Fanas lea oktasašsámi sátni ja lea eamiboares sátni, man sáhttá guorrat gitta eami-sámi-suoma áigodahkii (3000-4000 ovdal Kristusa riegádeami). Dološ mearrasámi fatnasat ledje duddjojuvvon náhkiiguin. Fatnasa duddjonávnnasin ledje ee. morššanáhkit, gottesuonat ja veattit. Maiddái Kárášjogas leat duddjon soames náhkkefatnasa 1800-logus. Dat ledje dahkkon burrunáhkis.
Sis-Sámis lei dábálaš geavahit muorrafatnasiid.
deatnofanas – deanufanas s. elvebåt fra Deatnu/Tana
áiru s. åre i båt
áiroopmir s. håndtak på åre
ákŋu s. keip (på båt)
ása – ásat s. ripe (på båt)
ávskár s. øsekar
bárdi s. den bøyde del av kjølen foran og bak på en båt (Kr bare foran);
bárderuovdi s. jernbeslag på bárdi
čoavjefiellu s. nederste bord i båt
čuoibmi s. båtstake; (P) diehpas a. oppflasset ende på båtstake; (P, Kr) gearsi s. her: oppflasset ende på båtstake – čuoibmi; navka s. her (P, Kr): slitt, avstumpet båtstake
dealli s. båtstø, en av stokkene som båten trekkes oppå under ilandsetting
dilljá s. tilje på båt; ovdadilljá s. fortilje i båt; maŋŋedilljá s. den bakerste tilje i båt
gáidnu s. tau til båt
gielas s. båtkjøl
liehkku s. bakstykke på båt
loahtta s. (P): den nedre, krumme del av stavn (forstavn el. akterstavn) på elvebåt
luŋka s. lang fjøl i bunnen av elvebåten
mealli s. styreåre i båt
náhpol s. propp, nugle til båt
-láiddat båt som har så og så mange sidebord (to el. tre);
golmma-láiddat som har tre sidebord (omtrent jevnbrede istedenfor ása – ásat esing, ripe på båt)
rággu s. båtspant
ropmu s. nest øverste sidebord på båt
ruovda s. sidestykke av en båt
skávžžet s. fjølbit oppe ved stavnen på elvebåt (for at det skal bli pen sving mellom stavnen og båtkanten)
siessi s. rorrom i båt, ovdasiessi, maŋŋesiessi
skohtta s. skott i båt
stávdni s. stavn på båt
váccus s. hver av de to plasser i elvebåten hvor stakerne står:
ovdaváccus og maŋŋeváccus
báska s. liten båt, jolle, «kjeks», brukt i vann og på sjøen
čiđđálas a. čiđđálas fanas båt som ikke går beint; čiđđit v. dás/her: båt som stadig vil skjære seg til siden, ikke gå beint; diet fanas čiđđá
duollat a. duolladis attr. stødig (om båt) duolladis fanas båt som er stødig (mots. jurbolas)
fanas-skeavži s. båt laget av for tynt materiale
fievru, fievrofanas s. her (P, Kr): fraktebåt
Fievru – fanasfievru. Fatnasa oamasteaddji lea leamaš Ántt-Erkke Niljas – Nils August Eriksen, Buolbmát.
Fievru – fraktebåt. Båten har tilhørt Nils August Eriksen, Buolbmát/Polmak. Govva/foto:
gárbbis – gárbá s. liten elvebåt
gárcu – fanasgárcu s. dårlig båt, spottende betegnelse på en dårlig båt
gehpot s. (P) båt som er lett å stake
geavzi s. båt som har lett for å vri seg skakk
gumšu s. (P) bred og klumpet båt
jávrefanas s. innsjøbåt
jurbolas a. ustø; fanas lea jurbolas båten er ustø (motsatt duollat – stødig)
mearrafanas s. sjøbåt
njáđđi a. njáđes attr. her (P, Kr): fanas lea njáđđi båten er lav, ikke dyp nok
rohčat a. rohččes attr. fanas lea rohčat båten er lang, høy og smal
ruhmut s. (P) båt av klosset fasong, for dyp og bred
ruvdii a. ruvdes attr. dás/her (P, Kr): fanas lea ruvdii båten er høybordet, dyp
šlihtá s. båt som er gammel og lekk
vuojus a. vuojus fanas båt som flyter dårlig, som ligger lavt i vannet, som stikker dypt i vannet
fanasdoarvi s. 1) så mye som en båt tar av last el. folk; 2) så mye som behøves til å lage en båt; dás leat ávdnasat fanasdoarvvi
fárbmi s. dás/her (P, Kr): båtlass som ruver svært; fárbmefanas båt som er lastet med noe som ruver svært
goalva s. båthvelv; goalvaholga s. stillas til å hvelve båten på for vinteren; bilda; golvet v. hvelve båten for vinteren på goalveholga el. bilda; golvet fatnasa dálvái Eará sánit ja dajaldagat fatnasa birra
ahcit v. flø; dás/her: (Kr) lekke svært (om båt); fanas ahcá garrasit båten lekker svært
álbmasit v. flyte inn over kanten (f.eks. vann inn i båten); álbmut: v. (P) slå inn i båten; čáhci álmmui fatnasa sisa vannet slo inn i båten
bahkašuvvat v. bli klemt, bli sittende fast (i); fanas bahkašuvai geađgegaskii båten ble sittende fast mellom to steiner
belos – belosii adv. dás/her (P, Kr): ikke beint, ikke midt i båten; ale čohkán belosii! sett deg ikke for mye til den ene side! (i båten)
bentet v. dás/her (P, Kr): rette noe som står skjevt (båt); bente fatnasa mii lea állut rett opp båten som står skjevt
bihkkadit v. dás/her: tjære, tjærebre; bihkkadit fatnasa tjære båten;
bihkka s. tjære
biskkihit v. dás/her (P, Kr): komme litt vann i båten; ii biskkihan ge dan fatnasii det kom ikke en dråpe vann i den båten
cehkket v. sette en båt på land; cehkket fatnasa sette båt på land
cohkkot v. bli liggende tørr, i det vannet synker; fanas cohkkui båten ble liggende tørr; cohkkohit v. få til å cohkkot; dasa cohkkohii fatnasis der lot han båten sin “falle tørr”
cuilit v. (Kr) gå svært fort (om båt)
cuilut v. dás/her (P, Kr): fanas cuilu báruid alde båten vugges opp og ned (om båt på bølgene)
čeassat v. dás/her: fanas čeasai goikásii gaskkamuddui båten seg halvveis opp på land
čuoibmut v. (P) stikke med staken – čuoibmi ned mellom båten og drivgarnet – golgadat for å hindre laksen fra å gå imellom der; (P) goargŋut v. stake med båt; (Kt) čuoibmut v. stake med båt
dáidnádit v. sette flikk (lapp av tre) på en båt; dáidni s. flikk, lapp av tre (på båt)
dokŋat v. her: tetne ved å ligge i vann og trutne (om båt); fanas lazii dego silli ovdal go doŋai båten lakk som en sil før den trutnet;
lahcit v. her (P, Kr): lekke ganske ubetydelig (om båt)
dollet v. dás/her: ta et åretak eller to; dolle dal (fatnasa), vai njuolgá fierbmi ta nå et åretak eller to, forat garnet kan strekkes ut
duorrat v. her: klinke (f.eks i båtbygging)
fierrut v. her (P): bringe noe som flyter til å skrape el. gnisse mot noe; biegga fierru fatnasa geđggiid vuostá vinden bringer båten til å skrape mot steinene
gakcut v. dás/her (P, Kr): klatre, klyve; raža gakcut fatnasiin guoikka bajás stake med båt med besvær oppover i stryk
gavžat v. dás/her (P): gal jo gavžá – suhká lossadit ror veldig tungt
gábbálastit: her: legge seg på hell, skrå (om båt)
gáddánit v. her: komme nærmere land med båt (når man er ute på elv)
goargŋut v. her: stake oppover elv (om båt); dákko ii beasa goarkŋu her kommer man ikke fram stakende; gorgŋet v. her: stake én gang el. et kort stykke, ta et tak med båtstaken – čuoibmi
gopmánit v. dás/her: kantre, velte; fanas gopmánii daid alla báruid siste båten kantret i de høye bølgene
gumššagit v. (P) bli bred og kluntet, klumpet (om båt)
healbadit v. dás/her (P): dat healbadii mu fatnasa bajábeallái Geavgŋá han ble skyld i at båten min ble liggende ovenfor Storfossen
jorggihit v. dás/her (P, Kr): snu, gjøre en vending, dreie av; oanehis fanas jorggiha sakka johtilabbot go guhkes fanas en kort båt snur mye fortere enn en lang båt
láddedit v. dás/her: legge til lands med båt (og senere fortsette reisen); das láddedeimmet ja jotkkiimet matkki dalá maŋŋá der la vi til lands (og fortsatte senere reisen); láddet v. her: lande, legge til lands med båt; dasa láddiimet der la vi til lands
lávgat v. her: føye tett sammen, felle sammen båtbord
lođas – lođđasa s. (P) stripe i vannskorpen etter en båt
luoskkagit v. her: bli skrøpelig (om båt); lusket v. her (P, Kr): gjøre båt skrøpelig ved uvøren behandling
meallut v. drive båten fram ved hjelp av styreåren – mealli; øke båtens fart ved hjelp av styreåren
mohkki s. dás/her (P): earán, mohkki ærend; suhkat mohki mielde ro når man har ærend
navddis adv. tungt, besværlig (å ro, stake, når det er vind); ii oro leamen garra biegga, muhto lea datte nu navddis suhkat det synes ikke å være sterk vind, men allikevel er det så tungt å ro
nuorbat v. såvidt komme seg fram (f.eks. om langsomme stakere), sige (især om båt)
rohttet v. Hánsa rohttii fatnasa goikásii Hans trakk båten opp på land (gč. cehkket)
sažan s. (P) guhkes čuoibmi lang båtstake
sággat, sákkadit v. her: stake (i båt) svært, energisk (jamfør goargŋut)
stovet v. dás/her (P, Kr): klare, være i stand; dan guoikka gal ii stove fatnasiin johtit det stryket klarer man ikke å ferdes i med båt
suhkat v. ro; sugastit v. ro eller dorge litt eller en kort periode; suhkalit begynne å ro, ro litt; suhkkát v. begynne å ro; sugadit v. her: ro kontinuerlig frem og tilbake; sugahit v. bringe noen til å ro (også om en roende som søker å komme unna en som kommer roende etter han); ha til å ro, la ro, ro etter for å innhente;
suhkalahttit v. bringe noen til å ro avsted; suhkki s. roer
suohčat v. dás/her: sige; fanas suohčá buorebut go deattus lea båten siger bedre, når den er lastet
šárrat v. dás/her: gi småskranglende lyd (om småstein under båt som trekkes på land); guolásteaddji cehkkii fatnasa mii šárai fiskeren trakk på land båten som ga småskrangende lyd
veajihit v. dás/her: balansere med (for ikke å miste likevekten), greie å; (P) veajihin fatnasa njuolga, go ieš njuikejin ravdda ala jeg fikk båten på rett kjøl igjen ved at jeg selv hoppet opp på kanten
vehkosii adv. av all makt, av alle krefter; her: om roing, staking; vehkosii sugai rodde av alle krefter
vuohppástit v. i hast ro båten baklengs; vuohppás vai olahan roahkastit luosa ro i hast baklengs så jeg rekker å krøke laksen; vuohppát v. ro båten baklengs