Sátnelistu – ordliste

arvvašit v.  regne (vedvarende, svakt)

áigga, áiga ordentlig, svært stor

áiru s. åre (i båt)

áiroopmir s. håndtak på åre

ákkil s. den forreste del av fisken, like bak hodet, med det fremste finnepar og dets skjelett

ákŋu s. keip (på båt)

álus s. sevje

áŋkor s. kroken på fiskeflue med mange kroker

ásat (ása) s. ripe (på båt)

ávnnjaldat s. agnor, mothake

ávskár s. øsekar (i båt)

badjebealli s. øvre del på fiskegarn

bajábealli s. øvre del av garn

bajus (kt) s. øvre del av garn, not

baskkot s. småmasket garn eller not

bassenmuorra s. stekepinne, spidd

basta s. her: en kort stokk med innhakk i enden, brukt i nođđo-oaggun

basteoaivi s. skjesluk

bahta s. her: notpose

báhraidit v. fosse, bruse (en stund)

báhrrat v. dure, bruse

báinna s. stoffarge

bákŋat v. vake (om fisk); báŋadit: kontinuerlig vake (om fisk); báŋádit: plutselig sprette (om fisk)

bálddis s. kveite

báncarastit v. sprette hit og dit (om fisk)

bánccardit v. her: sprette (fisk i båt)

bárdi s. den bøyde del av kjølen foran og bak på en båt, også elvebåt

bárral=báril=párral s. jernstativ for lysterilden

báska s. liten båt, brukt i vann og på sjøen

beahcet (guolebeahcet) s. hale på fisk, spord

beaitta – beaitaga s. her: uten fangst, uten utbytte; beassa beaitagis: slippe fra beaitta; dušše dat okta fierbmi bázii beaitta: bare det ene garnet ble stående tomt; dat oahppan manai beaitta: den turen ble uten utbytte (uten laks); buođđu lea beaitagis beassan: laksestengselet er sluppet ut av  beaitta, dvs. at det er fanget laks i stengselet; beitot: her: bli uten bytte, fisk

beaŋgir=beaŋgil s. felles stengselsplass for laks i Karasjok-elva ovenfor kirkestedet (som nå er forbudt)

besdat, bessodat s. vidjebånd, bjørkebånd

bihkaš (sg), bihkkašat (pl) s. tyrirot, tyrived (på bárral)

bilda s. her: stillas til å hvelve båten på for vinteren; goalvaholga

boađa s. (laksens) vandrevei (inn i laksestengsel)

boahkkeguolli s. boknet fisk

bohraidit v. hvirvles, fosse

bolot s. drivgarnlenke

boršet v. her: en enkelt gang sprette så vannet sprøyter opp (om laks)

boršut v. vise seg, sprette i vannskorpen (om laks)

buođus s. demning

buzzut=buozzut v. (kr.) vise seg, sprette i vannskorpen (om små fisk)

bužis s. garnvase (etter en liten fisk)

bužistit v. avstedkomme spiss sammenfiltring på småfiskegarn sáibma (om fisk); guolli lea bužistan dán sáimma fisken har filtret sammen det småfiskegarnet i spiss, guolli lea bužistan dan fierpmi

buddet v. ankre, sette synkestein (til not el. garn)

buddu s. synkestein (på garn, not)

buđodit v. sette stengsel på flere steder

buiku s. (kr.) fierbmebuiku=fierbmebužis

buođđu s. stengsel; buođđu lea (guole-)čázis det er så mye vann at stengselet er effektivt («stengslet er i (fisk-)vann»); gáddebuođđu: strandstengsel; giđđabuođđu: vårstengsel; geassebuođđu: sommerstengsel; buođđogeahči: kort laksestengsel uten čuollu, brukes under stor flom; doaris: tverrstengsel i buođđu; joddu: posegarn i stengsel; fierbmi: garn; luosat: stengselsgarn for laks (med større maskevidde);  guvčalbmi: stengselsgarn med minste tillatte maskestørrelse; vuojahat: ledegarn i laksestengsel; čuollu: ledegarn med garn og påler/stolper

buođđun s. stengselsfiske

buođđobivdu s. stengselsfiske

buođđoholga s.  hver av de horisontalt plasserte stenger i laksestengsel

buođđoreŋko=oarjuolgi s. stengselsbukk

buođoal-fierbmi s. tverrstengselsgarn

buovvalit v. ymte om i korthet

cáhkit v. her: stikke seg fram

cáhkkit, cáhkkat v. pese, stønne

ceakkorissi s. stående ris mot buođđoholga

ceaikat v. 1. minke (om fiskefangst) 2. bli mindre flo

ceaikkas a. ceaika attr. minket, av forholdsvis liten utstrekning el. mengde (om flo og om fisk); ceaikačáhci el. ceaikaulli: nippflo/laveste flo (mots. Stuorraulli springflo)

cehkket v. sette en båt på land

cehkodit v. skjære; cehkodit guoli skjære i fisk, i småbiter

cihca s. barkelut

cihcit v. barke (fiskegarn)

cihccat v. farge, barke (fiskegarn)

cihccet v. farge, barke (fiskegarn)

coagis a. grunn (om vann)

coagostit v. synke plutselig (om vannstand)

coahki s. grunne (om vann); lav vannstand i elv; coahkejohka: elv med lav vannstand

coahkulit v. synke fort og litt (om vannstand)

coahkut v. her:  synke, avta, minke (om vannstand)

coazzi a. knipen, gjerrig, karrig; gal deatnu lea coazzi dán jagi min guovdu storelva er da gjerrig mot oss iår (på grunn av dårlig laksefiske)

cohkkot v. bli liggende tørr, i det vannet synker

cohkkohit v. få til å cohkkot; dasa cohkkohii fatnasis der lot han båten sin “falle tørr”

cohkolat s. her: grunne, grunt sted i elv

cuohppa s. fiskekjøtt

časkkis, časkát s. her: avskåret stykke av fisk

čáhceborga s. vannsprut

čákŋat v. her: go i garn (om fisk)

čárvet v. her: “ta” litt, klemme (om fisk); guolli sávru go buolaš čárve fisken blir traustere/fastere når frosten tar den litt; sávrut: bli sávri – traust, fast (om fisk)

čávdut v. dekkes av sandfokk (i elv, f.eks. under doaris)

čávdot v. bli dekket av sandfokk (i elv)

čázádat s. vassdrag

čázet s. skinnstøvvel, vanntett sko

čiđđit v. her: stadig skjære seg til siden, ikke gå beint (om båt)

čiđđálas a. her: om båt: bygget slik at den ikke går beint

čiktamas s. bøtegarn

čiktásit v. bli bøtt (om garn)

čiktin s. garnbøting

čiktingeahpa s. garnnål, bøtenål

čiktit v. her: bøte (garn)

čivttaárpu=čivttasárpu s. bøtetråd

čivttáhat s. sted på fiskegarn hvor det er bøtt

čoalli s. her: uferdig fiskegarn (uten reašmi og, for drivgarnets vedkommende, uten gassačalbmi); čoali mielde gođđit binde garn i l engderetning; vuovssa mielde gođđit binde i dybderetning

čoalus (guolečoalli) s. innvoller på fisk

čoavjefiellu s. nederste bord i båt

čollet v. her: sløye (en enkelt) fisk; čoallut: sløye fisk; čoaluhit: få til å sløye fisk, čolon her: en som er svær til å sløye fisk

čoska s. her: flottør i enden av drivgarn – golgadat

čuldet v. her: sette stengselsstolper

čuoibmi s. båtstake

čuoibmut v. Kt: stake (med båt), P: stikke med staken – čuoibmi ned mellom båten og drivgarnet for å hindre laksen fra å gå imellom der (P: goargŋut stake med båt)

čuohcinsadji s. sted i elv hvor fisk går i garn

čuohcalit v. gå i garn (flere fisk), dittit álge čuohcalit fierbmái smålaks begynte i større mengde å gå i garnet

čuohcit v. her: gå i garn (om fisk)

čuolda s. her: stokk, påle, stolpe (i buođđu)

čuolggu s. brekkstang, spett; (kr.) stang som brukes til å føre fiskegarn under isen med

čuollu s. ledegarn med garn og stolper (i buođđu)

čuolločuolddat (pl.) s. stolpene i čuollu

čuollofierbmi s. ledegarn (i buođđu)

čuomas s. skjell (på fisk)

čuomastit v. rubbe, skrape skjellene av fisk; čuomastit guoli

čuonžá s. gjeldlaks (om høsten)

čuopma s. fiskeskinn

čuovža s. sik

čuozašit v. gå på garn etter hvert og bli hengende fast (om laks)

čuozáhat s. det at fisken går på garn

dáidnádit v. sette flikk (lapp av tre) på en båt

dáidni s. flikk, lapp av tre (på båt)

dealli s. båtstø, en av stokkene som båten trekkes oppå under ilandsetting

deatnofanas=johkafanas s. elvebåt; jávrefanas: innsjøbåt;

mearrafanas: sjøbåt; fanasgárcu: dårlig båt, spottende betegnelse på en dårlig båt

diddi s. liten laks ca. 1-3 kg

dierri s. rusk, smuss, rusk på fiskegarn, smuss på garn og redskaper

dierrut v. tilsmusses, bli belagt med smuss, rusk (om fiskegarn i vannet)

diksu s. hyse

dilljá s. tilje (på båt)

dirkat v. komme lite grann (om fisk i garn eller stengsel) Buorre buođđosadji lea dego ruhta báŋkkus, uhccán váivviin das jámma dirká En god stengselsplass er som penger i banken, med lite umak kaster den stadig litt av seg

divat s. avgift

doahput v. her: bite (om fisk)

doappal=doappaldat s. dubb, flyteholt

doaris s. tverrstengsel

dohppensadji s. plass hvor fisken biter

dohppet s. her: snappe, bite (om fisk)

dolgevuogga s. fiskeflue

duđđut v. tysse på (svakere enn šiggut: (med ord) true noen for å få han/henne til å tie)

duhásteapmi s. lysterfiske; hárset: lysterjern, -gaffel; bárral: jernststiv for lystreilden

duhástit v. lystre, fiske med lyster

dulvi s. flom, høy vannstand

dumsofierbmi = dumsos fierbmi s. fiskegarn av for tykt garn

duohpalit v. her: hale inn fort (om fiskegarn)

duohpat v. her: duohpat guoli fatnasii hale fisken inn i båten

duollat a. stødig (om båt)

duorbut v. plaske med čuoibmi så fisken går i garnet, skremme fisken i garnet duorbut guliid fierbmái jage fisk inn i garnet

duorgu s. fiskesnøre, snøre

duorrat v. klinke (f.eks i båtbygging)

duovvi s. holaks, rognlaks

durbbon s. stokk, el. stake til å skremme fisk med; Kr.: en som er ivrig med å skremme fisken i garnet

dušát v. gneldre

dutkkus s. avhandling

duvdilit v. støte litt eller kort tid (garn, båt)

duvddašit v. skyve, støtte flere ganger

earti s. helling, skråning på bunnen av elv eller innsjø

fárfu s. hempe, ring (i fiskestang)

fárpi s. sted å dra not på

fávleoalgi=davveoalgi s. den ytre garnvegg av joddu, motsatt gáddeoalgi

fávllidit v. bygge (laksestengsel) lenger ut fra land, fra stranden

fidnu s. gjøremål, foretagende

fierbmi s. garn

fierpmástit v. bruke garn, fiske med garn

finddar s. flyndre

fiŋgut v. sprelle, dingle

fierbmeholga s. stang til å henge fiskegarn på

gaikkehit v. her: plutselig rykke til i snøret (om fisk)

galba s. her: skjold

galjat s. stormasket garn

galjot s. stormasket garn

garggu njálmmiid ad. som skriker etter mat; dagai iežas garggu njálmmiid bragte seg i den stilling at munnen skrek etter mat

gavrasaddat v. bukte seg, vri seg (om laks)

gavret v. svinge seg (i annen retning, om laks)

gábbálastit v. legge seg på hell (om båt, slede)

gáddeoalgi s. den indre, kortere garnvegg av joddu, motsatt fávleoalgi

gáhcci, gáhces a. karrig, fiskefattig; gáhces jávri fiskefattig innsjø

gáhccut v bli fiskefattig (om fiskevann)

gáidnu s. tau (til båt, not)

gáivvastit v. en gang gripe eller gjøre en bevegelse

gárbbis, gárbá s. liten elvebåt

gárcu s. dårlig båt

gárgadas s. her: lang rad av garnmasker som henger sammen

geahpa s. garnnål, skyttel

gealli s. trekloss (for not)

geanis s. skjøt mellom to fiskegarn

gearsi s. her: oppflasset ende på båtstake – čuoibmi

geassáduvvat v. surne av sommervarmen (om fisk)

geassebuođđu s. sommerstengsel, stengsel som også kan brukes ved laveste vannstand

geassit v. her: trekke, få (om fisk); gesii ollu guliid fikk mye fisk

geatni s. sammenføyning (garn)

geatnit v. sammenbinde (to el. flere fiskegarn) i lenke

geavzi s. båt som har lett for å vri seg skakk; Kr.: fiskekrok som beveger seg på en uheldig måte i vannet

gehlá s. trekloss (til not)

gehlát v. dra not (med notspill)

giđđabáttačáhci s. flomvann om våren

giđđabuođđu s. vårstengsel

giehtabáddi s. armband

gielas s. her: båtkjøl

gikta s. synkestein (til fiskegarn)

giktadit v. sette synkesteiner (på fiskegarn)

giktet v. sette synkesteiner (på fiskegarn)

gillásuhttit v. koke el. steke (på panne el. spidd) ganske lett (obj. fisk kjøtt som nesten er spiselig som spekefisk el. spekekjøtt)

goadjin s. hannlaks

goalvaholga s. stillas til å hvelve båten på for vinteren; bilda

goaŋku s. stokk til å henge gryte eller kjele på over åpen ild

goapmageađgi s. stein som har utoverhengende kant

goarat s. tynn stokk (som enden av stengselsgarnet er tredd på), garnstokk i stengsel

goardit v. varme, steke litt (uten bruk av panne); goardit guoli steke fisk

goargŋut v. her: stake oppover elv (om båt); dákko ii beasa goarkŋu her kommer man ikke fram stakende

goarvvet s. flå på fiskegarn (av sammenrullet never)

goasteguolli s. surfisk

gođđoguolli s. gytende fisk, fisk i gytetiden

gođđosadji s. gyteplass

goikeguolli s. tørrfisk

goldda s. drivgarnlenke (til driv- og draggarnfiske)

goldin s. driv- og draggarnfiske

goldit v. fiske med goldda og oazis

golgadat s. drivgarn

golgadeapmi s. drivgarnsfiske

golgadit v. fiske med drivgarn

golggirdit v. plaske

golvet v. hvelve båten for vinteren på goalveholga el. bilda

govddohat s. flottør

govdet v. her: stige til overflaten, heve seg i vann (om fisk); luossa govdii laksen kom opp i vannskorpen; luossa govdii dan fierpmi badjel laksen hevet seg opp over det garnet

gudjor s. sjø-ørret som har overvintret i elven

guhkedastit v. her: forlenge fort (om drivgarn)

gulmmet=ruovdegulmmet s. stikling, stingsild

guoksa s. melke (hos gytefisk)

guoláiduvvat v. bli fiskerike(re)

guolástusgoddi s. fiskelag, fiskesone

guoleheapme a. fiskefattig, fisketom

guolehuvvat v. bli fiskefattig, fisketom

guolladat s. lite trestykke som garnmaskene bindes over

guolleátnal s. trang til fisk; átnal trang til mat el. drikke

guollebealli s. en halv laks (flekket)

guollebivdi s. fisker

guollebivdu s. fiskeri

guollebuvri s. fiskebu

guolleipmil s. fiskeseide (i samisk mytologi)

guollemuorra s. fiskespade (til å ta opp fisk med i gryte)

guolle-njaddit v. smake av fisk (f.eks. om kjøttsuppe)

guolli s. fisk, guolli galgá bistit suddásis suddásii fisken (dvs. laksen) skal vare fra elva er åpen til den åpner seg igjen (sier man i Tanadalen); gođđoguolli: gytefisk; goikeguolli: tørrfisk: jávreguolli: fjellvannsfisk; mearaguolli: saltvannsfisk; sáivaguolli: ferskvannsfisk; spihkeguolli: spekefisk; vuoššanguolli: kokefisk; guollebivdi: fisker; guollebivdu: fiskeri; guollebealli: en halv fisk (flekket); guollelihtti: fiskkjørel; guollemuorra: fiskespø; guolleoaivádat: fiskstim; guolebeahcet: fiskespord; guolečalbmi: fiskeøye; guolečoalli (čoalus): innvoller på fisk; guolečuopma=čuopma: fiskeskinn; guoledákti: fiskebein, guoleliepma: fiskekraft; guolevuodja: tran

guorbbas a. guorba attr.: som gir dårlig utbytte (elv, fiskevann)

guorrat v. her: følge ledegarn (om laks)

gurgalit v. her: kaste ut, strekke ut (garn i buođđu, f.eks. strekke ut čuollu)

guržet v. bringe uhell over (fiske- el. fangstredskap)

guskalit v. skjøte til i en ende; guskalit joddu vuolleliidda flytte stengselsgarnet lenger nedover i strømretningen, idet man med et stykke garn eller ris fyller ut åpningen mellom doaris og joddu

guv-čalbmi s. stengselsgarn med minste tillatte maskestørrelse

guvžá s. sjøørret

hahpaštuddat v. snappe etter pusten

háhká, vuskkon s. uer

hárččet s. gaffelformet bjørkgrein som bindes fast til soaját (de to mindre føttene) på bukk i laksestengsel, slik at oarjuolbahta (den tykkeste av de tre føttene på bukken, den som står nedover i strømretningen) kommer innerst inn mellom de to greinene (oppå hárččet legges tverrtrær, og oppå der tyngde til å støtte bukken)

hárset s. lysterjern

háškkagit v. rives i stykker og ødelegges (om fiskegarn, klær)

háškkas a. istykkerevet og ødelagt (om fiskegarn, klær)

hávddardit v. virvle (om sand i elv)

hávga s. gjedde.

heakkadit v. her: få liv, dvs. laks (i stengsel)

hivlut v. bli tynn (om fiskegarnstråd), bli tynntrådet (om fiskegarn)

holga s. bjelke, stang

jávreguolli s. fjellvannsfisk

joddu s. posegarn, garn i laksestengsel

joddobuođđu s. stengsel med posegarn

joddosadji s. posegarnsplass

johtuluossa (johtuguolli) s. laks som er såpass stor at den oppnår full pris

juoŋas s. garn som er satt under isen

juoŋasfierbmi s. garn som skal eller kan settes under isen

juoŋassoabbi s. stav til å føre garn med under isen

juoŋastit v. fiske med garn under isen

jurbolas a. ustø (om båt)

kávval s. glasskavl

koarka s. kork

ladju s. bly

láddet v. lande, legge til lands

láibmat v. legge seg mer eller mindre flat i vannet (om fiskegarn og not)

lánas a. her: surnet (om fisk)

lánastuvvat v. surne (om fisk og kjøtt)

liehkku s. her: bakstykke på båt

liehppi s. klepp, krok til å huke fisk med

lieksa s. stor synkestein som holder enden av nerkanten av stengselsgarnets gádde-oalgi på plass

linddor s. liten hann-laks

loahkka s. brosme

lokkastit v. flekke, flenge, flå litt (om never)

luddet v. snitte (f.eks. om laks)

luŋka s. lang fjøl i bunnen av elvebåten

luoitin s. nedgang; jogaid luoitin det at elvene går opp (om våren); giđđačáziid luoitin áigi den tid da vårflommen løsner

luoitit v. her: gå nedover i elven (om fisk); vuorru luoitá giđđat merrii vinterstøingen går ned i sjøen om våren

luokčut v. bykse

luopposguolli s. usaltet el. saltet frosset ferskvannsfisk (fisket sent på høsten)

luosat s. stengselsgarn for laks (med større maskevidde)

luosjuolgi s. laks på ca. 3-6 kg

luossa s. laks (særlig når den er fullvoksen); diddi: liten laks, opptil  

3 kg; linddor:  liten hann-laks, litt større enn diddi.; luosjuolgi: laks på ca. 3–6 kg; duovvi: hunnlaks, rognlaks; goadjin: stor hannlaks; čuonžá: feit laks som hverken har rogn – meađđen eller melke – guoksa, går opp i elva om høsten; vuorru: vinterstøing, laks som står i elva vinteren over; šoaran: gjeldlaks som har overvintret i elva; guvžá: sjøørret; gudjor: sjøørret som har overvintret i elva; valas: sjørøye

luossafierbmi s. laksegarn

luossafitnet s. laksefangst

luossaguolli s. laks av hvilken som helst størrelse

luossanjealjadas s. fjerdedelen av en (flekket) laks

luossaveajet s. lakseyngel

luossái a. lakserik (om elv)

luovdádit v. sette flåer (på garn el. not)

luovdi s. garn- eller notflå; bahtaluovdi flytholt (til garn, not)

luovddis s. emne til garn- eller notflå

luovvegeađgi s. stein lagt oppå luovvi for å hindre oarjuolgi fra å flyte opp

luovvemuorra -muorat s. se nedenfor  

luovvi s. her: den oppbygning på en oarjuolgi i et laksestengsel som består av hárččet og noen trespiler eller bordbiter -luovvemuorat – som er lagt oppå den horisontalt anbragte hárččet

luvdet v. sette flåer (på garn el. not)

maŋŋálas=maŋŋálasjoddu s. garn i laksestengsel som står lenger ned

maŋŋedilljá s. den bakerste tilje i båt

meađđen s. rogn

mealli s. styreåre

mearaguolli s. saltvannsfisk

meardi s. teine, ruse

meardebuođđu s. stengsel med teine/ruse (nå forbudt i Deatnu)

messetrulla s. messingsnelle

mihttofierbmi s. fiskegarn hvor maskevidden ikke er under lovbestemt minimum

moardda s. skyting, forbindelsen mellom reašmi (tauet) og garnet eller nota slik at garnet eller nota står forholdsvis stramt i vannet; gittamoardda, luovosmoardda= sándilmoardda

moarddaárpu s. skytetråd, tråden som man fester reašmi (tauet) med

moarddašit v. skyte garn, holde på med å skyte garn

moardit v. skyte garn

moksin s. maskerad (på fiskegarn)

muorravuogga s. wobbler (fiskesluk av tre)

muováskit v. bli surtluktende innvendig (om fisk. kjøtt, ost)

muovis a. surtluktende innvendig (om fisk, kjøtt, ost)

nađđa s. skaft

náhpol s. propp, nugle (til båt)

niehkki s. nederste del av bakhodet

nivkkodit v. kontinuerlig smårykke (om fisk); nivkkádit: plutselig smårykke (f.eks. om småfisk som er fast på kroken); nivkalit: én gang smårykke (mer ettertrykkelig enn nivkkádit); nivkut: smårykke i tømme el. snøre (om fisk)

njabirdit (njavirdit) v. gli ut, gli vekk

njađis s. bind. sammenføyning, snøring

njahppasis ad. at fiskekroken er rykket fast (i fisken)

njahppasit v. nappes, rykkes fast (om fiskekrok)

njallestit v. få vannstand i elv til å stige litt

njallet v. få vannstand i elv til å stige; dál gal njallii deanu go arvvii nu guhká 

njalppehit v. miste taket, glippe

njaŋggofierbmi s. stågarn

njaskut v. her: ta agnet av kroken uten å bite (om fisk som er subj.)

njáđđi a. her: lav, ikke dyp nok (om båt)

njáhká s. lake

njivllihit v. fare fort, ile (uten å berøre noe eller la seg stanse)

njivlut v. slimes til, få slimaktig belegg (f.eks. garn i elv)

njohcu=guollenjohcu s. fiskesnare (til å fange småfisk med)

njuobahat s. nottrekksted

njuohcat v. bli bløt (om fisk)

njuolastit v. pile

njuovu, njuvvo s. slim på fisk; dat guolli lea nu njuovu den fisken er det så mye slim på; njuovoguolli: fisk som er sleip på grunn av slimet på den

njuovonaga tilsølt med fiskeslim

njuozas a. bløt (om fisk)

njuozat s. bløt fisk  (fisk som har ligget lenge)

noastit v. her: trekke not på land

nođđo-oaggun s. laksefiske med trekloss, brukes lite i dag

nođđu s. her: trekloss (eller annet som kan flyte) brukt til å vikle laksesnøret opp på, når man ikke har stang med snelle

nordadit v. her: slå seg mot garnet en gang (om laks)

nuohttegáidnu s. nottau

nuohtti s. not

nuohttun s. notfiske

nuorbat v. sige

oaggun s. stang- eller dorgefiske

oaggunsadji s. stangfiskeplass

oaggut v. fiske med stang, dorge; oakkastit: fiske litt med stang, dorge litt; oakkostit: fiske litt med stang, dorge litt; begynne å fiske med stang, begynne å dorge; oaggugoahtit: begynne å fiske med stang, begynne å dorge; oaggulit: fiske fort med stang, dorge fort; okkodit: kontinuerlig, vedvarende fiske med stang, dorge; oakkuhit: få noen til å oaggut, f.eks. sette eller hjelpe et barn til å oaggut; være skysskar for en stangfisker som fisker fra båt; også ironisk, hvor objektet er en eller flere personer som ror vel og lenge uten å få fisk

oahppat v. her: se etter utbytte (i garn)

oahpadit v. flere ganger se til garn

oaivádat, guolleoaivádat s. fiskestim

oakkastit v. fiske med stang, dorge (en liten stund)

oalgebáddi s. tau som holder gáddeoalgi på plass (er festet til en påle som kalles oalgebátčuolda)

oalgebátčuolda s. påle som oalgebáddi er festet til

oalgejotluossa s. laks som holder seg i en bielv (er slankere enn  annen laks, og ikke så blank)

oalgi=gáddeoalgi

oalli=oallefávli s. her: dypål i elv

oarjuolgi, reŋko s. bukk i laksestengsel; soadjá s. her: fot på bukk – oarjuolgi i laksestengsel

oazis s. stengsel (med garn eller ris over elv)

oazistit v. sette stengsel (med garn el. ris over elv)

oggolas a. ivrig å fiske

okkon s. ivrig fisker

ravget v. her: én gang rykke, slite (om fisk som rykker, napper sterkt, i snøret)

ravgut v. her: flere ganger rykke, slite (om fisk som rykker, napper sterkt, i snøret)

ráddi s. glo, brennende eller forkullet vedskie

rággeluossa s. tørrlaks, lakserekling, laks som er behandlet på samme måte som rekling

rágget v. skjære (laks) opp i strimler og henge opp til tørking; rágge dal dan luosa skjær nå den laksen opp i strimler og heng den opp til tørking

rággi s. strimmel, lang strimmel av laks skåret ut for å tørkes

rággu s. båtspant

rákkas s. sovedekke

rákkis a. her: laksesnelle som går trangt el. tungt

rámpa, muorrarámpa s. haug med (brenne)ved

rámpet v. samle sammen i en haug (f.eks. trær)

reaská s. lagesild (finnes i Buolbmátjávri/Polmakvann)

reašmi s. tau i overkanten av fiskegarn og not (på not og stengselsgarn også i underkanten)

reaššan=reašmi

reavvat v. her: ødelegge (utsiktene til fiskelykke); skremme (fisk)

rivja s. den største garnflå eller notflå på fiskenot

roahkan s. klepp

roahkastit v. krøke (f.eks laks)

roaškalit v. her: gjøre en svær fangst (f.eks om en som får stor laks, obj. laksen); son roaškalii stuorra goadjima

ropmu s. nest øverste sidebord på en elvebåt

rudni s. ishull, vasshull eller hull for fisking

ruhmut s.  (P) båt av klosset fasong, for dyp og bred

rulla s. snelle

ruohčat v. knake

ruohtastit v. her: sette av sted (om laks)

ruoivát  (pl) s. hamp

ruotkkuš s. tre eller busk som er halvt eller helt rykket opp av jorda

ruovda s. her: sidestykket av en båt

ruhpa s. bunnfall av tran

rutnat v. her: gi rumlende lyd; om fisk, når det høres en rumlende lyd i tarmene på den, mens den ennå lever, eller især etterat den er drept; anses som tegn på at det blir mer fisk å få

ruvdii a. høybordet, dyp (om båt)

sággat, sákkadit v. her: stake (i båt) svært, energisk (jamfør goargŋut)

sáibma s. finmasket garn, småfiskgarn

sáiganit v. her: rives i stykker (om garn)

sáiset v. danne seg isbråte (i elv), danne isbråte

sáissa s. isbråte

sáiva s. ferskvann, kildeinnsjø

sáivaguolli s. ferskvannsfisk

sándil s. stormasker i fellingen av fiskegarn (ved at hver fellingsmaske tar opp flere garnmasker)

sátnja s. gammelt og utslitt fiskegarn, gammel garnfille, garn el. not uten tau i overkanten av fiskegarn

seagan s. innretning av stolper eller bukker med tett risfyll, anbrakt ovenfor laksestengsel, forat strømmen ikke skal være for sterk så den generer eller hvirvler opp sanden (nå forbudt)

seaivvas s. gjerdestolpe

seahkut v. her: ha ekstrabelegg av ris eller bjørk på laksestengsel, lage særskilt seagan ved laksestengsel (som nå er forbudt)

sierahaddat v. her: følge etter vuogga (om fisk)

sierrán s. hver av de tettsatte tynne furu- el. bjørkestammer (med rotenden ned) som tidligere ble brukt i laksestengsel istedenfor ris

siessi s. rorrom (i båt)

sildi, sallit s. sild

silkeguolli s. Phantom-sluk, sluk med farve og prikker (som ble brukt før krigen, innført av engelske “lakselorder”)

sinča s. bakerste del av en halvflekket laks

sivli s. den enden av utsatt not el. drivgarn som er nærmest land eller nærmest båten

skávžžet s. fjølbit oppe ved stavnen på elvebåt (for at det skal bli pen sving mellom stavnen og båtkanten)

skohtas s. skott (i båt)

skuvri, skuvrin s. hodet på fisken, uten underkjeven

smiehcat v. gi knasende, knakende lyd

smiergit v. knase, knurpe

soadjá s. her: fot på bukk i laksestengsel

soallut v. pirke

soandi s. møkk

soarpa s. skum

soarvi s. tørrfuru

soavvil ((Kr) hárri) s. harr

sođagit v. her: bli fillet (om fiskegarn)

sođas a. her: fillet (om fiskegarn)

sohti, s. her: gammelt og slitt fiskegarn

soiddas a. svak, tynn (om drikk)

solgi s. her: forhøyning langs etter (på skjesluk)

spihkeguolli s. spekefisk

spihkeluossa s. spekelaks

spoahkkit v. smelle, banke

stággu s. her: fiskestang

stávdni s. stavn på båt

stovet v. klare å, være i stand, dan guoikka gal ii stove fatnasiin johtit det stryket klarer man ikke å ferdes i med båt

sturggihit v. brake plutselig el. en gang

stužihit v. plaske el. skvulpe til plutselig el. en gang

sugadit v. her: ro kontinuerlig frem og tilbake

sugastit v. ro el. dorge litt el. en kort periode

suhkalit v. begynne å ro, ro litt

suhkat v. ro

suhkki s. roer

suokkagit v. her: gå fullstendig i stykker (om fiskegarn)

suillodeai=suillodeaddji gyngende

suohčat v. sige

suohpput v. her: sette garn

suonjar s. lysstråle

suorbmi=suonjir s. felt tre eller tre på rot som brukes til å henge ting på (f.eks. fiskegarn e.l.)

suorit s. her: stangholder (gaffelformet trestykke som holder oppe fiskestangen i båt)

suovasluossa s. røkelaks

suovdi s. gjelle på fisk

suovganit v. bli svært slitt (p.g.a. langvarig bruk, om garn)

suvli s. smakstilsetning

šárrat v. her: gi småskranglende lyd (om småstein under båt som trekkes)

šlihtá s. båt som er lekk (især om en dårlig, gammel båt)

šlinzi=šlinzeguolli s. bløt og skjemt fisk

šlinzzagit v. bli šlinzzas

šlinzzas a. bløt og skjemt (om fisk)

šlivgu s. stangfisker

šlivgut v. kaste med flue el. angel

šluppot s. klubbe

šoaran s. vinterstøing (gjeldlaks som har overvintret i elva)

šuvgil a. her: hurtig, lett (om båt)

uštit v. dorge (sei)

valas s. sjørøye

vavdat v. her: bli hengende fast (om drivgarn under drivingen)

vavddas s. noe garnet setter seg fast i (under drivgarnfiske)

váccus s. hver av de to plasser i elvebåten hvor stakerne står (ovdaváccus, maŋŋeváccus)

váibadit v. trøtte (f.eks. laks)

váhku s. det seige belegg man får på fingrene når man spiser fisk, fiskesø (vann man har kokt fisk i)

válga ((P) čuolggu) s. (kt) stang med hake eller krok i enden som brukes til å føre fiskegarn under isen med

várpi s. varp, notvarp

veaikebaste s. kobbersluk

veajet, luossaveajet s. yngel, (lakseyngel)

veaksi s. finne, fiskefinne, goike vevssiid vuodjat svømme med ryggfinnene opp av vannet

vealorissi s. liggende ris i laksestengsel

viegahit v.  her: springe etter (for å innhente); viegahit luosa springe etter en laks som er kommet på grunt vann

viergu s. snuer på fiskesnøre

vievgŋa s. stein, kubbe o.l. som fiskegarn kan sette seg fast i (i elv)

vievgŋadit v. drive fast garn, sette seg fast med garn under fiske

vievgŋat v. drive fast med garn

vilddus  a. her: stri (om strøm)

villi s. opprettstående stang i laksestengsel (i holgabuođđu, stengsel med lange, horisontalt anbrakte stenger til støtte for risbelegget, vanligvis 4-5 slike stenger opp mot hver holga)

vudneš a. vudnešis attr. som alltid har fiskelykke, jaktlykke; alltid heldig, diet luossabivdi lea vudneš denne laksefiskeren har alltid fiskelykke

vuodna – vuotna (stadieveksling dn – tn) s.  hell, lykke, (vuotna – vuona  stadieveksling tn – n: fjord)

vuogga s. krokredskap, fiskekrok

vuoggabivdu s. fiske med krokredskap

vuohčut v. her: «skyte» fett; buoiddes guolli vuohču vuoja go vuššo en fet fisk skyter fett når den kokes

vuohppástit v. i hast ro båten baklengst

vuohppát v. ro båten baklengs

vuojahat s. ledegarn i laksestengsel

vuoksa s. dybde på garn

vuollebealli s. underdel, nedre del av garn

vuorda s. mer enn alminnelig sterk saltlake

vuordaguolli s. altfor salt fisk

vuordamálli s. altfor salt suppe

vuorru s. vinterstøing

vuoskku, vuskkon s. abbor, uer