Sánit – Eanadagaid namahusat

aláš –  høyde
áđga –  gressbevokst strandflate overfor flomålet
ápmir –  berghammer, avlang haug; Báktápmir, stedsnavn i Deatnu/Tana
ávži –  trang, dyp elvedal med svært bratte sider
badjosat –  (fl) den nære utmarka (i Tanadialekten)
balsa –  (stor) tue
báiki –  sted, hjem
bákti –  berg
bálggis –  sti (om sommeren)
beaski –  passasje (på fjell), sund (som er tørr om vinteren)
bohki –  smalt setd, passasje (mellom vann, elv, fjell)
bohttu –  isolert kratt, liten (gjerne rund) skogdynge
bovdna –  tue, liten myrhaug
bovnnahat –  sted med tuer; (Kr) terreng med mange små myrhauger
buolža –  tverrgående ås, bratt morenerygg, tørr grushøyde
Ceavnnit –  stedsnavn i Deatnu/Tana som betyr: svært ulendt og uveisomt;  uveisomt terreng
čázádat –  vassdrag; Deanučázádat – Tanavassdrag
čearru –  nokså flat og ofte vid høyfjellsstrekning med lite vegetasjon
čielgi –  fjellrygg, høydedrag
čohkka –  fjelltopp, topp
čolpi –  rund topp i terreng
čopma –  haug, topp
čorru –  åsrygg
dardi –  ytterste kant i elvemæl – dearbmi
dearbmi –  bakke, elvemæl
dievvá –  rund haug
doalli –  oversnødd vintervei eller spor
fieski –  område hvor reinflokk har holdt til; rievssatfieski: rypeområde
gáisá –  tind, høyt fjell; Rástegáisá, stedsnavn i Deatnu/Tana
gárggu –  grusbanke, strandbredd
gávva –  her: bukt, (langslutt) sving; johka, geaidnu, várri dahká gáva: elven, veien, fjellet gjør en (langslutt) sving
geaidnu –  vei (i Kautokeino brukes luodda, som i Tanasamisk betyr spor)
geinnodat –  flyttevei, flyttestrøk
gieddi –  eng, voll; Fanasgieddi, stedsnavn i Deatnu
gielas –  lang, smal og høy åsrygg
giettádat –  treløs gress-slette ute i marken; Giettá, stedsnavn i Deatnu
goarddus – –  gordosat –     (fl) sted hvor bl.a. sola varmer godt
gohpi –  dalsenkning, grop, kulp (høl) i elv
gohppi –  bukt, rundformet vik ved sjøen
goivvohat –  grøft
gorsa –  – liten, dyp kløft, smal dal
gorži –  foss; Gorži, stedsnavn i Lákšjohka
guohppi –  gressbevokst grop; Heddeguohppi/Hedeguohppi, stedsnavn i Deatnu
guolbba/ –  guolban –  mo, slette, tørrlendt haug, flat ovenpå; Suveguolbba, stedsnavn i Sirbmá
guotku –  eid, land mellom to vann
guovda –  fuktig gressvokst sted i skogen, gámasuoinguovda: gress-slette i skogen, sted hvor man skjærer sennegress
gurra –  skar, kløft; Hillágurra, stedsnavn i Deatnu
hárji –  ås
jalgadas –  slette, treløs slette
jalggáš –  flatt skogløst terreng
jeaggi –  myr
jiehkki –  isbre
juovva –  ur
láhku –  (Kr) vidstrakt, ikke dyp, treløs senkning på høyfjellet
láhttu –  skiløype
lásis – –  lássá –  slett berg, svaberg; Lássá, stedsnavn ved Guoika i Deatnu
leagádat –  antydning til dalsenkning
leahki –  dal
leakšá –  myrlendt vidstrakt dal, slette
luhppu –  sti, vei, bratt kleiv hvor det foregår ferdsel; Ánddeluhppu, stedsnavn ved Hillágurra.
luodda –  spor, løype, f.eks. spor i snøen (om vinteren), spor i sanden (om sommeren)
luokta –  bukt, vik
luohkká –  bakke, li
maras –  morene, vidstrakt forhøyning i terrenget, bevokst med bjørkeskog; Stuorramaras, stedsnavn i Deatnu
máđđi –  máđit –  (fl)   vei, særlig om vei som har dannet seg selv ved ferdsel (i vest brukes formen máđidja)
meahcci –  utmark, villmark; (P) áidanas meahcci avsidesliggende utmark
mielli –  elvemæl, (bratt) innsjøbredd
mohkki –  krok, sving, bukt
moski –  sted der det ikke går an å komme fram, dal som er stengt i botn
muorra –  vállja/ –  vuovde- –  vállja –  åpning i skog el. kratt
muotki –  eid; Muotkkečopma, stedsnavn ved Fanasgieddi
nannán –  fastland
njárga –  nes, odde
njeašši –  vått terreng
njirran –  skredfar, sted hvor det er gått (stein)skred; bratt ur uten vegetasjon mellom steinene
njoaiddu, –  njoaidu –  svakt hellende li el. skråning
njoaski –  dalsøkk, dalsenkning; Fállenjoaski, stedsnavn ovenfor Fanasgieddi
njunis –  mindre utløper (fra et fjell), framstikkelde fjellfot
njunni –  nese, framende, spiss
oaivi –  hode, fjelltopp
oalgi –  fjell-aksel
oavlluš, –  ovlošat –  (P) fordypning med snøsørpe på land eller is
opmu –  gjørmehull; opmojeaggi svært våt gressmyr med gjørmehuller
raddálat/ –  radde- –  eana –  terrenghelling imot, langslutt motbakke
rahkadas –  veldig tett krattskog, underskog (av selje, rogn, småbjørk), tettere enn rohtu
rádnu –  harestråk, haresti; njoammil ruohttá rádnoráigge haren springer langs stråket (stadieveksling dn – tn)
ráhppát –  ulendt terreng, svært steinet og ujevnt
rámšku, –  rámšu –  svært ujevnt terreng, med humper og fordypninger; rámššas: svært ujevn, med humper og fordypninger (om terreng)
rášša –  høyfjellstrekning uten vegetasjon, dekket av små flate stein
reakčá –  stor flat fjære med leirbunn, utleire
roavvi –  sted der det har vært skogbrann; langt, ikke høyt, skogkledd fjell
roggi –  fordypning, grop, (elve)far; johkaroggi: elvefar
rohči –  innsnevring, sammentrengt parti av elv (med sterk strøm eller med strykdannelse), eller dal
rohtu –  krattskog, (P, Kr.) hovedsakelig av bjørk (gč. suovka)
ruvža –  haug som er smal oventil, det øverste av en skarpskåret bergrygg
sadji –  sted, plass
sárggis –  (P), sárggá –  (Kt) – teig
sátku –  landingsplass, båtstø; Sátku, stedsnavn ved Bildan (på finsk side)
seaibbuš –  utspring på fjell; lang og lav og svaktskrånende utløper fra et fjell
skáidi –  smalt stykke land mellom to innsjøer, fjell, myrer eller elver som løper sammen, åmot
skoahppa –  liten treløs slette i skog forbundet med en større; forlengelse av en myr inn i skogen
skoarru –  fjellkløft, trang fordypning med berg på begge sider; Skoarojohka, stedsnavn ved Hillágurra
skuitu –  åpning, “gate” i skog etter hogst
skurču –  liten kløft, trang dal
skuvgi –  sandet landskap ved elvemunning; Skuvgi, stedsnavn  i Deatnu/Tana
stealli –  terrasse, avsats (i dalside), avsats i elvemæl – dearbmi
suohpa –  overgangssted i elv, grunt sted i elv; Suohpanjárga, stedsnavn i Deatnu/Tana
suohpáš –  her: passasje, overgangssted mellom to vann
suolu –  øy, holme
suovdnji –  beitehull, hull i snøen, som rein har gravd for å kunne beite; også om hull som folk har gravd ved å ta snø til smelting, eller for å finne ly mot uvær
suovka –  tett småskog el. vidjekratt ved elv el. bekk (gč. rohtu)
vađđa –  åpen slette uten tre, med skog rundt
várri –  fjell
vielti –  skråning, bakke
vuohppi –  kjos, dyp innskjæring i en elvebredd; Vuohppejohka, stedsnavn ved Buolbmát/Polmak
vuomádat –  skogland, liksom skogland
vuopmi –  skogland (i motsetning til skogløst høyfjell, duottar)
vuovdi –  skog
vustolat/ –  vuostálat –  motbakke, oppoverbakke