luossa s. laks (særlig når den er fullvoksen); luossaguolli s. laks av hvilken som helst størrelse; luossái a. lakserik (om elv); Lákšjohka leamaš ovdal hui luossái Lákšjohka har tidligere vært veldig lakserik; luosamáddu s. jiehtanas luossa mii lea buot luosaid máddu kjempelaksen som all tanalaks antas å nedstamme fra; johtuluossa s. laks som i størrelse gir full pris (over 6 kg); mager hunnlaks har lagt rogn, sammenlignes med ákšonađđa, økseskaft: ruoinnas dego ákšonađđa

čuonžá s. gjeldlaks, feit laks som hverken har rogn – meađđen eller melke – guoksa, går opp i elva om høsten

diddi s. liten laks, opptil 3 kg; (P) stiger opp i elva senere enn laks ellers og er mer blåaktig på ryggen

duovvi s. hunnlaks, rognlaks

goadjin s. stor hannlaks

linddor s. liten hannlaks

luosjuolgi s. laks på ca. 3–6 kg; også kalt luossagiera «laksetopp»

luossafitnet s. laksefangst

luossanjealjadas s. fjerdedelen av en (flekket) laks

luossaveajet – veajet s. lakseunge

oalgejohluossa s. laks som holder seg i en bielv (er slankere enn annen laks, og ikke så blank)

rággeluossa s. tørket laks, tørrlaks, lakserekling; rágget v. skjære (laks) opp i strimler og henge opp til tørking; rágge dal dan luosa  skjær nå den laksen opp i strimler og heng den opp til tørking; rággi s. strimmel, lang strimmel av laks skåret ut for å tørkes

šealggut s. laks som nettopp er gått opp i Deatnu – Tanaelva

šoaran s. gjeldlaks som har overvintret i elva

vuorru s. vinterstøing, laks som står i elva vinteren over; andre navn om vinterstøing: dálvvet, dálvečuožžut

Eará sánit ja dajaldagat

áŋggašit v. savne, lengte etter; dás/her (P): giđđat mun áŋggašan varas luosa om våren lengter jeg etter fersk laks

basašit v. dás/her (P, Kr): i ro og mak holde på å steke laks på spidd; lea hávski basašit luossačaskáid dollagáttis

bákŋat v. vake (om fisk/laks); báŋadit v. kontinuerlig vake (om fisk/laks); báŋádit v. plutselig sprette (om fisk/laks); ledjen suhkamin Siregovis, de fáhkkestaga báŋádii luosjuolgi govi vulogeahčen jeg holdt på å dorge i kulpen Siregohpi, plutselig vaket en liten laks i enden av kulpen

báncarastit v. sprette hit og dit (om fisk/laks); bánccardit v. her: sprette (fisk/laks i båt)

beađđat v. dás/her: skjære, stikke, lage hull i, kløyve (vann); “beađđá go čázi?” lávejit Kárášjogas jearralit eará luossabivdiin go deivet sin; mearkkaša dan ahte lea go luossa ihtaladdan omd. dan savvonis ja nu dahkan bároža. Jos nu lea dahkan, de lea vissis ahte stuorra luosat leat dan savvonis. Uttrykket brukes i øvre Tana og Karasjok, og man pleier å spørre laksefiskere man møter, om laksen har vist seg i vannoverflaten («kløyvet vannet») i den el. den kulpen. Viss det har skjedd, så betyr det at det er mye storlaks i kulpen.

beaitta – beaitaga s. dás/her: uten fangst, laks, uten utbytte; beassat beaitagis slippe fra beaitta (metafor: «slippe fra skjul, skyggesiden»); dušše dat okta fierbmi bázii beaitta bare det ene garnet ble stående tomt (uten laks); dat oahppan manai beaitta den turen ble uten utbytte (uten laks); buođđu lea beaitagis beassan laksestengslet er sluppet ut av beaitta, dvs. at det er fanget laks i stengslet; beitot v. her: bli uten bytte, fisk, laks

boršet v. dás/her: en enkelt gang sprette så vannet sprøyter opp (om laks); goadjin boršii Leađudabbalis stor hannlaks spratt i vannskorpen i kulpen Leađudappal; boršut v. vise seg, sprette i vannskorpen (om laks)

botnjat v. dás/her (P): vikle seg inn i; luossa lea botnjan fierbmái  laksen har viklet seg inn i garnet

buzzut – buozzut v. (Kr) vise seg, sprette i vannskorpen (om små fisk, bl.a. veajet)

deađvut v. dás/her (P): såvidt få livet av (om en som er dårlig til jakt el. fiske); moadde luosa dat lea deđvon dán jagi et par laks har han fått livet av i år

dearahit v. dás/her (P): plutselig komme tilstede, innfinne seg; dearahii aiddo varas luossamállásii innfant seg akkurat (i rett tid) til (å få) nykokt laksemåltid

eatnáduvvat v. dás/her: gjøre svært rik fangst, f.eks. om laksefisket

fuotnu s. dás/her (P): stakkar; dat fuotnu ii leat goddán luosa den stakkaren har ikke fått laks

gavrasaddat v. bukte seg, vri seg (om laks); gavret v. svinge seg (i annen retning, om laks)

geassáduvvat v. surne av sommervarmen (om fisk); dát spihkeluossa lei

geassáduvvan denne spekelaksen var blitt surnet av sommervarmen (i Deatnu/Tana en delikatesse)

govdet v. dás/her: stige til overflaten, heve seg i vann (om fisk); luossa govdii laksen kom opp i vannskorpen; luossa govdii dan fierpmi badjel laksen hevet seg over garnet

láhji s. hersko delikat mat; (P) som uttrykk for forundring over hvor fet og pen en laks er: vuoi láhji, lea jo čáppa ja buoidi (luosa birra)

lánastuvvat v. surne (om fisk/laks og kjøtt); lánas a. her: surnet (om fisk/laks)

luddet v. snitte (f.eks. om laks); luddet luosa snitte laksen

luoitit v. dás/her: gå nedover i elva (om fisk); vuorru luoitá giđđat merrii vinterstøingen går ned i sjøen om våren

luokčut v. dás/her: bykse, gjøre store hopp framover (om laks i vannet);

luovččádit v. en enkelt gang bykse, gjøre stort hopp framover (om laks); luossa luovččádii savvonis laksen gjorde et stort hopp i savu

lutket v. dás/her: gjøre løsere, løse opp; luossa lea jo guovssa lutken laksen har alt «gjort sin melke (guoksa) løsere» (tegn på at gytetiden ikke er langt unna)

muováskit v. bli surtluktende innvendig (om fisk/laks, kjøtt); muovis a. surtluktende innvendig (om fisk/laks, kjøtt)

njaddit v. ha god smak (om drikke, suppe); dát luossamálli gal njattii denne laksesuppa smakte godt

njávkkiidit v. smake delikat, godt; dát aiddo giksan spihkeluossa gal njávkkiidii denne spekelaksen smakte virkelig godt

njuohcat v. bli bløt (om fisk/laks); dát luossa lei njuohcan denne laksen var blitt bløt; njuozas a. bløt (om fisk); njuozat s. bløt fisk som har ligget lenge

roahkastit v. krøke; (P, Kr) roahkastii luosa fierpmis fatnasii han krøket laks (med klepp – liehppi) ut av garnet og fikk den i båten; (P)

čuollat v. ta fisk med klepp – liehppi ut av garn

roaškalit v. dás/her: gjøre en svær fangst (f.eks om en som får stor laks, obj. laksen); son roaškalii stuorra goadjima han fikk en svær hannlaks

virrat v. dás/her: mørne, mykne (bl.a. om laks); dát varas luossa lea guokte beaivve virran denne ferske laksen har ligget og mørnet i to dager