På norsk      In English

Deanuluossa – duođaid hersko

Jos livččii lean máilmmimeašttir-gilvvohllamat bođuvaláštallamis guliid gaskkas, de luossa livččii birgehallan bures njuikemis ja guhkesgaskka viehkamis, vuodjamis. Čuoččuhuvvo ahte luossa sáhttá vuodjat 100 km jándoris guhkes áigge badjel, ja mii diehtit ahte dat lea hui buorre njuikejeaddji. Namma luossa veadjá mearkkašit njuiken, ja latiinna namma «salmo» gis vissa mearkkaša salto – nođđonjuiken.
(Notaker 1997)

Áiggiid čađa deanuluossa lea leamaš deaŧalaš biebmun Deanučázádaga siiddaide. Luossa lei deaŧaleabbo borramuššan go gávpegálvun.

Jagi 1603 fálderehketdoalus namahuvvo rággeluossa deaŧalaš láhjin siidda olbmuide. Dan lassin maiddái skeaŋkan fáldái gáibidettiin siidda vearu. (Rauø 2006).

luossa s. laks (særlig når den er fullvoksen); luossaguolli s. laks av hvilken som helst størrelse; luossái a. lakserik (om elv); Lákšjohka leamaš ovdal hui luossái Lákšjohka har tidligere vært veldig lakserik; luosamáddu s. jiehtanas luossa mii lea buot luosaid máddu kjempelaksen som all tanalaks antas å nedstamme fra; johtuluossa s. laks som i størrelse gir full pris (over 6 kg); mager hunnlaks har lagt rogn, sammenlignes med ákšonađđa, økseskaft: ruoinnas dego ákšonađđa

čuonžá s. gjeldlaks, feit laks som hverken har rogn – meađđen eller melke – guoksa, går opp i elva om høsten

diddi s. liten laks, opptil 3 kg; (P) stiger opp i elva senere enn laks ellers og er mer blåaktig på ryggen

duovvi s. hunnlaks, rognlaks

goadjin s. stor hannlaks

linddor s. liten hannlaks

luosjuolgi s. laks på ca. 3–6 kg; også kalt luossagiera «laksetopp»

luossafitnet s. laksefangst

luossanjealjadas s. fjerdedelen av en (flekket) laks

luossaveajet – veajet s. lakseunge

oalgejohluossa s. laks som holder seg i en bielv (er slankere enn annen laks, og ikke så blank)

rággeluossa s. tørket laks, tørrlaks, lakserekling; rágget v. skjære (laks) opp i strimler og henge opp til tørking; rágge dal dan luosa  skjær nå den laksen opp i strimler og heng den opp til tørking; rággi s. strimmel, lang strimmel av laks skåret ut for å tørkes

šealggut s. laks som nettopp er gått opp i Deatnu – Tanaelva

šoaran s. gjeldlaks som har overvintret i elva

vuorru s. vinterstøing, laks som står i elva vinteren over; andre navn om vinterstøing: dálvvet, dálvečuožžut

 

Eará sánit ja dajaldagat

áŋggašit v. savne, lengte etter; dás/her (P): giđđat mun áŋggašan varas luosa om våren lengter jeg etter fersk laks

basašit v. dás/her (P, Kr): i ro og mak holde på å steke laks på spidd; lea hávski basašit luossačaskáid dollagáttis

bákŋat v. vake (om fisk/laks); báŋadit v. kontinuerlig vake (om fisk/laks); báŋádit v. plutselig sprette (om fisk/laks); ledjen suhkamin Siregovis, de fáhkkestaga báŋádii luosjuolgi govi vulogeahčen jeg holdt på å dorge i kulpen Siregohpi, plutselig vaket en liten laks i enden av kulpen

báncarastit v. sprette hit og dit (om fisk/laks); bánccardit v. her: sprette (fisk/laks i båt)

beađđat v. dás/her: skjære, stikke, lage hull i, kløyve (vann); “beađđá go čázi?” lávejit Kárášjogas jearralit eará luossabivdiin go deivet sin; mearkkaša dan ahte lea go luossa ihtaladdan omd. dan savvonis ja nu dahkan bároža. Jos nu lea dahkan, de lea vissis ahte stuorra luosat leat dan savvonis. Uttrykket brukes i øvre Tana og Karasjok, og man pleier å spørre laksefiskere man møter, om laksen har vist seg i vannoverflaten («kløyvet vannet») i den el. den kulpen. Viss det har skjedd, så betyr det at det er mye storlaks i kulpen.

beaitta – beaitaga s. dás/her: uten fangst, laks, uten utbytte; beassat beaitagis slippe fra beaitta (metafor: «slippe fra skjul, skyggesiden»); dušše dat okta fierbmi bázii beaitta bare det ene garnet ble stående tomt (uten laks); dat oahppan manai beaitta den turen ble uten utbytte (uten laks); buođđu lea beaitagis beassan laksestengslet er sluppet ut av beaitta, dvs. at det er fanget laks i stengslet; beitot v. her: bli uten bytte, fisk, laks

boršet v. dás/her: en enkelt gang sprette så vannet sprøyter opp (om laks); goadjin boršii Leađudabbalis stor hannlaks spratt i vannskorpen i kulpen Leađudappal; boršut v. vise seg, sprette i vannskorpen (om laks)

botnjat v. dás/her (P): vikle seg inn i; luossa lea botnjan fierbmái  laksen har viklet seg inn i garnet

buzzut – buozzut v. (Kr) vise seg, sprette i vannskorpen (om små fisk, bl.a. veajet)

deađvut v. dás/her (P): såvidt få livet av (om en som er dårlig til jakt el. fiske); moadde luosa dat lea deđvon dán jagi et par laks har han fått livet av i år

dearahit v. dás/her (P): plutselig komme tilstede, innfinne seg; dearahii aiddo varas luossamállásii innfant seg akkurat (i rett tid) til (å få) nykokt laksemåltid

eatnáduvvat v. dás/her: gjøre svært rik fangst, f.eks. om laksefisket

fuotnu s. dás/her (P): stakkar; dat fuotnu ii leat goddán luosa den stakkaren har ikke fått laks

gavrasaddat v. bukte seg, vri seg (om laks); gavret v. svinge seg (i annen retning, om laks)

geassáduvvat v. surne av sommervarmen (om fisk); dát spihkeluossa lei

geassáduvvan denne spekelaksen var blitt surnet av sommervarmen (i Deatnu/Tana en delikatesse)

govdet v. dás/her: stige til overflaten, heve seg i vann (om fisk); luossa govdii laksen kom opp i vannskorpen; luossa govdii dan fierpmi badjel laksen hevet seg over garnet

láhji s. hersko delikat mat; (P) som uttrykk for forundring over hvor fet og pen en laks er: vuoi láhji, lea jo čáppa ja buoidi (luosa birra)

lánastuvvat v. surne (om fisk/laks og kjøtt); lánas a. her: surnet (om fisk/laks)

luddet v. snitte (f.eks. om laks); luddet luosa snitte laksen

luoitit v. dás/her: gå nedover i elva (om fisk); vuorru luoitá giđđat merrii vinterstøingen går ned i sjøen om våren

luokčut v. dás/her: bykse, gjøre store hopp framover (om laks i vannet);

luovččádit v. en enkelt gang bykse, gjøre stort hopp framover (om laks); luossa luovččádii savvonis laksen gjorde et stort hopp i savu

lutket v. dás/her: gjøre løsere, løse opp; luossa lea jo guovssa lutken laksen har alt «gjort sin melke (guoksa) løsere» (tegn på at gytetiden ikke er langt unna)

muováskit v. bli surtluktende innvendig (om fisk/laks, kjøtt); muovis a. surtluktende innvendig (om fisk/laks, kjøtt)

njaddit v. ha god smak (om drikke, suppe); dát luossamálli gal njattii denne laksesuppa smakte godt

njávkkiidit v. smake delikat, godt; dát aiddo giksan spihkeluossa gal njávkkiidii denne spekelaksen smakte virkelig godt

njuohcat v. bli bløt (om fisk/laks); dát luossa lei njuohcan denne laksen var blitt bløt; njuozas a. bløt (om fisk); njuozat s. bløt fisk som har ligget lenge

roahkastit v. krøke; (P, Kr) roahkastii luosa fierpmis fatnasii han krøket laks (med klepp – liehppi) ut av garnet og fikk den i båten; (P)

čuollat v. ta fisk med klepp – liehppi ut av garn

roaškalit v. dás/her: gjøre en svær fangst (f.eks om en som får stor laks, obj. laksen); son roaškalii stuorra goadjima han fikk en svær hannlaks

virrat v. dás/her: mørne, mykne (bl.a. om laks); dát varas luossa lea guokte beaivve virran denne ferske laksen har ligget og mørnet i to dager

Skip to content