guolli s. fisk, guolli galgá bistit suddásis suddásii fisken (dvs. laksen) skal vare fra elva er åpen til den åpner seg igjen (sier man i Tanadalen)

 boahkkeguolli s. boknet fisk; boahkkut v. tørkes litt, bli boknet

boraguolli s. rovfisk

cakkat – cakkaga s. utspent, flekket og røkt fisk; (P) fisk utspent til tørk et par døgn, stekes på spidd el. røykes; lea hersko basistit dolas cakkaga det er en delikatesse å steke på spidd en cakkat

gođđoguolli s. gytefisk

goikeguolli s. tørrfisk

goasteguolli s. surfisk

jávreguolli s. fjellvannsfisk

lovttaguolli s. lutefisk

luopposguolli s. (P, Kr) usaltet el. lite saltet frosset ferskvannsfisk (fisket seint på høsten)

mearaguolli s. saltvannsfisk

sáivaguolli – sávjaguolli s. ferskvannsfisk

spihkeguolli s. spekefisk

šlinzi – šlinzeguolli s. bløt og skjemt fisk; šlinzzagit v. bli šlinzzas;

šlinzzas a. bløt og skjemt (om fisk)

suovasluossa s. røkelaks

vuordaguolli s. altfor salt fisk; ferte luvvadit čázis dán vuordaguoli

vuoššanguolli s. kokefisk; vuoššat v. koke; vuoššus – vuššosa s. så mye at det er tilstrekkelig til et måltid kokemat (fisk, kjøtt)

guoláiduvvat v. bli fiskerik(ere)

guolástanbiras s. fiskeriområde

guolástanlohpi s. fisketillatelse

guolásteapmi s. fiske, fiskeri

guolástit v. fiske; (Kr): gullet v. fiske

guolástus s. fiske, fiskeri

guolástusgoddi s. fiskelag, fiskesone

guoleheapme a. fiskefattig, fisketom; guolehuvvat v. bli fiskefattig, fisketom

guolleátnal – guolleátnjal s. dás/her (Kr): trang til fisk; átnal – átnjal s. trang til mat el. drikke; dát guolli gal čáskadii átnala – átnjala denne fisken tilfredsstilte begjæret

guollebivdi s. fisker

guollebivdu s. fiskeri

guollebealli s. en halv fisk (flekket)

guollebuvri s. fiskebu

guollelihtti s. fiskkjørel, kar

guollemuorra s. fiskespade

guolleoaivádat s. fiskestim

ákkilveaksi – ovdaveaksi s. brystfinne på fisk

ákkil s. den forreste del av fisken, like bak hodet, med det fremste finnepar og dets skjelett; sinča: bakerste del av en halvflekket laks

cuohppa s. fiskekjøtt; cuhppii a. kjøttfull (om fisk)

časkkis (sg) časkát s. (pl) s. her: avskåret stykke av fisk

čuomas (sg) čuopmasat (pl) s. skjell (på fisk)

čuopma s. fiskeskinn

eavru s. (P, Kr): forreste stykke av oppskåret fisk (helst saltvannsfisk)

guolebeahcet – beahcet s. fiskespord

guolečalbmi s. fiskeøye

guolečoalli (čoalus) s. innvoller på fisk

guolečuopma – čuopma s. fiskeskinn

guoledákti s. fiskebein

guoksa s. melke hos gytefisk

guoleliepma s. fiskekraft

guolevuodja s. tran; ruhpa s. (P, Kr) bunnfall av tran

hárjeveaksi – veaksi s. ryggfinne på fisk; goike vevssiid vuodjat svømme med ryggfinnene opp av vannet; vuolleveaksi s. bukfinne

maŋŋeveaksi: s. gattfinne på fisk

márdu s. (P, Kr): fiskerogn som ennå er lite utviklet

meađđen s. rogn

mealli s. her: fettfinne på fisk

skuvrin – skuvri s. hodet på fisken, uten underkjeven

suovdi s. gjelle, svelg på fisk (sárggus/tevnnet luosas namahusaiguin)

Eará sánit ja dajaldagat guoli hárrái

biđđit v. varme litt i gryte, på panne

boahkkudit v. tørke litt (obj., særlig fisk); boahkkudit guoli

cehkodit v. skjære; cehkodit guoli skjære i fisk, i småbiter

čárvet v. dás/her: “ta” litt, klemme (om fisk); guolli sávru go buolaš

čárve fisken blir traustere/fastere når frosten tar den litt; sávrut v. bli sávri – traust, fast (om fisk)

čollet v. her: sløye (en enkelt) fisk/laks; čoallut v. sløye fisk; čoaluhit v. få til å sløye fisk; čolon s. her: en som er svær til å sløye fisk

čuomastit v. rubbe, skrape skjellene av fisk; čuomastit guoli skrape skjellene av fisk

davrat v. (Kr): krølle seg (om fisk under koking); davri s. «krøllet» fisk

davrrihit v. dás/her (P): plutselig krølle seg (om fisk under koking)

deaivvahit v. dás/her: treffe til, treffe seg; deaivvahit go luosaid Vuolit- Jalvvis? traff du på laks i kulpen Vuolit-Jalvi?

doadjit v. dás/her (P, Kr): bryte; guolli doadjá čázi fisken bryter vannskorpen

dolbmi a. dolmmes attr. (P) ikke lysten på; gánda lei hui dolbmi guollái gutten var ikke lysten på fisk

heahkas a. heahkadis attr. (P, Kr) uventet (og god); gal lei dát luossamálli heahkas den suppen var da uventet (og god)

heahti – luossaheahti s. laksemangel

hersko s. lekker, delikat mat  

gáhcci a. gáhces attr. karrig, fiskefattig; gáhces jávri fiskefattig innsjø;

gáhccut v. bli fiskefattig (om fiskevann)

galmmihit v. dás/her: la fryse, la bli kald (obj. mat – borramuš); galmmihit  guoli

gálágit v. (P) skyte fett (tran) fra seg (om fiskelever)

geassit v. dás/her: trekke, få (om fisk); gesii ollu guliid fikk mye fisk

gillásuhttit v. koke el. steke (på panne el. spidd) ganske lett (obj. fisk kjøtt som nesten er spiselig som spekefisk el. spekekjøtt); áddjá gillásuhtii masá giksan spihkeluosa árrandolas bestefar stekte på spidd nesten gjennomspekt laks på árran-ild

goardit v. dás/her: varme, steke litt (uten bruk av panne); goardit guoli dolas varme fisk på åpen ild

gođđat v. her: gyte rogn; gođđan s. gyting

guolle-njaddit v. smake av fisk (f.eks. om kjøttsuppe); njaddit v. ha god smak (om drikke, suppe); luossamálli gal njattii laksesuppa smakte godt

loaidu s. dás/her (P): med poss. suff.: sitt element (bare når det er tale om fisk); guolli vulggii loaiddustis fisken forlot sitt element

molljut v. bevege seg på ett og samme sted i vannskorpen (om større fisk, laks) 

njavirdit – njabirdit v. gli ut, gli vekk; njuovoguolli njavirdit gieđas gli ut, gli vekk mellom fingrene på en, f.eks njuovoguolli

njalppehit v. miste taket, glippe; njuovoguolli njalppehii gieđaid gaskkas ja gahčai detnui njuovoguolli glapp mellom hendene og falt i elva; njuovu – njuvvo s. slim på fisk; dat guolli lea nu njuovu den fisken er det så mye slim på;

njuovoguolli s. fisk som er sleip på grunn av slimet på den; njuovonaga adv. tilsølt med fiskeslim

njuolastit v. pile, her: bevege seg hurtig i en og samme retning (især om fisk som sees i vannflaten)

nohkat v. ta slutt; dás/her: (P, med sg): guolli nogai det ble slutt med fisken (som niste); (P, med pl): guolit nohke det ble slutt med kokefisk

oaivádat – guolleoaivádat s. fiskestim; oinnii oaivádaga oivošis han så laksestim i elvas utløp; spierru s. sjøfiskestim, seistim sáidespierru

rutnat v. her: gi rumlende lyd; om fisk, når det høres en rumlende lyd i tarmene på den, mens den ennå lever, eller især etterat den er drept; anses som tegn på at det blir mer fisk å få

sáivadit v. (P, Kr): vanne ut (salt fisk, kjøtt); leat go sáivadan guoli mii lei menddo sálttis? har du vannet fisken som var for salt?

sávri a. sávrres attr. her: traust, fast om fisk; sávrres guolli; sávrut v. her: bli fast i fisken; (Kr) čeavttut (adj.) čeavttuhis (attr.) her: fast (om fisk)  

sidja – sijat s. dás/her (Kr): lag, skillelag (i kjøtt el. fisk), stuorra guolis leat sijat stuorrát i en stor fisk er kjøttet grovt («er lagene store»)

šlinzzagit v. (P, Kr): bli šlinzzas; šlinzzas a. bløt og skjemt om fisk som har ligget for lenge

varret v. (Kr) skrape og vaske blodet av fisk/laks; varret luosa

veavssástit v. (P, Kr): svømme så høyt i vannet at ryggfinnen stikker opp el. skimtes i vannskorpen (om fisk); luossabivdi oinnii moadde luosa veavssásteamen Uvllásavvonis laksefiskeren så noen laks svømme i Uvllásavu slik at ryggfinnen stakk opp i vannskorpen

Eará guolit mat lea Deanučázádagas

čuovža s. sik

dápmot s. ørret

guvžá s. sjøørret; gudjor s. sjøørret som har overvintret i elva

háhká – vuskkon s. uer

hávga s. gjedde

gulmmet – ruovdegulmmet s. stikling, stingsild

guorpmat – guorppat s. skrubbe, sandskrubb; finnes i Deatnu-Tanaelva

njáhká s. lake

rávdu s. røye

reaská s. lagesild (finnes i Buolbmátjávri/Polmakvann)

soavvil s. (P) harr; (Kr) hárri harr

valas s. sjørøye