreng, med humper og fordypninger; rámššas: svært ujevn, med humper og fordypninger (om terreng)
rášša – høyfjellstrekning uten vegetasjon, dekket av små flate stein
reakčá – stor flat fjære med leirbunn, utleire
roavvi – sted der det har vært skogbrann; langt, ikke høyt, skogkledd fjell
roggi – fordypning, grop, (elve)far; johkaroggi: elvefar
rohči – innsnevring, sammentrengt parti av elv (med sterk strøm eller med strykdannelse), eller dal
rohtu – krattskog, (P, Kr.) hovedsakelig av bjørk (gč. suovka)
ruvža – haug som er smal oventil, det øverste av en skarpskåret bergrygg
sadji – sted, plass
sárggis – (P), sárggá – (Kt) – teig
sátku – landingsplass, båtstø; Sátku, stedsnavn ved Bildan (på finsk side)
seaibbuš – utspring på fjell; lang og lav og svaktskrånende utløper fra et fjell
skáidi – smalt stykke land mellom to innsjøer, fjell, myrer eller elver som løper sammen, åmot
skoahppa – liten treløs slette i skog forbundet med en større; forlengelse av en myr inn i skogen
skoarru – fjellkløft, trang fordypning med berg på begge sider; Skoarojohka, stedsnavn ved Hillágurra
skuitu – åpning, “gate” i skog etter hogst
skurču – liten kløft, trang dal
skuvgi – sandet landskap ved elvemunning; Skuvgi, stedsnavn i Deatnu/Tana
stealli – terrasse, avsats (i dalside), avsats i elvemæl – dearbmi
suohpa – overgangssted i elv, grunt sted i elv; Suohpanjárga, stedsnavn i Deatnu/Tana
suohpáš – her: passasje, overgangssted mellom to vann
suolu – øy, holme
suovdnji – beitehull, hull i snøen, som rein har gravd for å kunne beite; også om hull som folk har gravd ved å ta snø til smelting, eller for å finne ly mot uvær
suovka – tett småskog el. vidjekratt ved elv el. bekk (gč. rohtu)
vađđa – åpen slette uten tre, med skog rundt
várri – fjell
vielti – skråning, bakke
vuohppi – kjos, dyp innskjæring i en elvebredd; Vuohppejohka, stedsnavn ved Buolbmát/Polmak
vuomádat – skogland, liksom skogland
vuopmi – skogland (i motsetning til skogløst høyfjell, duottar)
vuovdi – skog
vustolat/ – vuostálat – motbakke, oppoverbakke