aláš s. høyde            

áđga s. gressbevokst strandflate overfor flomålet; Bálkaáđga, stedsnavn i nedre Tana

álda s. offersted

ápmir s. berghammer, avlang haug; Báktápmir, stedsnavn i Deatnu/Tana

áŧis – áhttása s. (P) áhttása čađa johtit ferdes i trangt terreng, ferdes med mange vanskeligheter

ávži s. trang, dyp elvedal med svært bratte sider; Báktávži, stedsnavn ovenfor Fanasgieddi

badjosat s. (pl) den nære utmarka (i Tanadialekten)

bahta s. her: innerste del av av fjord, bukt

balsa s. (stor) tue

báiki s. sted, hjem; báikegoddi, gilli bygd

bákti s. berg; Fanasgietbákti, stedsnavn ved Fanasgieddi

bálggis s. sti (om sommeren)

bealdu s. åker

beaski s. passasje (på fjell), sund (som er tørr om vinteren)

bievla s. barmark, barflekk, snøfri mark; bievlat v. bli barmark

boađđu s. skjær i vannet

boalbi s. dás/her (P): sted på land el. vann som er vanskelig å passere

boatka s. dás/her: innsnevring, fjellpass, smalt stykke mellom to vann, to myrer; jávreboatka s. landstrimmel mellom to vann

bohki s. smalt sted, passasje (mellom vann, elv, fjell); Suolobohki stedsnavn ved Buolbmát/Polmak

bohttu s. isolert kratt, liten (gjerne rund) skogdynge

borra s. røys, kjøttkammer, ur til kjøttoppbevaring; (gč. geađgeborra)

bovdna s. tue, liten myrhaug

bovnnahat s. sted med tuer; (Kr) terreng med mange små myrhauger

buolža s. tverrgående ås, bratt morenerygg, tørr grushøyde

Ceavnnit s. stedsnavn i Deatnu/Tana som betyr: svært ulendt og uveisomt, uveisomt terreng

ciekkahat s. dypt spor i snø (helst på vei); cieggat v. her: synke ned i (snø), slå gjennom; cieggat jávrái slå gjennom isen på et vann

čahca s. (Kt) pass, fjellovergang, overgang mellom fjell, kløft, skar

čázádat s. vassdrag; Deanučázádat – Tanavassdraget

čearru s. nokså flat og ofte vid høyfjellsstrekning med lite vegetasjon

čeavát s. dás/her: (P) halslignende fremspring på et fjell: først temmelig bratt ned, så et fremspring smalere enn selve fjellet

čielgi s. fjellrygg, høydedrag

čilvi s. avbeitet, nedtrampet beitemark i barmarksperioden;

čilvet v. avbeite, nedbeite beitemark i barmarksperioden

čohkka s. fjelltopp, topp

čolpi s. rund topp i terreng

čopma s. haug, topp, langstrakt forhøyning, rabb (gč./se dievvá)

čorru  s. åsrygg, langstrakt forhøyning

čuolbma s. dás/her: (P) skille, sted hvor elvene renner i forskjellig retning, uten at det er noe tydelig vannskille

dardi s. (P, Kr) ytterste kant i elvemel – dearbmi

dearbmi s. bakke ned til elv el. vann (lavere enn mielli)

dielvvis a. dielvves attr. aldeles flat og jevn (om terreng), flattlende

dievvá s. rund haug

eana s. jord, land, terreng, mark

fierran s. (P, Kr) elvesandbanke som er bratt; fierrat v. her: rase ned; diet mielli láve fierrat denne elvemelen pleier å rase ned

fieski s. område hvor bl.a. reinflokk har holdt til; (P) rievssatfieski rypeområde

gáisá s. tind, høyt fjell; Rástegáisá stedsnavn i Deatnu/Tana

gárggu – gárgo s. grusbanke, strandbredd; Gárgogeahči stedsnavn i Deanodat/Vestertana

gávva s. her: bukt, (langslutt) sving; johka, geaidnu, várri dahká gáva: elven, veien, fjellet gjør en (langslutt) sving

geaidnu s. vei (i Kautokeino brukes luodda, som i Tanasamisk betyr spor);

moalkegeaidnu s. kroket vei

geinnodat s. flyttevei, flyttestrøk

gieddi s. eng; Fanasgieddi, stedsnavn i Deatnu/Tana

gielas s. lang, smal og høy åsrygg

giettádat s. treløs gress-slette ute i marken; Giettá stedsnavn ved Lákšjohka

goarddus – gordosat s. (pl) sted hvor bl.a. sola varmer godt

goarvi o utoverhengende kant (bl.a. berg, jord)

gohpi s. dalsenkning, grop, kulp (høl) i elv

gohppi s. bukt, rundformet vik ved sjøen; Gohppi stedsnavn i Deatnu/Tana

goivvohat s. grøft

gorrehat s. sted hvor en sti går opp fra lavere terreng

gorsa s. liten, dyp kløft, smal dal med el. uten elv i bunnen

gorži s. foss; Gorži stedsnavn i Lákšjohka

guđohat s. sted hvor det er beitet; guohtun s. beite, beitemark; guohtut v. beite

guohppi s. gressbevokst grop; Heddeguohppi/Hedeguohppi stedsnavn i Deatnu/Tana

guolbba – guolban s. mo, slette, tørrlendt haug, flat ovenpå; Suveguolbba stedsnavn i Sirbmá

guotku s. eid, land mellom to vann

guovda s. fuktig gressvokst sted i skogen, gámasuoinguovda gress-slette i skogen, sted hvor man skjærer sennegress

gurggástat s. (P, Kr) spor etter dyr (særlig rein) som har gått i rad og rekke; (Kt) ruvggástat

gurra s. skar, kløft; Hillágurra stedsnavn i Deatnu/Tana

hárji s. ås

hoaŋka s. (Kr) tverrbratt el. utoverhengende bergvegg

jalgadas s. slette, treløs slette

jalggáš s. flatt skogløst terreng

jeaggi s. myr; čáhcejeaggi s. våt myr; luomejeaggi s. multemyr; opmojeaggi – vujuhatjeaggi s. søkkemyr

jorin – gieddejorin s. (P) liten jordlapp, ganske liten eng                   

juovva s. ur

láddjehat s. slåttemark; láddjet v. slå høy

láhku s. (Kr) vidstrakt, ikke dyp, treløs senkning på høyfjellet

láhttu s. skiløype

lásis – lássá s. slett berg, svaberg; Lássá stedsnavn ved Guoika i Deatnu/Tanaelva

leagádat s. antydning til dalsenkning

leahki s. dal; Deanuleahki Tanadalen

leakšá s. myrlendt, vidstrakt dal, slette

loapmi s. dás/her: mellomrom i en klippe, bákteloapmi s. rom under en fremstikkelde bergkant el. åpning, mellomrom, i en klippe

lokkohat s. sted i skogen hvor man har flekket never; sted hvor man har tatt opp torv

luhppu s. sti, vei, bratt kleiv hvor det foregår ferdsel; Ánddeluhppu stedsnavn ved Hillágurra

luodda s. (P) spor, løype, f.eks. spor i snøen (om vinteren), spor i sanden (om sommeren); (P) geaidnu vei

Luokta s. bukt, vik

luohkká s. bakke, li

maras s. morene, vidstrakt forhøyning i terrenget, bevokst med bjørkeskog; Stuorramaras stedsnavn i Deatnu/Tana

máđđi – máđit (pl) s. vei, særlig om vei som har dannet seg selv ved ferdsel (i vest brukes formen máđidja)

meahcci s. utmark, villmark; (P) áidanas meahcci avsidesliggende utmark

mielli s. elvemel, (bratt) innsjøbredd (høyere enn dearbmi)

mihtolat – mieđu-mihtto s. utforbakke; miehtut v. skråne, helle (om terreng)

mohkki s. krok, sving, bukt

moski s. sted der det ikke går an å komme fram, dal som er stengt i botn

muorra-vállja – vuovde-vállja s. åpning i skog el. kratt

muotki s. eid; Muotkkečopma stedsnavn ved Fanasgieddi

nannán s. fastland

niitu s. natureng

njárga s. nes, odde; Álleknjárga stedsnavn i Deatnu/Tana

njáskkahat s. rydning; (P) (bare i pl) njáskkahagat de avhuggede kvister og felte trær på en rydning

njeašši s. (P, Kr) vått el. vannsykt terreng (vanligvis er det et flatt terreng med elv gjennom)

njejohat s. (Kr) sted hvor gresset er lagt ned av vær og vind; sted hvor reinlav og el. lyng er gravd opp under snøen

njirran s. skredfar, sted hvor det er gått (stein)skred; bratt ur uten vegetasjon mellom steinene; njirrat v. rase (om fjell), gå (stein)ras

njoaiddu – njoaidu s. svakt hellende li el. skråning

njoaski s. dalsøkk, dalsenkning; Fállenjoaski stedsnavn ovenfor Fanasgieddi

njunis  s. mindre utløper (fra et fjell), framstikkende fjellfot

njunni s. nese, framende, spiss

oaivi s. hode, fjelltopp; Erkkeoaivi stedsnavn ovenfor Fanasgieddi

oalgi s. fjell-aksel

oavlluš – ovloš s. (P) fordypning med snøsørpe på land eller is

opmu s. gjørmehull; opmojeaggi svært våt gressmyr med gjørmehuller

orda s. tregrense, skoggrense

raddálat – radde-eana s. terrenghelling imot, langslutt motbakke

rahkadas s. veldig tett krattskog, underskog (av selje, rogn, småbjørk), tettere enn rohtu

rádnu s. harestråk, haresti; njoammil ruohttá rádnoráigge haren springer langs stråket (stadieveksling dn – tn)

ráhppát s. ulendt terreng, svært steinet og ujevnt

rámšku – rámšu s. (Kr) svært ujevnt terreng, med humper og fordypninger;

rámššas a. svært ujevn, med humper og fordypninger (om terreng)

rášša s. høyfjellstrekning uten vegetasjon, dekket av små flate stein

reakčá s. stor flat fjære med leirbunn, utleire; Reakčavuotna stedsnavn i nedre Tana

roavvi s. sted der det har vært skogbrann; langt, ikke høyt, skogkledd fjell

roggi s. fordypning, grop, (elve)far; johkaroggi: elvefar

rohči s. innsnevring, sammentrengt parti av elv (med sterk strøm eller med strykdannelse), eller dal

rohtu s. (P, Kr) krattskog, hovedsakelig av bjørk (gč./se suovka)

ruvža s. haug som er smal oventil, det øverste av en skarpskåret bergrygg

sadji s. sted, plass

sárggis (P), sárggá (Kt) s. teig

sátku s. landingsplass, båtstø; Sátku stedsnavn ved Bildan (på finsk side)

seaibbuš – seiboša s. utspring på fjell; lang og lav og svaktskrånende utløper fra et fjell

skáidi s. smalt stykke land mellom to innsjøer, fjell, myrer eller elver som løper sammen, åmot

skoahppa s. liten treløs slette i skog forbundet med en større; forlengelse av en myr inn i skogen

skoarru s. fjellkløft, trang fordypning med berg på begge sider; Skoarojohka stedsnavn ved Hillágurra

skuitu s. åpning, “gate” i skog etter hogst

skurču s. liten kløft, trang dal

skuvgi s. sandet landskap ved elvemunning; Skuvgi stedsnavn i Deatnu/Tana

stealli s. terrasse, avsats (i dalside), avsats i elvemel – dearbmi

suohkat a. suhkkes attr. her: tett, tettvokst, ugjennomtrengelig skog; suhkkes vuovdi tettvokst skog

suohpa – suohppaga s. overgangssted i elv, grunt sted i elv; Suohpanjárga stedsnavn i Deatnu/Tana

suohpáš s. her: passasje, overgangssted mellom to vann

suolu – sullo s. øy, holme; Buolbmátsuolu stedsnavn ved Buolbmát/Polmak

suotnju s. gressmyr, flat bløtmyr (uten tuer)

suovdnji s. beitehull, hull i snøen, som rein har gravd for å kunne beite; også om hull som folk har gravd ved å ta snø til smelting, eller for å finne ly mot uvær

suovka s. tett småskog el. vidjekratt ved elv el. bekk (gč./se rohtu)

uffir s. en storsteinet bakke el. ur som går opp fra sjøen

ulahat s. oversnødd el. tilføket, nesten ukjennelig vintervei el. spor

vađđa s. åpen slette uten tre, med skog rundt

vádjagas s. (P, Kr) lang åpning, «gate» i skogen

vággi s. dal, dalsenkning, liten dal ved sjø

várdu s. (Kr) sted hvor man kan se vidt utover, høyde med vid utsikt

várri s. fjell (skogløst eller med skog); várrealáš s. høyeste punkt på et fjell;

várreleaggi s. langstrakt fordypning på et fjell; mannat várrái gå opp i fjellet, gå tilfjells; mannat vári ala gå opp på fjellet

veadji s. skråning, svak helling mot elv, som siste ledd i flere stedsnavn; Geahteveadji, Neareveadji

vielti s. skråning, bakke

vuohppi s. kjos, dyp innskjæring i en elvebredd; Vuohppejohka stedsnavn ved Buolbmát/Polmak

vuomádat s. skogland, liksom skogland

vuopmi s. skogland (i motsetning til skogløst høyfjell, duottar)

vuovdi s. skog; vuovdiluvvat v. bli til skog, vokse til med skog, bli skogbevokst

vustolat – vuostálat s. motbakke, oppoverbakke