aláš s. høyde
áđga s. gressbevokst strandflate overfor flomålet; Bálkaáđga, stedsnavn i nedre Tana
álda s. offersted
ápmir s. berghammer, avlang haug; Báktápmir, stedsnavn i Deatnu/Tana
áŧis – áhttása s. (P) áhttása čađa johtit ferdes i trangt terreng, ferdes med mange vanskeligheter
ávži s. trang, dyp elvedal med svært bratte sider; Báktávži, stedsnavn ovenfor Fanasgieddi
badjosat s. (pl) den nære utmarka (i Tanadialekten)
bahta s. her: innerste del av av fjord, bukt
balsa s. (stor) tue
báiki s. sted, hjem; báikegoddi, gilli bygd
bákti s. berg; Fanasgietbákti, stedsnavn ved Fanasgieddi
bálggis s. sti (om sommeren)
bealdu s. åker
beaski s. passasje (på fjell), sund (som er tørr om vinteren)
bievla s. barmark, barflekk, snøfri mark; bievlat v. bli barmark
boađđu s. skjær i vannet
boalbi s. dás/her (P): sted på land el. vann som er vanskelig å passere
boatka s. dás/her: innsnevring, fjellpass, smalt stykke mellom to vann, to myrer; jávreboatka s. landstrimmel mellom to vann
bohki s. smalt sted, passasje (mellom vann, elv, fjell); Suolobohki stedsnavn ved Buolbmát/Polmak
bohttu s. isolert kratt, liten (gjerne rund) skogdynge
borra s. røys, kjøttkammer, ur til kjøttoppbevaring; (gč. geađgeborra)
bovdna s. tue, liten myrhaug
bovnnahat s. sted med tuer; (Kr) terreng med mange små myrhauger
buolža s. tverrgående ås, bratt morenerygg, tørr grushøyde
Ceavnnit s. stedsnavn i Deatnu/Tana som betyr: svært ulendt og uveisomt, uveisomt terreng
ciekkahat s. dypt spor i snø (helst på vei); cieggat v. her: synke ned i (snø), slå gjennom; cieggat jávrái slå gjennom isen på et vann
čahca s. (Kt) pass, fjellovergang, overgang mellom fjell, kløft, skar
čázádat s. vassdrag; Deanučázádat – Tanavassdraget
čearru s. nokså flat og ofte vid høyfjellsstrekning med lite vegetasjon
čeavát s. dás/her: (P) halslignende fremspring på et fjell: først temmelig bratt ned, så et fremspring smalere enn selve fjellet
čielgi s. fjellrygg, høydedrag
čilvi s. avbeitet, nedtrampet beitemark i barmarksperioden;
čilvet v. avbeite, nedbeite beitemark i barmarksperioden
čohkka s. fjelltopp, topp
čolpi s. rund topp i terreng
čopma s. haug, topp, langstrakt forhøyning, rabb (gč./se dievvá)
čorru s. åsrygg, langstrakt forhøyning
čuolbma s. dás/her: (P) skille, sted hvor elvene renner i forskjellig retning, uten at det er noe tydelig vannskille
dardi s. (P, Kr) ytterste kant i elvemel – dearbmi
dearbmi s. bakke ned til elv el. vann (lavere enn mielli)
dielvvis a. dielvves attr. aldeles flat og jevn (om terreng), flattlende
dievvá s. rund haug
eana s. jord, land, terreng, mark
fierran s. (P, Kr) elvesandbanke som er bratt; fierrat v. her: rase ned; diet mielli láve fierrat denne elvemelen pleier å rase ned
fieski s. område hvor bl.a. reinflokk har holdt til; (P) rievssatfieski rypeområde
gáisá s. tind, høyt fjell; Rástegáisá stedsnavn i Deatnu/Tana
gárggu – gárgo s. grusbanke, strandbredd; Gárgogeahči stedsnavn i Deanodat/Vestertana
gávva s. her: bukt, (langslutt) sving; johka, geaidnu, várri dahká gáva: elven, veien, fjellet gjør en (langslutt) sving
geaidnu s. vei (i Kautokeino brukes luodda, som i Tanasamisk betyr spor);
moalkegeaidnu s. kroket vei
geinnodat s. flyttevei, flyttestrøk
gieddi s. eng; Fanasgieddi, stedsnavn i Deatnu/Tana
gielas s. lang, smal og høy åsrygg
giettádat s. treløs gress-slette ute i marken; Giettá stedsnavn ved Lákšjohka
goarddus – gordosat s. (pl) sted hvor bl.a. sola varmer godt
goarvi o utoverhengende kant (bl.a. berg, jord)
gohpi s. dalsenkning, grop, kulp (høl) i elv
gohppi s. bukt, rundformet vik ved sjøen; Gohppi stedsnavn i Deatnu/Tana
goivvohat s. grøft
gorrehat s. sted hvor en sti går opp fra lavere terreng
gorsa s. liten, dyp kløft, smal dal med el. uten elv i bunnen
gorži s. foss; Gorži stedsnavn i Lákšjohka
guđohat s. sted hvor det er beitet; guohtun s. beite, beitemark; guohtut v. beite
guohppi s. gressbevokst grop; Heddeguohppi/Hedeguohppi stedsnavn i Deatnu/Tana
guolbba – guolban s. mo, slette, tørrlendt haug, flat ovenpå; Suveguolbba stedsnavn i Sirbmá
guotku s. eid, land mellom to vann
guovda s. fuktig gressvokst sted i skogen, gámasuoinguovda gress-slette i skogen, sted hvor man skjærer sennegress
gurggástat s. (P, Kr) spor etter dyr (særlig rein) som har gått i rad og rekke; (Kt) ruvggástat
gurra s. skar, kløft; Hillágurra stedsnavn i Deatnu/Tana
hárji s. ås
hoaŋka s. (Kr) tverrbratt el. utoverhengende bergvegg
jalgadas s. slette, treløs slette
jalggáš s. flatt skogløst terreng
jeaggi s. myr; čáhcejeaggi s. våt myr; luomejeaggi s. multemyr; opmojeaggi – vujuhatjeaggi s. søkkemyr
jorin – gieddejorin s. (P) liten jordlapp, ganske liten eng
juovva s. ur
láddjehat s. slåttemark; láddjet v. slå høy
láhku s. (Kr) vidstrakt, ikke dyp, treløs senkning på høyfjellet
láhttu s. skiløype
lásis – lássá s. slett berg, svaberg; Lássá stedsnavn ved Guoika i Deatnu/Tanaelva
leagádat s. antydning til dalsenkning
leahki s. dal; Deanuleahki Tanadalen
leakšá s. myrlendt, vidstrakt dal, slette
loapmi s. dás/her: mellomrom i en klippe, bákteloapmi s. rom under en fremstikkelde bergkant el. åpning, mellomrom, i en klippe
lokkohat s. sted i skogen hvor man har flekket never; sted hvor man har tatt opp torv
luhppu s. sti, vei, bratt kleiv hvor det foregår ferdsel; Ánddeluhppu stedsnavn ved Hillágurra
luodda s. (P) spor, løype, f.eks. spor i snøen (om vinteren), spor i sanden (om sommeren); (P) geaidnu vei
Luokta s. bukt, vik
luohkká s. bakke, li
maras s. morene, vidstrakt forhøyning i terrenget, bevokst med bjørkeskog; Stuorramaras stedsnavn i Deatnu/Tana
máđđi – máđit (pl) s. vei, særlig om vei som har dannet seg selv ved ferdsel (i vest brukes formen máđidja)
meahcci s. utmark, villmark; (P) áidanas meahcci avsidesliggende utmark
mielli s. elvemel, (bratt) innsjøbredd (høyere enn dearbmi)
mihtolat – mieđu-mihtto s. utforbakke; miehtut v. skråne, helle (om terreng)
mohkki s. krok, sving, bukt
moski s. sted der det ikke går an å komme fram, dal som er stengt i botn
muorra-vállja – vuovde-vállja s. åpning i skog el. kratt
muotki s. eid; Muotkkečopma stedsnavn ved Fanasgieddi
nannán s. fastland
niitu s. natureng
njárga s. nes, odde; Álleknjárga stedsnavn i Deatnu/Tana
njáskkahat s. rydning; (P) (bare i pl) njáskkahagat de avhuggede kvister og felte trær på en rydning
njeašši s. (P, Kr) vått el. vannsykt terreng (vanligvis er det et flatt terreng med elv gjennom)
njejohat s. (Kr) sted hvor gresset er lagt ned av vær og vind; sted hvor reinlav og el. lyng er gravd opp under snøen
njirran s. skredfar, sted hvor det er gått (stein)skred; bratt ur uten vegetasjon mellom steinene; njirrat v. rase (om fjell), gå (stein)ras
njoaiddu – njoaidu s. svakt hellende li el. skråning
njoaski s. dalsøkk, dalsenkning; Fállenjoaski stedsnavn ovenfor Fanasgieddi
njunis s. mindre utløper (fra et fjell), framstikkende fjellfot
njunni s. nese, framende, spiss
oaivi s. hode, fjelltopp; Erkkeoaivi stedsnavn ovenfor Fanasgieddi
oalgi s. fjell-aksel
oavlluš – ovloš s. (P) fordypning med snøsørpe på land eller is
opmu s. gjørmehull; opmojeaggi svært våt gressmyr med gjørmehuller
orda s. tregrense, skoggrense
raddálat – radde-eana s. terrenghelling imot, langslutt motbakke
rahkadas s. veldig tett krattskog, underskog (av selje, rogn, småbjørk), tettere enn rohtu
rádnu s. harestråk, haresti; njoammil ruohttá rádnoráigge haren springer langs stråket (stadieveksling dn – tn)
ráhppát s. ulendt terreng, svært steinet og ujevnt
rámšku – rámšu s. (Kr) svært ujevnt terreng, med humper og fordypninger;
rámššas a. svært ujevn, med humper og fordypninger (om terreng)
rášša s. høyfjellstrekning uten vegetasjon, dekket av små flate stein
reakčá s. stor flat fjære med leirbunn, utleire; Reakčavuotna stedsnavn i nedre Tana
roavvi s. sted der det har vært skogbrann; langt, ikke høyt, skogkledd fjell
roggi s. fordypning, grop, (elve)far; johkaroggi: elvefar
rohči s. innsnevring, sammentrengt parti av elv (med sterk strøm eller med strykdannelse), eller dal
rohtu s. (P, Kr) krattskog, hovedsakelig av bjørk (gč./se suovka)
ruvža s. haug som er smal oventil, det øverste av en skarpskåret bergrygg
sadji s. sted, plass
sárggis (P), sárggá (Kt) s. teig
sátku s. landingsplass, båtstø; Sátku stedsnavn ved Bildan (på finsk side)
seaibbuš – seiboša s. utspring på fjell; lang og lav og svaktskrånende utløper fra et fjell
skáidi s. smalt stykke land mellom to innsjøer, fjell, myrer eller elver som løper sammen, åmot
skoahppa s. liten treløs slette i skog forbundet med en større; forlengelse av en myr inn i skogen
skoarru s. fjellkløft, trang fordypning med berg på begge sider; Skoarojohka stedsnavn ved Hillágurra
skuitu s. åpning, “gate” i skog etter hogst
skurču s. liten kløft, trang dal
skuvgi s. sandet landskap ved elvemunning; Skuvgi stedsnavn i Deatnu/Tana
stealli s. terrasse, avsats (i dalside), avsats i elvemel – dearbmi
suohkat a. suhkkes attr. her: tett, tettvokst, ugjennomtrengelig skog; suhkkes vuovdi tettvokst skog
suohpa – suohppaga s. overgangssted i elv, grunt sted i elv; Suohpanjárga stedsnavn i Deatnu/Tana
suohpáš s. her: passasje, overgangssted mellom to vann
suolu – sullo s. øy, holme; Buolbmátsuolu stedsnavn ved Buolbmát/Polmak
suotnju s. gressmyr, flat bløtmyr (uten tuer)
suovdnji s. beitehull, hull i snøen, som rein har gravd for å kunne beite; også om hull som folk har gravd ved å ta snø til smelting, eller for å finne ly mot uvær
suovka s. tett småskog el. vidjekratt ved elv el. bekk (gč./se rohtu)
uffir s. en storsteinet bakke el. ur som går opp fra sjøen
ulahat s. oversnødd el. tilføket, nesten ukjennelig vintervei el. spor
vađđa s. åpen slette uten tre, med skog rundt
vádjagas s. (P, Kr) lang åpning, «gate» i skogen
vággi s. dal, dalsenkning, liten dal ved sjø
várdu s. (Kr) sted hvor man kan se vidt utover, høyde med vid utsikt
várri s. fjell (skogløst eller med skog); várrealáš s. høyeste punkt på et fjell;
várreleaggi s. langstrakt fordypning på et fjell; mannat várrái gå opp i fjellet, gå tilfjells; mannat vári ala gå opp på fjellet
veadji s. skråning, svak helling mot elv, som siste ledd i flere stedsnavn; Geahteveadji, Neareveadji
vielti s. skråning, bakke
vuohppi s. kjos, dyp innskjæring i en elvebredd; Vuohppejohka stedsnavn ved Buolbmát/Polmak
vuomádat s. skogland, liksom skogland
vuopmi s. skogland (i motsetning til skogløst høyfjell, duottar)
vuovdi s. skog; vuovdiluvvat v. bli til skog, vokse til med skog, bli skogbevokst
vustolat – vuostálat s. motbakke, oppoverbakke