Menu
guolli s. fisk, guolli galgá bistit suddásis suddásii fisken (dvs. laksen) skal vare fra elva er åpen til den åpner seg igjen (sier man i Tanadalen)
boahkkeguolli s. boknet fisk; boahkkut v. tørkes litt, bli boknet
boraguolli s. rovfisk
cakkat – cakkaga s. utspent, flekket og røkt fisk; (P) fisk utspent til tørk et par døgn, stekes på spidd el. røykes; lea hersko basistit dolas cakkaga det er en delikatesse å steke på spidd en cakkat
gođđoguolli s. gytefisk
goikeguolli s. tørrfisk
goasteguolli s. surfisk
jávreguolli s. fjellvannsfisk
lovttaguolli s. lutefisk
luopposguolli s. (P, Kr) usaltet el. lite saltet frosset ferskvannsfisk (fisket seint på høsten)
mearaguolli s. saltvannsfisk
sáivaguolli – sávjaguolli s. ferskvannsfisk
spihkeguolli s. spekefisk
šlinzi – šlinzeguolli s. bløt og skjemt fisk; šlinzzagit v. bli šlinzzas;
šlinzzas a. bløt og skjemt (om fisk)
suovasluossa s. røkelaks
vuordaguolli s. altfor salt fisk; ferte luvvadit čázis dán vuordaguoli
vuoššanguolli s. kokefisk; vuoššat v. koke; vuoššus – vuššosa s. så mye at det er tilstrekkelig til et måltid kokemat (fisk, kjøtt)
guoláiduvvat v. bli fiskerik(ere)
guolástanbiras s. fiskeriområde
guolástanlohpi s. fisketillatelse
guolásteapmi s. fiske, fiskeri
guolástit v. fiske; (Kr): gullet v. fiske
guolástus s. fiske, fiskeri
guolástusgoddi s. fiskelag, fiskesone
guoleheapme a. fiskefattig, fisketom; guolehuvvat v. bli fiskefattig, fisketom
guolleátnal – guolleátnjal s. dás/her (Kr): trang til fisk; átnal – átnjal s. trang til mat el. drikke; dát guolli gal čáskadii átnala – átnjala denne fisken tilfredsstilte begjæret
guollebivdi s. fisker
guollebivdu s. fiskeri
guollebealli s. en halv fisk (flekket)
guollebuvri s. fiskebu
guollelihtti s. fiskkjørel, kar
guollemuorra s. fiskespade
guolleoaivádat s. fiskestim
ákkilveaksi – ovdaveaksi s. brystfinne på fisk
ákkil s. den forreste del av fisken, like bak hodet, med det fremste finnepar og dets skjelett; sinča: bakerste del av en halvflekket laks
cuohppa s. fiskekjøtt; cuhppii a. kjøttfull (om fisk)
časkkis (sg) časkát s. (pl) s. her: avskåret stykke av fisk
čuomas (sg) čuopmasat (pl) s. skjell (på fisk)
čuopma s. fiskeskinn
eavru s. (P, Kr): forreste stykke av oppskåret fisk (helst saltvannsfisk)
guolebeahcet – beahcet s. fiskespord
guolečalbmi s. fiskeøye
guolečoalli (čoalus) s. innvoller på fisk
guolečuopma – čuopma s. fiskeskinn
guoledákti s. fiskebein
guoksa s. melke hos gytefisk
guoleliepma s. fiskekraft
guolevuodja s. tran; ruhpa s. (P, Kr) bunnfall av tran
hárjeveaksi – veaksi s. ryggfinne på fisk; goike vevssiid vuodjat svømme med ryggfinnene opp av vannet; vuolleveaksi s. bukfinne
maŋŋeveaksi: s. gattfinne på fisk
márdu s. (P, Kr): fiskerogn som ennå er lite utviklet
meađđen s. rogn
mealli s. her: fettfinne på fisk
skuvrin – skuvri s. hodet på fisken, uten underkjeven
suovdi s. gjelle, svelg på fisk (sárggus/tevnnet luosas namahusaiguin)
biđđit v. varme litt i gryte, på panne
boahkkudit v. tørke litt (obj., særlig fisk); boahkkudit guoli
cehkodit v. skjære; cehkodit guoli skjære i fisk, i småbiter
čárvet v. dás/her: “ta” litt, klemme (om fisk); guolli sávru go buolaš
čárve fisken blir traustere/fastere når frosten tar den litt; sávrut v. bli sávri – traust, fast (om fisk)
čollet v. her: sløye (en enkelt) fisk/laks; čoallut v. sløye fisk; čoaluhit v. få til å sløye fisk; čolon s. her: en som er svær til å sløye fisk
čuomastit v. rubbe, skrape skjellene av fisk; čuomastit guoli skrape skjellene av fisk
davrat v. (Kr): krølle seg (om fisk under koking); davri s. «krøllet» fisk
davrrihit v. dás/her (P): plutselig krølle seg (om fisk under koking)
deaivvahit v. dás/her: treffe til, treffe seg; deaivvahit go luosaid Vuolit- Jalvvis? traff du på laks i kulpen Vuolit-Jalvi?
doadjit v. dás/her (P, Kr): bryte; guolli doadjá čázi fisken bryter vannskorpen
dolbmi a. dolmmes attr. (P) ikke lysten på; gánda lei hui dolbmi guollái gutten var ikke lysten på fisk
heahkas a. heahkadis attr. (P, Kr) uventet (og god); gal lei dát luossamálli heahkas den suppen var da uventet (og god)
heahti – luossaheahti s. laksemangel
hersko s. lekker, delikat mat
gáhcci a. gáhces attr. karrig, fiskefattig; gáhces jávri fiskefattig innsjø;
gáhccut v. bli fiskefattig (om fiskevann)
galmmihit v. dás/her: la fryse, la bli kald (obj. mat – borramuš); galmmihit guoli
gálágit v. (P) skyte fett (tran) fra seg (om fiskelever)
geassit v. dás/her: trekke, få (om fisk); gesii ollu guliid fikk mye fisk
gillásuhttit v. koke el. steke (på panne el. spidd) ganske lett (obj. fisk kjøtt som nesten er spiselig som spekefisk el. spekekjøtt); áddjá gillásuhtii masá giksan spihkeluosa árrandolas bestefar stekte på spidd nesten gjennomspekt laks på árran-ild
goardit v. dás/her: varme, steke litt (uten bruk av panne); goardit guoli dolas varme fisk på åpen ild
gođđat v. her: gyte rogn; gođđan s. gyting
guolle-njaddit v. smake av fisk (f.eks. om kjøttsuppe); njaddit v. ha god smak (om drikke, suppe); luossamálli gal njattii laksesuppa smakte godt
loaidu s. dás/her (P): med poss. suff.: sitt element (bare når det er tale om fisk); guolli vulggii loaiddustis fisken forlot sitt element
molljut v. bevege seg på ett og samme sted i vannskorpen (om større fisk, laks)
njavirdit – njabirdit v. gli ut, gli vekk; njuovoguolli njavirdit gieđas gli ut, gli vekk mellom fingrene på en, f.eks njuovoguolli
njalppehit v. miste taket, glippe; njuovoguolli njalppehii gieđaid gaskkas ja gahčai detnui njuovoguolli glapp mellom hendene og falt i elva; njuovu – njuvvo s. slim på fisk; dat guolli lea nu njuovu den fisken er det så mye slim på;
njuovoguolli s. fisk som er sleip på grunn av slimet på den; njuovonaga adv. tilsølt med fiskeslim
njuolastit v. pile, her: bevege seg hurtig i en og samme retning (især om fisk som sees i vannflaten)
nohkat v. ta slutt; dás/her: (P, med sg): guolli nogai det ble slutt med fisken (som niste); (P, med pl): guolit nohke det ble slutt med kokefisk
oaivádat – guolleoaivádat s. fiskestim; oinnii oaivádaga oivošis han så laksestim i elvas utløp; spierru s. sjøfiskestim, seistim sáidespierru
rutnat v. her: gi rumlende lyd; om fisk, når det høres en rumlende lyd i tarmene på den, mens den ennå lever, eller især etterat den er drept; anses som tegn på at det blir mer fisk å få
sáivadit v. (P, Kr): vanne ut (salt fisk, kjøtt); leat go sáivadan guoli mii lei menddo sálttis? har du vannet fisken som var for salt?
sávri a. sávrres attr. her: traust, fast om fisk; sávrres guolli; sávrut v. her: bli fast i fisken; (Kr) čeavttut (adj.) čeavttuhis (attr.) her: fast (om fisk)
sidja – sijat s. dás/her (Kr): lag, skillelag (i kjøtt el. fisk), stuorra guolis leat sijat stuorrát i en stor fisk er kjøttet grovt («er lagene store»)
šlinzzagit v. (P, Kr): bli šlinzzas; šlinzzas a. bløt og skjemt om fisk som har ligget for lenge
varret v. (Kr) skrape og vaske blodet av fisk/laks; varret luosa
veavssástit v. (P, Kr): svømme så høyt i vannet at ryggfinnen stikker opp el. skimtes i vannskorpen (om fisk); luossabivdi oinnii moadde luosa veavssásteamen Uvllásavvonis laksefiskeren så noen laks svømme i Uvllásavu slik at ryggfinnen stakk opp i vannskorpen
čuovža s. sik
dápmot s. ørret
guvžá s. sjøørret; gudjor s. sjøørret som har overvintret i elva
háhká – vuskkon s. uer
hávga s. gjedde
gulmmet – ruovdegulmmet s. stikling, stingsild
guorpmat – guorppat s. skrubbe, sandskrubb; finnes i Deatnu-Tanaelva
njáhká s. lake
rávdu s. røye
reaská s. lagesild (finnes i Buolbmátjávri/Polmakvann)
soavvil s. (P) harr; (Kr) hárri harr
valas s. sjørøye
