deatnofanas – deanufanas s. elvebåt fra Deatnu/Tana

áiru s. åre i båt

áiroopmir s. håndtak på åre

ákŋu s. keip (på båt)

ása – ásat s. ripe (på båt)

ávskár s. øsekar

bárdi s. den bøyde del av kjølen foran og bak på en båt (Kr bare foran);

bárderuovdi s. jernbeslag på bárdi

čoavjefiellu s. nederste bord i båt

čuoibmi s. båtstake; (P) diehpas a. oppflasset ende på båtstake; (P, Kr) gearsi s. her: oppflasset ende på båtstake – čuoibmi; navka s. her (P, Kr): slitt, avstumpet båtstake

dealli s. båtstø, en av stokkene som båten trekkes oppå under ilandsetting

dilljá s. tilje på båt; ovdadilljá s. fortilje i båt; maŋŋedilljá s. den bakerste tilje i båt

gáidnu s. tau til båt

gielas s. båtkjøl

liehkku s. bakstykke på båt

loahtta s. (P): den nedre, krumme del av stavn (forstavn el. akterstavn) på elvebåt

luŋka s. lang fjøl i bunnen av elvebåten

mealli s. styreåre i båt

náhpol s. propp, nugle til båt

-láiddat båt som har så og så mange sidebord (to el. tre);

golmma-láiddat som har tre sidebord (omtrent jevnbrede istedenfor ása – ásat esing, ripe på båt)

rággu s. båtspant

ropmu s. nest øverste sidebord på båt

ruovda s. sidestykke av en båt

skávžžet s. fjølbit oppe ved stavnen på elvebåt (for at det skal bli pen sving mellom stavnen og båtkanten)

siessi s. rorrom i båt, ovdasiessi, maŋŋesiessi

skohtta s. skott i båt

stávdni s. stavn på båt

váccus s. hver av de to plasser i elvebåten hvor stakerne står:

ovdaváccus og maŋŋeváccus

Fanasmállet

báska s. liten båt, jolle, «kjeks», brukt i vann og på sjøen

čiđđálas a. čiđđálas fanas båt som ikke går beint; čiđđit v. dás/her: båt som stadig vil skjære seg til siden, ikke gå beint; diet fanas čiđđá

duollat a. duolladis attr. stødig (om båt) duolladis fanas båt som er stødig (mots. jurbolas)

fanas-skeavži s. båt laget av for tynt materiale

fievru, fievrofanas s. her (P, Kr): fraktebåt

Fievru – fanasfievru. Fatnasa oamasteaddji lea leamaš Ántt-Erkke Niljas – Nils August Eriksen, Buolbmát.

Fievru – fraktebåt. Båten har tilhørt Nils August Eriksen, Buolbmát/Polmak. Govva/foto:

gárbbis – gárbá s. liten elvebåt

gárcu – fanasgárcu s. dårlig båt, spottende betegnelse på en dårlig båt

gehpot s. (P) båt som er lett å stake

geavzi s. båt som har lett for å vri seg skakk

gumšu s. (P) bred og klumpet båt

jávrefanas s. innsjøbåt

jurbolas a. ustø; fanas lea jurbolas båten er ustø (motsatt duollat – stødig)

mearrafanas s. sjøbåt  

njáđđi a. njáđes attr. her (P, Kr): fanas lea njáđđi båten er lav, ikke dyp nok

rohčat a. rohččes attr. fanas lea rohčat  båten er lang, høy og smal

ruhmut s. (P) båt av klosset fasong, for dyp og bred

ruvdii a. ruvdes attr. dás/her (P, Kr): fanas lea ruvdii båten er høybordet, dyp

šlihtá s. båt som er gammel og lekk

vuojus a. vuojus fanas båt som flyter dårlig, som ligger lavt i vannet, som stikker dypt i vannet

fanasdoarvi s. 1) så mye som en båt tar av last el. folk; 2) så mye som behøves til å lage en båt; dás leat ávdnasat fanasdoarvvi

fárbmi s. dás/her (P, Kr): båtlass som ruver svært; fárbmefanas båt som er lastet med noe som ruver svært

goalva s. båthvelv; goalvaholga s. stillas til å hvelve båten på for vinteren; bilda; golvet v. hvelve båten for vinteren på goalveholga el. bilda; golvet fatnasa dálvái Eará sánit ja dajaldagat fatnasa birra

ahcit v. flø; dás/her: (Kr) lekke svært (om båt); fanas ahcá garrasit båten lekker svært

álbmasit v. flyte inn over kanten (f.eks. vann inn i båten); álbmut: v. (P) slå inn i båten; čáhci álmmui fatnasa sisa vannet slo inn i båten

bahkašuvvat v. bli klemt, bli sittende fast (i); fanas bahkašuvai  geađgegaskii  båten ble sittende fast mellom to steiner

belos – belosii adv. dás/her (P, Kr): ikke beint, ikke midt i båten; ale čohkán belosii! sett deg ikke for mye til den ene side! (i båten)

bentet v. dás/her (P, Kr): rette noe som står skjevt (båt); bente fatnasa mii lea állut rett opp båten som står skjevt

bihkkadit v. dás/her: tjære, tjærebre; bihkkadit fatnasa tjære båten;

bihkka s. tjære

biskkihit v. dás/her (P, Kr): komme litt vann i båten; ii biskkihan ge dan fatnasii det kom ikke en dråpe vann i den båten

cehkket v. sette en båt på land; cehkket fatnasa sette båt på land

cohkkot v. bli liggende tørr, i det vannet synker; fanas cohkkui  båten ble liggende tørr; cohkkohit v. få til å cohkkot; dasa cohkkohii  fatnasis der lot han båten sin “falle tørr”

cuilit v. (Kr) gå svært fort (om båt)

cuilut v. dás/her (P, Kr): fanas cuilu báruid alde båten vugges opp og ned (om båt på bølgene)

čeassat v. dás/her: fanas čeasai goikásii gaskkamuddui båten seg halvveis opp på land

čuoibmut v. (P) stikke med staken – čuoibmi ned mellom båten og drivgarnet – golgadat for å hindre laksen fra å gå imellom der; (P) goargŋut v. stake med båt; (Kt) čuoibmut v. stake med båt

dáidnádit v. sette flikk (lapp av tre) på en båt; dáidni s. flikk, lapp av tre (på båt)

dokŋat v. her: tetne ved å ligge i vann og trutne (om båt); fanas lazii dego silli ovdal go doŋai båten lakk som en sil før den trutnet;

lahcit v. her (P, Kr): lekke ganske ubetydelig (om båt)

dollet v. dás/her: ta et åretak eller to; dolle dal (fatnasa), vai njuolgá fierbmi ta nå et åretak eller to, forat garnet kan strekkes ut

duorrat v. her: klinke (f.eks i båtbygging)

fierrut v. her (P): bringe noe som flyter til å skrape el. gnisse mot noe; biegga fierru fatnasa geđggiid vuostá vinden bringer båten til å skrape mot steinene

gakcut v. dás/her (P, Kr): klatre, klyve; raža gakcut fatnasiin guoikka bajás stake med båt med besvær oppover i stryk

gavžat v. dás/her (P): gal jo gavžá – suhká lossadit ror veldig tungt

gábbálastit: her: legge seg på hell, skrå (om båt)

gáddánit v. her: komme nærmere land med båt (når man er ute på elv)

goargŋut v. her: stake oppover elv (om båt); dákko ii beasa goarkŋu her kommer man ikke fram stakende; gorgŋet v. her: stake én gang el. et kort stykke, ta et tak med båtstaken – čuoibmi

gopmánit v. dás/her: kantre, velte; fanas gopmánii daid alla báruid siste båten kantret i de høye bølgene

gumššagit v. (P) bli bred og kluntet, klumpet (om båt)

healbadit v. dás/her (P): dat healbadii mu fatnasa bajábeallái Geavgŋá  han ble skyld i at båten min ble liggende ovenfor Storfossen

jorggihit v. dás/her (P, Kr): snu, gjøre en vending, dreie av; oanehis fanas jorggiha sakka johtilabbot go guhkes fanas en kort båt snur mye fortere enn en lang båt

láddedit v. dás/her: legge til lands med båt (og senere fortsette reisen); das láddedeimmet ja jotkkiimet matkki dalá maŋŋá der la vi til lands (og fortsatte senere reisen); láddet v. her: lande, legge til lands med båt; dasa láddiimet der la vi til lands

lávgat v. her: føye tett sammen, felle sammen båtbord

lođas – lođđasa s. (P) stripe i vannskorpen etter en båt

luoskkagit v. her: bli skrøpelig (om båt); lusket v. her (P, Kr): gjøre båt skrøpelig ved uvøren behandling

meallut v. drive båten fram ved hjelp av styreåren – mealli; øke båtens fart ved hjelp av styreåren

mohkki s. dás/her (P): earán, mohkki ærend; suhkat mohki mielde ro når man har ærend

navddis adv. tungt, besværlig (å ro, stake, når det er vind); ii oro leamen garra biegga, muhto lea datte nu navddis suhkat  det synes ikke å være sterk vind, men allikevel er det så tungt å ro

nuorbat v. såvidt komme seg fram (f.eks. om langsomme stakere), sige (især om båt)

rohttet v. Hánsa rohttii fatnasa goikásii Hans trakk båten opp på land (gč. cehkket)

sažan s. (P) guhkes čuoibmi lang båtstake

sággat, sákkadit v. her: stake (i båt) svært, energisk (jamfør goargŋut)

stovet v. dás/her (P, Kr): klare, være i stand; dan guoikka gal ii stove fatnasiin johtit det stryket klarer man ikke å ferdes i med båt

suhkat v. ro; sugastit v. ro eller dorge litt eller en kort periode; suhkalit begynne å ro, ro litt; suhkkát v. begynne å ro; sugadit v. her: ro kontinuerlig frem og tilbake; sugahit v. bringe noen til å ro (også om en roende som søker å komme unna en som kommer roende etter han); ha til å ro, la ro, ro etter for å innhente;

suhkalahttit v. bringe noen til å ro avsted; suhkki s. roer

suohčat v. dás/her: sige; fanas suohčá buorebut go deattus lea båten siger bedre, når den er lastet

šárrat v. dás/her: gi småskranglende lyd (om småstein under båt som trekkes på land); guolásteaddji cehkkii fatnasa mii šárai fiskeren trakk på land båten som ga småskrangende lyd

veajihit v. dás/her: balansere med (for ikke å miste likevekten), greie å; (P) veajihin fatnasa njuolga, go ieš njuikejin ravdda ala jeg fikk båten på rett kjøl igjen ved at jeg selv hoppet opp på kanten

vehkosii adv. av all makt, av alle krefter; her: om roing, staking; vehkosii sugai rodde av alle krefter

vuohppástit v. i hast ro båten baklengs; vuohppás vai olahan roahkastit luosa ro i hast baklengs så jeg rekker å krøke laksen; vuohppát v. ro båten baklengs