ákkilveaksi – ovdaveaksi s. brystfinne på fisk

ákkil s. den forreste del av fisken, like bak hodet, med det fremste finnepar og dets skjelett; sinča: bakerste del av en halvflekket laks

cuohppa s. fiskekjøtt; cuhppii – cuohppái a. kjøttfull (om fisk); oktii cuohpaid med kjøttside mot kjøttside (om fisk/laks)

časkkis (sg) časkát s. (pl) s. her: avskåret stykke av fisk

čuomas (sg) čuopmasat (pl) s. skjell (på fisk)

čuopma s. fiskeskinn

eavru s. (P, Kr): forreste stykke av oppskåret fisk (helst saltvannsfisk)

guolebeahcet – beahcet s. fiskespord

guolečalbmi s. fiskeøye

guolečoalli (čoalus) s. innvoller på fisk

guolečuopma – čuopma s. fiskeskinn

guoledákti s. fiskebein

guoksa s. melke hos gytefisk, guoksaguolli melkefisk, hannfisk

guoleliepma s. fiskekraft

guolevuodja s. tran; ruhpa s. (P, Kr): bunnfall av tran

hárjeveaksi – veaksi s. ryggfinne på fisk; goike vevssiid vuodjat svømme med ryggfinnene opp av vannet; vuolleveaksi s. bukfinne

maŋŋeveaksi: s. gattfinne på fisk

márdu s. (P, Kr): fiskerogn som ennå er lite utviklet

meađđen s. rogn

mealli s. her: fettfinne på fisk

skuvrin – skuvri s. hodet på fisken, uten underkjeven

suovdi s. gjelle, svelg på fisk

********

Eará sánit ja dajaldagat guoli hárrái

biđđit v. varme litt i gryte, på panne

boahkkudit v. tørke litt (obj., særlig fisk); boahkkudit guoli

cehkodit v. skjære; cehkodit guoli skjære i fisk, i småbiter

čárvet v. dás/her: “ta” litt, klemme (om fisk); guolli sávru go buolaš čárve fisken blir traustere/fastere når frosten tar den litt; sávrut v. bli sávri – traust, fast (om fisk)

čollet v. her: sløye (en enkelt) fisk/laks; čoallut v. sløye fisk; čoaluhit v. få til å sløye fisk; čolon s. her: en som er svær til å sløye fisk

čuopmat – čuomastit (mest brukt i Tanadalen) v. rubbe, skrape vekk skjellene på fisk; čuomastit guoli skrape vekk skjellene på fisk

davrat v. (Kr): krølle seg (om fisk under koking); davri s. «krøllet» fisk

davrrihit v. dás/her (P): plutselig krølle seg (om fisk under koking)

deaivvahit v. dás/her: treffe til, treffe seg; deaivvahit go luosaid Vuolit-Jalvvis? traff du på laks i kulpen Vuolit-Jalvi?

doadjit v. dás/her (P, Kr): bryte; guolli doadjá čázi fisken bryter vannskorpen

dolbmi a. dolmmes attr. (P) ikke lysten på; gánda lei hui dolbmi guollái gutten var ikke lysten på fisk

heahkas a. heahkadis attr. (P, Kr) uventet (og god); gal lei dát luossamálli heahkas den suppen var da uventet (og god)

heahti – luossaheahti s. laksemangel

hersko s. lekker, delikat mat

gáhcci a. gáhces attr. karrig, fiskefattig; gáhces jávri fiskefattig innsjø;

gáhccut v. bli fiskefattig (om fiskevann)

galmmihit v. dás/her: la fryse, la bli kald (obj. mat – borramuš); galmmihit guoli

gálágit v. (P) skyte fett (tran) fra seg (om fiskelever)

geassit v. dás/her: trekke, få (om fisk); gesii ollu guliid fikk mye fisk

gillásuhttit v. koke el. steke (på panne el. spidd) ganske lett (obj. fisk el. kjøtt som nesten er spiselig som spekefisk el. spekekjøtt); áddjá gillásuhtii masá giksan spihkeluosa árrandolas bestefar stekte på spidd nesten gjennomspekt laks på árran-ild

goardit v. dás/her: varme, steke litt (uten bruk av panne); goardit guoli dolas varme fisk på åpen ild

gođđat v. her: gyte rogn; gođđan s. gyting

guolle-njaddit v. smake av fisk (f.eks. om kjøttsuppe); njaddit v. ha god smak (om drikke, suppe); luossamálli gal njattii laksesuppa smakte godt

loaidu s. dás/her (P): med poss. suff.: sitt element (bare når det er tale om fisk); guolli vulggii loaiddustis fisken forlot sitt element

molljut v. bevege seg på ett og samme sted i vannskorpen (om større fisk, laks) 

njavirdit – njabirdit v. gli ut, gli vekk; njuovoguolli njavirdit gieđas gli ut, gli vekk mellom fingrene på en, f.eks njuovoguolli

njalppehit v. miste taket, glippe; njuovoguolli njalppehii gieđaid gaskkas ja gahčai detnui njuovoguolli glapp mellom hendene og falt i elva; njuovu – njuvvo s. slim på fisk; dat guolli lea nu njuovu den fisken er det så mye slim på; njuovoguolli s. fisk som er sleip på grunn av slimet på den; njuovonaga adv. tilsølt med fiskeslim

njuolastit v. pile, her: bevege seg hurtig i en og samme retning (især om fisk som sees i vannflaten)

nohkat v. ta slutt; dás/her: (P, med sg): guolli nogai det ble slutt med fisken (som niste); (P, med pl): guolit nohke det ble slutt med kokefisk

oaivádat – guolleoaivádat s. fiskestim; oinnii oaivádaga oivošis han så laksestim i elvas utløp; spierru s. sjøfiskestim, seistim sáidespierru

rutnat v. her: gi rumlende lyd; om fisk, når det høres en rumlende lyd i tarmene på den, mens den ennå lever, eller især etterat den er drept; anses som tegn på at det blir mer fisk å få

sáivadit v. (P, Kr): vanne ut (salt fisk, kjøtt); leat go sáivadan guoli mii lei menddo sálttis? har du vannet fisken som var for salt?

sávri a. sávrres attr. her: traust, fast om fisk; sávrres guolli; sávrut v. her: bli fast i fisken; (Kr) čeavttut (adj.) čeavttuhis (attr.) her: fast (om fisk)

sidja – sijat s. dás/her (Kr): lag, skillelag (i kjøtt el. fisk), stuorra guolis leat sijat stuorrát i en stor fisk er kjøttet grovt («er lagene store»)

šlinzzagit v. (P, Kr): bli šlinzzas; šlinzzas a. bløt og skjemt om fisk som har ligget for lenge

varret v. (Kr) skrape og vaske blodet av fisk/laks; varret luosa

veavssástit v. (P, Kr): svømme så høyt i vannet at ryggfinnen stikker opp el. skimtes i vannskorpen (om fisk/laks); luossabivdi oinnii moadde luosa veavssásteamen Uvllásavvonis laksefiskeren så noen laks svømme i Uvllásavu slik at ryggfinnen stakk opp i vannskorpen

********

Luossa – laks

luossa s. laks (særlig når den er fullvoksen); luossaguolli s. laks av hvilken som helst størrelse; luossái a. lakserik (om elv); Lákšjohka leamaš ovdal hui luossái Lákšjohka har tidligere vært veldig lakserik; luosamáddu s. jiehtanas luossa mii lea buot luosaid máddu kjempelaksen som all tanalaks antas å nedstamme fra; johtuluossa s. laks som i størrelse gir full pris (over 6 kg); mager hunnlaks har lagt rogn, sammenlignes med ákšonađđa, økseskaft: ruoinnas dego ákšonađđa

čuonžá s. gjeldlaks, feit laks som hverken har rogn – meađđen eller melke – guoksa, går opp i elva om høsten

diddi s. liten laks, opptil 3 kg; (P) stiger opp i elva senere enn laks ellers og er mer blåaktig på ryggen

duovvi s. hunnlaks, rognlaks

goadjin s. stor hannlaks

linddor s. liten hannlaks

luosjuolgi s. laks på ca. 3–6 kg; også kalt luossagiera «laksetopp»

luossafitnet s. laksefangst

luossanjealjadas s. fjerdedelen av en (flekket) laks

luossaveajet – veajet s. lakseunge

oalgejohluossa s. laks som holder seg i en bielv (er slankere enn annen laks, og ikke så blank)

rággeluossa s. tørket laks, tørrlaks, lakserekling; rágget v. skjære (laks) opp i strimler og henge opp til tørking; rágge dal dan luosa  skjær nå den laksen opp i strimler og heng den opp til tørking; rággi s. strimmel, lang strimmel av laks skåret ut for å tørkes

šealggut s. laks som nettopp er gått opp i Deatnu – Tanaelva

šoaran s. gjeldlaks som har overvintret i elva

vuorru s. vinterstøing, laks som står i elva vinteren over; andre navn om vinterstøing: dálvvet, dálvečuožžut

********

Eará guolit mat lea Deanučázádagas

čuovža s. sik

dápmot s. ørret

guvžá s. sjøørret; gudjor s. sjøørret som har overvintret i elva

háhká – vuskkon s. uer

hávga s. gjedde

gulmmet – ruovdegulmmet s. stikling, stingsild

guorpmat – guorppat s. skrubbe, sandskrubb; finnes i Deatnu-Tanaelva

njáhká s. lake

rávdu s. røye

reaská s. lagesild (finnes i Buolbmátjávri/Polmakvann)

soavvil s. (P) harr; (Kr) hárri harr

valas s. sjørøye

vejet-vejekat s. Unjárga/Nesseby, kirkestedet: fellesnavn på små ørret og røye

********

Eará sánit ja dajaldagat

áŋggašit v. savne, lengte etter; dás/her (P): giđđat mun áŋggašan varas luosa om våren lengter jeg etter fersk laks

basašit v. dás/her (P, Kr): i ro og mak holde på å steke laks på spidd; lea hávski basašit luossačaskáid dollagáttis

bákŋat v. vake (om fisk/laks); báŋadit v. kontinuerlig vake (om fisk/laks); báŋádit v. plutselig sprette (om fisk/laks); ledjen suhkamin Siregovis, de fáhkkestaga báŋádii luosjuolgi govi vulogeahčen jeg holdt på å dorge i kulpen Siregohpi, plutselig vaket en liten laks i enden av kulpen

báncarastit v. sprette hit og dit (om fisk/laks); bánccardit v. her: sprette (fisk/laks i båt)

beađđat v. dás/her: skjære, stikke, lage hull i, kløyve (vann); “beađđá go čázi?” lávejit Kárášjogas jearralit eará luossabivdiin go deivet sin; mearkkaša dan ahte lea go luossa ihtaladdan omd. dan savvonis ja nu dahkan bároža. Jos nu lea dahkan, de lea vissis ahte stuorra luosat leat dan savvonis. Uttrykket brukes i øvre Tana og Karasjok, og man pleier å spørre laksefiskere man møter, om laksen har vist seg i vannoverflaten («kløyvet vannet») i den el. den kulpen. Viss det har skjedd, så betyr det at det er mye storlaks i kulpen.

beaitta – beaitaga s. dás/her: uten fangst, laks, uten utbytte; beassat beaitagis slippe fra beaitta (metafor: «slippe fra skjul, skyggesiden»); dušše dat okta fierbmi bázii beaitta bare det ene garnet ble stående tomt (uten laks); dat oahppan manai beaitta den turen ble uten utbytte (uten laks); buođđu lea beaitagis beassan laksestengslet er sluppet ut av beaitta, dvs. at det er fanget laks i stengslet; beitot v. her: bli uten bytte, fisk, laks

boršet v. dás/her: en enkelt gang sprette så vannet sprøyter opp (om laks); goadjin boršii Leađudabbalis stor hannlaks spratt i vannskorpen i kulpen Leađudappal; boršut v. vise seg, sprette i vannskorpen (om laks)

botnjat v. dás/her (P): vikle seg inn i; luossa lea botnjan fierbmái  laksen har viklet seg inn i garnet

buzzut – buozzut v. (Kr) vise seg, sprette i vannskorpen (om små fisk, bl.a. veajet)

čubbet v. dás/her (P): sprette én gang (om små fisk)

čuobbut v. (P): sprette (om små fisk)

deađvut v. dás/her (P): såvidt få livet av (om en som er dårlig til jakt el. fiske); moadde luosa dat lea deđvon dán jagi et par laks har han fått livet av i år

dearahit v. dás/her (P): plutselig komme tilstede, innfinne seg; dearahii aiddo varas luossamállásii innfant seg akkurat (i rett tid) til (å få) nykokt laksemåltid

eatnáduvvat v. dás/her: gjøre svært rik fangst, f.eks. om laksefisket

fuotnu s. dás/her (P): stakkar; dat fuotnu ii leat goddán luosa den stakkaren har ikke fått laks

gavrasaddat v. bukte seg, vri seg (om laks); gavret v. svinge seg (i annen retning, om laks)

geassáduvvat v. surne av sommervarmen (om fisk); dát spihkeluossa lei geassáduvvan denne spekelaksen var blitt surnet av sommervarmen (i Deatnu/Tana en delikatesse)

govdet v. dás/her: stige til overflaten, heve seg i vann (om fisk); luossa govdii laksen kom opp i vannskorpen; luossa govdii dan fierpmi badjel  laksen hevet seg over garnet

láhji s. hersko delikat mat; (P) som uttrykk for forundring over hvor fet og pen en laks er: vuoi láhji, lea jo čáppa ja buoidi (luosa birra)

lánastuvvat v. surne (om fisk/laks og kjøtt); lánas a. her: surnet (om fisk/laks)

luddet v. snitte (f.eks. om laks); luddet luosa snitte laksen

luoitit v. dás/her: gå nedover i elva (om fisk); vuorru luoitá giđđat merrii vinterstøingen går ned i sjøen om våren

luokčut v. dás/her: bykse, gjøre store hopp framover (om laks i vannet);

luovččádit v. en enkelt gang bykse, gjøre stort hopp framover (om laks); luossa luovččádii savvonis laksen gjorde et stort hopp i savu

lutket v. dás/her: gjøre løsere, løse opp; luossa lea jo guovssa lutken laksen har alt «gjort sin melke (guoksa) løsere» (tegn på at gytetiden ikke er langt unna)

muováskit v. bli surtluktende innvendig (om fisk/laks, kjøtt); muovis a. surtluktende innvendig (om fisk/laks, kjøtt)

njaddit v. ha god smak (om drikke, suppe); dát luossamálli gal njattii denne laksesuppa smakte godt

njávkkiidit v. smake delikat, godt; dát aiddo giksan spihkeluossa gal njávkkiidii denne spekelaksen smakte virkelig godt

njuohcat v. bli bløt (om fisk/laks); dát luossa lei njuohcan denne laksen var blitt bløt; njuozas a. bløt (om fisk); njuozat s. bløt fisk som har ligget lenge

roahkastit v. krøke; (P, Kr): roahkastii luosa fierpmis fatnasii han krøket laks (med klepp – liehppi) ut av garnet og fikk den i båten; (P)

čuollat v. ta fisk med klepp – liehppi ut av garn

roaškalit v. dás/her: gjøre en svær fangst (f.eks om en som får stor laks, obj. laksen); son roaškalii stuorra goadjima han fikk en svær hannlaks

stulljet v. dás/her (P): drive rovfiske i elv, vann

virrat v. dás/her: mørne, mykne (bl.a. om laks); dát varas luossa lea guokte beaivve virran denne ferske laksen har ligget og mørnet i to dager.