álddagas s. lyn, lynild; álddagastit v. lyne

arvi s. regn; arvebalva s. regnsky; arvečalbmi s. regndråpe; arvedálki s. regnvær; arvedávgi s. regnbue; arveoakti s. regnskur; (P) lávdaarvi s. regn som kommer over store strekninger samtidig (og lenge); arvát v. begynne å regne; arvit v. regne; arvilit v. regne en enkelt kraftig regnskur; arvot v. bli utsatt for regn, bli gjennomvåt av regn; arvvašit v. regne vedvarende, svakt; arvváskit v. bli regnvær; arvvistit v. plaskregne, regne sterkt

baján s. torden; baján čeargu tordenen drønner; bajánbalva s. tordensky;

bajándálki s. tordenbyge

balva s. sky; balvadálki s. overskyet vær; balvet v. bli overskyet vær

beaivvadat s. solskinnsvær

biegga s. vind; biekkasdálki s. blåsende vær, vind rett som det er; bieggat v. blåse (vind); bieggalit v. blåse en liten stund; biekkadit v. holde på å blåse så smått; biekkastit v. begynne å blåse; biegganárvi s. krusning på vannet

bivval a. mild, varm; bivvalat s. varmt, mildt vær; bivaldit v. bli mildere i vært

borga s. her: fokk av snø – både fallende snø og snø som i sterk vind fyker opp av marken; borgat v. fyke av snø

buolaš (sg) buollašat (pl) s. kulde, frost; idjabuolaš s. nattefrost; buolaštit v. sette i med kulde, frost

buoradat-buorádat s. (P) langvarig godvær; buoradatbiegga s. godværsvind, solgangsvind; buoradatgiđđa s. god, tidlig vår

čavadat – čabadat s. kaldere vær etter forholdsvis mildt vær, kaldvær;

čavadahttit – čabadahttit v. bli kaldere, kulden øker

čoaskin s. kjølig vær; čoaskkidit – čoskkiidit v. bli kjølig vær

čuorpmas (sg) čuorbmasat (pl) s. haglkorn, haglbyge; čuorpmastit v. hagle, komme med haglbyge

dálki s. vær (generelt), også dårlig vær; neavrresdálki s. styggvær; obbadálki s. helt overskyet; obbet v. her: overskye, danne seg skyer på himmelen

dálkenuppástus s. værforandring

fiertu s. oppholdsvær; fierttosdálki s. slikt vær at det er opphold nå og da;

firtet v. bli oppholdsvær; firtestit v. bli oppholdsvær en kort stund el. i liten grad

galbmit v. fryse på (så det blir skareføre, eller så det legger seg is på vann); danne seg isbelegg på, fryse til (elv, innsjø er obj.); joga galmmii det dannet seg is på elva

galbmot v. fryse til is, fryse fast; čáhci galbmui vannet frøs til; elva frøs til

galmma s. frostvær; (P) føre, når det har frosset på etter mildvær galmmasiivu; galmmaidja frostnatt

galmmas a. galbma attr. (sterkere enn čoaskkis) her: frossen, kjølig

galmmádat s. frost, kaldt vær

gállu s. her: kjølig vær; dagai gálu det ble kjølig vær; dagai gáluid det ble kjølig vær som varte temmelig lenge; gálus a. kjølig vær; gáludit v. bli kjølig vær

geamádat – deamádat s. disig luft om vinteren

goalki s. vindstille vær; vuodjagoalki s. blikkstille; golket v. bli vindstille;

golkestit v. plutselig bli vindstille, bli vindstille for en stund

goalšu s. (P, Kr) kaldt luftdrag, særlig i sommernatt; goalšut v. bli kjølig vær, særlig om sommeren

goavádat s. (Kr) kald vår, sein sommer

guoldu s. sno, snøfokk i sterk frost

guostta – guostaga s. halvkaldt, kjølig vær om våren; (P)

guosttadit v. sette i med halvkaldt, kjølig vær om våren

hieibma s. vinddrag, bris; hieibmat v. brise, blåse svært svakt

jiella s. trekk, svakt luftdrag (ikke så svakt som hieibma); jiellat v. trekke, blåse svakt; jiellá dan uvssas det trekker av den døra

laksi s. væte på trær el. gress

lastariđđu s. her (P, Kr): høststorm (storm ved løvfallstid)

liehmu s. mildvær, mildt vær; liehmobiegga s. mildværsvind; liehmudit v. bli mildt i været

loahkki s. (P, Kr) noenlunde stille vær etter storm el. mellom stormrosser;

loahkkit v. «fise», syde og ryke om ild som ikke vil brenne ordentlig; sátnevájas – uttrykk: muohtti šaddá go dolla loahkká når ilden ikke vil brenne ordentlig, blir det snøvær

loažži s. stilnet vind (ikke helt vindstille); ložžet v. (upers.) bringe vind til å stilne; biekka ložžii vinden stilnet («det bragte vinden til å stilne»)

losáš s. idjalosáš s. (P, Kr): «tyngste», dypeste del av natten, midnattstid, (ikke mens nettene er helt lyse)

lohkket v. her (P, Kr): (upers.), bringe storm, sterk vind til å stilne noe; biekka lohkkii vinden stilnet noe («det bragte vinden til å stilne noe»)

luopma s. her (P): eiendommelig skyformasjon som betraktes som tegn på at kraftig nedbør er i anmarsj

máizzas a. opptint, kuldslått, mild (om luft, og om vintervær når kulden har slått seg, uten at temperaturen er steget over frysepunktet);

máizat v. her: bli mildere (om luft, vær, årstid); áibmu máizá giđabeallái luften blir mildere på vårparten

miehti s. vind el. vær (snøfokk, hagl, regn) som går i samme retning som den som er ute og ferdes; miehtebiegga s. medvind

mierká s. tåke, skodde om sommeren; (P) mierkkádit v. sette i med tåke, skodde (om sommeren)

mosku s. tåke i mørke; moskkudálki s. svært overskyet vær; moskkudit v. sette i med tåke i mørke

muođđa s. soldis

murku s. vintertåke (som danner rim – ritni); murkkudit v. sette i med vintertåke

nirbbet s. (P) plutselig, lokalt sterkt begrenset vindstøt i stille vær, som man ser spor av etter på vann, elv, sand

njáhcu s. tøvær, mildvær, fuktig snø, njáhcomuohta; njázudit v. bli tøvær, mildvær; mannan ija njázudii  i natt ble det tøvær, mildvær

ráššu s. sterkt regn i kjølig vær; ráššoarvi s. kaldt regn; (P) ráššudit v. være sterkt regn i kjølig vær

ráttas a. iskald; ráddat v. bli iskald (om vann i elv el. innsjø)

russa s. (P) regn (el. snø) og storm, især om høsten; russat v. være regn (el. snø) og storm, især om høsten

rusta s. frostrøyk om vinteren

ruški s. tiden straks før løvfall (når løvet gulner om høsten)

ruvaš s. kald vind etter fuktig vær (gč./se guoldu, vaššu)

savda s. fint regn i stille vær, duskregn, yr; savddadit v. småregne; lea beaivvi savddadan det har småregnet hele dagen

sealadat s. (P, Kt) slikt vintervær at det ikke blir liggende rim, snø eller is på trærne; sealli s. (Kt) rim på trærne som smelter vekk; seallat v. befri trær, skog for vedhengende rim – ritni, snø el. is (subj. oftest vær el. vind, men kan også være personer el. dyr); (P) rive løvet av trærne (subj.: vinden)

soica (P) – coica (Kr) s. tett snøfokk, snøsky; soicit/coicit v. fyke tett (om snø)

sopmu – sopmodálki s. uklar el. disig luft om sommeren, med fint regn

spálli s. sterk vindkast, vindstøt

spiella s. her: svak vind, luftning, såvidt at vannet kruses; spiellat v. blåse svakt (upers.), blåse såvidt at vannet kruses

suoldni s. (P) (natte)dugg, dis, damp over vann el. mark (i en kjølig sommernatt el. en høstkveld), barmarksfrost; suoldnut v. bli dugget(e), bli belagt med dugg

šearrat a. her: klar, rein (om himmel, luft); šerret v. klarne opp, bli klart vær (med sol el. måne)

vaššu s. (P, Kr) sno, kald vind, isende vind

váhčči s. vindstille vær, stille vær etter storm; váhččet v. stilne, begynne å gi seg med uværet; ihkku váhččii i natt stilnet været