aškkas s. issvull (særlig på vei eller nedenfor berg); aškkastit v. danne seg aškkas 

áhttán s. sjøis, is på saltvann; Áhttán, vinter-vår stedsnavn innerst i Várjavuonna/Varangerfjorden

áinnádat s. nysnø på gammelt snødekke, slik at nye spor er lette å se

baldu s. isflak

bievllus – bivlosa a. med tynt snølag (snart blir det barmark); bievla s. barflekk, snøfri mark, barmark

bihci s. rimfrost, rim; bihcut v. få rimfrost på seg, bli rimbelagt; árračavčča jo bizui eana allerede tidlig på høsten ble marka rimbelagt

bođas – bođđasa s. issørpe som er flytt opp fra bunnen av elv om høsten (bodnesuossa)

bođus – bođđosa s. (P) isflak som flyter hver for seg (kollektivt); bođđosa lei biegga duvdán nuppe gáddái de løse isflakene hadde vinden drevet bort til den andre stranden

bohkolat s. dypsnø av vekslende tykkelse; småskavl på vei eller hvor man ferdes, snøskavl som legger seg bak stein eller busker som viser hvilken retning vinden har blåst, særlig hvis det har gått noen dager; bohkolagat bølgende småskavler

bulži s. kompakt isskorpe, særlig på redskaper; bulžut v. belegges med kompakt isskorpe (særlig om redskaper)

ceavválat s. (P) slikt føre at snøen er så tett sammenpakket at den bærer (gč./se guottádat)

ceavvi s. tett sammenpakket og hård snø, at den helt el. nesten bærer både folk og fe; ceavvut v. danne hard, sammenpakket snø

ciekkahat s. her: dypt spor i snø

cuokca s. (P) bru av is el. snø over elv, is mellom to råker – roavku (sg); jeaggecuokca smalt stykke fast grunn på myr

cuoŋu – cugŋo s. sterk skare på snø, bærer både folk og fe; cuoŋudit v. bli skare, danne seg sterk skare på snøen

čahki s. hard snøklump, hard snøball; čahkket v. ta snø- el. isklumper vekk av hår el. skjegg; čahkket skávžžá, vuovttaid

časttas – častasa s. her: hård snøskavl (mindre en skálvi)

čearga s. snøskavl så hård at den bærer; fokkskare; čeargat v. fyke så det dannes harde snøskavler

čiehpa – čiehppaga s. (Kr) hull i snøen som rypa gjemmer seg i – rievssat

čuohki s. isskorpe, islag, isskorpe på beitemark

deahkkut v. her (P): bli bløt på grunn av fokksnø (om vintervei)

dilddas a. som gynger (om svak is); dilddistit v. dás/her: gynge, disse (om svak is); jiekŋa dilddista go olmmoš vázzá dan mielde isen gynger når man går på den

dimádat s. løssnøføre

doajáhat s. dás/her (P): sted hvor skare eller is er bristet under foten

dovadat – dovádat – dobadat – dobádat s. kladdeføre

dimis a. bløt; her (P): dibmet v. bli bløtt føre (så snøen ikke bærer); luotta dibmii mildværet gjorde veien bløt

doalli s. oversnødd vintervei eller spor

doavdnji s. her (P): såpass mye snø at ski, slede ikke når ned til marken; snø som kommer på hardt føre

earbmálat s. (P, Kr): slikt snøvær at de enkelte snøfnugg er meget fine og at de ikke faller tett; earbmut v. snø fint og glissent

gaikkohat s. bieggagaikkohat sted hvor vinden har blåst det meste av snøen vekk

gáláhat s. dyp, trødd snø; vadested (i snø el. søle)

gálja – gálljama s. blankis, svært glatt føre, hålkeføre; Deatnu lei buot gálljamis Tanaelva var helt belagt med blankis; gálljut v. bli blankis el. holkeføre

geardni s. tynn skareskorpe, skare; geardnut v. danne seg tynn skareskorpe; dál lea gerdnon nå har det dannet seg tynn skareskorpe

guottádat s. skareføre, snøføre som bærer

jassa s. her: snøflekk om sommeren el. seint på våren

jávis – jávvása s. med dekke over; jávistit v. dekke (med snø, sand, jord);

jávvásit v. bli dekt med snø, sand e.l.

jiehkki s. isbre

jođáhat s. vei i snøen etter reinhjord

jiekŋa s. is; jiekŋajohtin/jiekŋagolgan Deanus isgang i Tanaelva; jiekŋut v. ises til, fryse til isbelegg

joavgga – joavgama s. dyp snø som blir liggende stille, ikke fyker bort (i skog, og ellers hvor det er ly); joavgat v. lage snøskavl, fyke igjen, dekke over med snø; (P) dálki joavggai buot luottaid uværet gjorde at alle spor ble dekket av dyp snø

lavki s. (P, Kr) is med løs, tørr snø over, som ikke gir fotfeste; glatt føre

linádat s. her: bøtt (og behagelig) snøføre

losádat s. tungt (ski)føre

luddet v. her: bane vei; bane vei gjennom snøskavl

luotkku – lutko s. løs snø; luotkkomuohta s. løs snø

márahat s. (Kr) tråkk, svært opptråkket vinterspor

moalus – mollosat s. små isstykker som flyter på vannet, etter at strømmen har malt isen i stykker

moarahat s. sprekk, råk hvor isen er brutt opp; sted hvor et islag ovenpå et tykkere islag er brutt opp

moarri s. skjør snøskorpe, tynn skare (tykkere enn geardni), tynn isskorpe som ikke bærer helt (gč./se čearga); merk at når cuoŋu (sterk skare på snø) begynner å mykne opp, blir det moarri; (Kr) moarádat s. skaresnø som ikke bærer

muohta – muohttaga s. snø; muohtti s. snøvær (i vindstille) (gč./se: borga s. snøfokk, snø som i sterk vind fyker opp av marken); muohttit v. snø; dohko muhtii der snødde det; váriid muhtii vielgadin det snødde så fjellene ble hvite; muohtašit v. holde på så smått å snø; muohttát v. begynne å snø; muohtestit v. å snø litt; muohttiluvvat v. bli overrasket av snøvær (muohtti)

muovllahat s. sted hvor folk el. dyr har vasset i dyp snø el. bløt myr;

muovlat v. vasse, brøyte el. bykse fram i dyp snø el. bløt myr

njaláhas a. glatt (om is, vei); geaidnu lea nu njaláhas veien er så glatt

njeađgga – njeađgama s. fokk av snø som blåses opp fra marken, som dekker vei el. spor; njeađgat v. (P) med biegga som subj.: fyke over (vei el. spor, når det blåses opp fra marken såpass mye snø at vei el. spor blir dekket) (gč./se joavgat)

njoađđi s. (P) tynt isbelegg; njoađđut v. få isbelegg, bli overiset

njuohpa – njuohppaga s. hålke, glattis, glatt føre, is under løssnø

norahat s. (P) skruis, pakkis på el. ved elv (parti av elveis, med ujevnheter dannet av flytende iskrav – suosat som fryser fast); norrat v. her (P, Kr): skru opp, samles (is); Buolbmát-sullo ala lea norran hirbmadit jieŋa på Buolbmátsuolu (Polmakholmen) har det skrudd seg opp svært mye is; deatnu lea norran balduid miellevieltái elva har skrudd store isstykker langt oppover den høye elvemelen («opp i elvemelbakken»)

oppas s. her: med helt snødekke, uten vei el. spor; obbasiid gállit va i dypsnøen

rádnu – rátnu (dn-tn) s. harestråk, haresti; njoammil ruohttá rátnu haren springer så det blir stråk, haresti; njoammil ruohttá rádnoráigge haren springer langs stråket, harestien

ritni s. rim på trær og andre gjenstander; ritnut v. bli belagt med ritni

roavku s. del av isbelagt vann (elv, innsjø, myr), eller isbelagt strandbredd (ved kilde – ája), hvor isen har lagt seg slik at det er tomrom under det øverste lag

rodda s. (P, Kr): hardsnøføre, da er det så lite snø at ujevnheter som stein og røtter ikke er dekket; hardt føre (for lite snø, f.eks på vei)

rudni s. ishull for fisking

ruivi s. (P, Kr) tykk, tett snøfokk så tett at det er som en røyk; muohtaruivi s. tett snøfokk; ruivut v. (P) bli tilsølt med snø i sterk snøfokk

ruokŋa s. (P) snømangel, mangel på snø når snømengden er svært liten;

ruokŋačakča s. høst med lite snø; ruokŋasiivu s. føre med lite snø

savádat – sabádat s. tungt føre i frostvær (opptrer især når det er kommet sterk frost etter nysnø)

sáissa – sáisagat s. isbråte (sammenstuvet ismasse som er klemt opp på el. hen mot stranden); sáiset v. danne seg isbrote, danne isbrote; deatnu lea sáisen elva har dannet isbrote

sealas a. fri for rim, fri for snø og is (om trær, skog); seallat v. befri (trær, skog) for vedhengende rim, snø el. is (subj. oftest vær el. vind); (P) rive lauvet av (trærne; subj. vinden)

skálvi s. stor (høy og bratt, gjerne hard) snøskavl; goarveskálvi s. skálvi med utoverhengende kant; skálvat v. danne seg snøskavl el. snødrive, gjøre snøen dyp

skáva s. meget tynt skavelag

skávvi s. tynn isskorpe på snø, dannet om kvelden, etter at solen om dagen har tint opp det øverste laget av snøen; begynnende skaredannelse etter mildvær; skávvut v. danne seg tynn isskorpe på snøen; (P, Kr) med čáhci «vann» som subj.: čáhci lea skávvon vannet er belagt med tynn is.

skilži s. her: belegg av ispartikler som henger og dingler (i hår, skjegg, fra hustak osv.)

seaŋáš s. kornsnø nederst i snølaget; seaŋášmuohta

sievlla – sievlaga s. det forhold at vårsnøen er bløt så man synker ned i den; sievllan lea váivi johtit når vårsnøen er bløt, så man synker ned i den, er det besværlig å ferdes; sievlat v. synke ned i bløt vårsnø som det er vanskelig å få foten opp av

skárta s. snølag som er frosset fast til marken; skártabodni s. bunn (under snø) som er dekket av skárta; bodneskárta s. isgrus under snø;

skártut v. fryse fast til marken (om snø)

spildi s. her (P, Kr): svært tynt isbelegg på vann: spildut v. her: bli belagt med svært tynt isbelegg på vann

suddi s. råk, hull i isen; suttesája kilde som aldri fryser til

suossa – suosat s. dás/her: iskrav på elv (tynn, nyfrosset ishinne); brukes ofte i flertall: suosat golget Deanus; suossat v. begynne å fryse til, krave seg, bli belagt med iskrav – suosat (om elv)

šalka s. fast hårdtråkket snø på vintervei, skuterløype etc.

šoavli s. snøslaps, sørpe, svært vasstrukken snø; šoavlut v. få snøen svært vasstrukken (gjerne slik at det hist og her viser seg vann på snøen);

šovlet v. danne seg snøsørpe, bli snøslaps

šuhči – suhči s. (Kt) fastfrosset rim (på trær)

šulši – šulšehat s. sted hvor snøen viser en mengde spor etter folk el. rein el. andre dyr; šulšet v. etterlate seg en mengde spor i snøen (obj.: snøen); šulšet muohttaga

uđas – uđđasa s. skred; muohtauđas s. snøskred

ulahat s. oversnødd eller tilføket, nesten ukjennelig vintervei eller spor;

ulahit v. kunne skjelne oversnødd el. tilføket vinervei el. spor

vahca s. løs snø, især nysnø ovenpå eldre snølag; ođđa vaza lei ihkku muohttán  det var falt nysnø om natten; vazádat s. løssnøføre

vasmalit v. (P) – vaspalit v. (Kr) dás/her: (upers.) snø litt (i frost), ironisk om svært snøfall

vássit v. dás/her: gå over, opphøre (om vær); garra biegga vásii stormen gikk over

veađahat – biegga-veađahat s. sted hvor vinden har blåst vekk en stor del av snøen; veađđat (+ akk.) v. blåse vekk (snø), bli bar (om snø); ihkku lea veađđan muohttaga ja lea dahkan veađahaga om natta er snøen blitt blåst vekk, og det er blitt veađahat

vuohčči s. (P) blankis med fuktighet ovenpå; vuohčut v. dás/her: piple fram, dryppe langsomt ut; bávttis vuohču čáhci det pipler vann ut av berget

vuožži s. (Kr) vann el. væske som er presset opp el. ut, vann på is; (P) speilblank is

johttát v. dás/her (P, Kr): om elv: begynne på isgangen; Deatnu johttái isgangen i Tanaelva er begynt

lákcut v. her (P): bli full av issørpe, krave seg

lohppet v. her: fryse til (om innsjøer og om stillestående strekninger i elv) 

moadjut v. (P) danne seg en tynn isskorpe (f.eks. langs elvebredd)

nálgat v. bli isfri (fri for drivis, isflak)

nálget v. (upers.) gjøre (elv) isfri; Deanu jo nálgii, go jieŋat heaitigohte golgamis Tanaelva ble nå isfri, da det begynte å bli slutt med isgangen