På norsk      In English
Min birra

Murren ja dolastallan

Sápmelaččas lea omd. vissis vuohki mo dolastallat ja man láhkai dollasajis galgá láhttet, jos dal dát ge árbevierru lea rievdamin. Vádjolettiin meahcis lea leamaš – ja lea ain – dáhpin cahkkehastit dušše dan veardde dolaža ahte fidne vuoššastit káfe goaŋkogeahčen ja basistit juoidá bassenmuorain njálmmi guvlui. Máŋgii lei álki oaidnit erotusa sápmelačča ja dáža dollasajis, čilge muhtun boazosápmelaš Deanus eret:

Dážas lea dáválaččat ollu stuorát dollasadji, ja son hárve geavata goaŋkku. Son bardá geđggiid badjálaga dollasaji birra ja bidjá geđggiid ala doarrás muora masa heŋge vuoššangievnni.

Murren ja dolastallan lea nappo deaŧalaš oassi sámi árbevirolaš máhtus. Ráššodálkin dahje guoldun olgoáimmu ovddas meahcis lea deaŧalaš máhttit cahkkehit dola. Lea dálki, ilbmi ja dárbu mat mearridit dolastallama vugiid dahje šlájaid. Lea sáhka geassedolas, dálvedolas dahje goahtedolas.

muorra s. ved på rot eller hogd; lastamuorra s. tøvtre; murren s. vedhogging; murret v. sage og hugge ved

asttáhat s. trestokk (alm. gaffelformet) som man bruker til å henge kaffekjelen over ilden med, bringe den i den riktige stilling over ilden, el. ta den av, el. også til å bringe brannen (bl.a. ráddi: glo) i orden

ástamuorra s. visnet tre

áššu s. rødglødende vedstykker på ildstedet, ildmørje

áššut v. brenne til det blir treglør (subj. ilden – dolla)

átnalassii adv. (P, Kr): dolla lea átnalassii, go muorat leat menddo lávga,  ii sáhte buollit vedkubbene er så tettpakket at ilden ikke kan brenne 

bassenmuorra s. stekepinne, spidd

beahci s. furu

beassi s. never, et stykke never; dat muorra lea diimmá rájes bessiin ja bárkkuin orron det treet har ligget med never og bark på siden i fjor; besset v. flekke never; davri s. dás/her (P): ”krøllet” never

boaldámuš s. brensel; boaldit v. dás/her: frembringe ved brenning; dola baoldit ha ild, fyre i ovnen

buollahat s. (P) tennved (gč. cahkkehat)

buolláhit v. antenne, sette fyr på

buollát v. begynne å brenne

buollit v. brenne

cagahit v. få til å gløde, holde liv i ilden; dola cagahit

cahkkehat s. tennved; cahkkehit v. dás/her: tenne på, tenne opp ild, sette ild på; cahkkehit dola

čiergga (sg) čiergamat (pl) s. (P, Kr) avsaget ukløyvd stykke av en (tynnere) løvtrestamme; čierggadolla

čitna s. kull, trekull

čuohppat v. dás/her: hogge; muoraid čuohppat hogge og kviste trær;

čuohpahat s. hugstfelt, sted i skogen hvor det er felt trær

čuollat v. her: hogge tvert av, hogge i, hogge greiner av, bruke øks på

čuonan (sg) čuotnamat (pl) s. gnist fra bål

daŋas (sg) dakŋasat (pl) s. lyng; daŋasdolla

dassat v. stelle på, stelle ved ilden, ved – ráddi (glo) som brenner (f.eks når man steker laks på spidd); dassalit v. som fortest stelle på, stelle ved

dolla s. ild, gnist; dolastallan s. bålbrenning; dolastallat v. fyre, brenne ild, ha ild, ha fyr i ovnen; dollabuollin s. brann; dollagáddi s. bålplassen, rundt ildstedet; dollanjuovčča s. ildtunge; dollaráddi s. brennende ved, brennende vedstykke; dollasadji s. ildsted; dollasággi – riššasággi s. fyrstikk

duopma s. hegg

duorga – duorggat s. kvist, ris (som skal brukes til noe); durget v. dekke (telt el. gammegulv) med ris

fáddet v. dás/her (P): stelle på ilden, forat den skal brenne bedre; legge mer ved på; fáddá s. her: kveike (tørre kvister o. l.); dollafáddá s.  kveikeved

fearkut v. hugge småved el. risved, kvist (til brensel); fearkkastit hugge litt ved; fearkkas munnje idjadoarvve muoraid! vær nå så snill å hugge såpass mye småved til meg at det rekker til for natten; ferkkon s. (P): øks til å hugge risved med

fearrat v. her: telgje (med øks); it go don dal feara munnje ákšonađa? vil du nå ikke telgje et økseskaft til meg?

galda s. ukløvd kubbe, (tre)stamme

gargit v. (P, Kr): gnistre, sprute, velle ut (om røyk); dollagarga s. ildregn, gnistregn

gaskkas (Kt) s. eine; (P, Kr) reatká s. eine; reatkádolla

gáhrat s. (P, Kr): lang, kvistet og stygg stokk

gáhrit – gáhrihat s. stygg, kroket strestamme

gálva s. tørr, avbarket trestokk; gálvadolla

gársat v. kviste, fjerne kvister, fjerne trær; (Kr) gárssahat s. sted hvor trær er avkvistet (gč. njáskkahat)

gávzi s. (P, Kr): kroket trestubbe

giehpa s. sot (på kjel og gryte)

giektat v. sote

goaŋku s. stokk til å henge gryte eller kjele på over åpen ild

gorket v. (P, Kr) løfte unna ilden (f.eks. gryte – ruitu, kaffekjel – káffegievdni)

gožu s. sot, sotskorpe, sot- eller røykbelegg på gjenstander i nærheten av ildstedet

guossa s. gran

guottu – guddo s. stubbe, trerot; guddodolla

gutna – gunat (pl) s. aske (f.eks. på ildsted); gudnet v. rote i aske, strø aske på f.eks is eller glatt vei

hálgu s. vedkubbe; hálget v. hogge favnved

hilla s. glo

jalŋŋis – jalgŋát s. trestubbe (som står på roten)

jáddat v. dás/her: slukne (helt og holdent); dolla játtai ilden sluknet

látnjá s. ungbjørk

liehku s. tre som stormen har revet opp med roten; beahceliehku s. furutre som nylig er revet opp; soarveliehku s. opprevet furutre som har ligget så lenge at det er helt tørt

lievdi s. den usynlige topp av en flamme, hete fra åpen ild el. glødende gjenstand

loavgalit v. (P): loavgalit dola gjøre opp en stor, flammende ild; (P)

loavggihit v. begynne å brenne med stor flamme, flamme svært opp

luddet v. dás/her: kløyve i to med øks; luddet hálgguid kløyve i to vedkubber (med øks)

mieskat v. dás/her: råtne, morkne (om trær, ved); mieskkas a. mieska  attr. morken, råtten (om trær og ved) mieskamuorra

miestta – miestaga s. busk

muorračuohpahat s. stedet ute hvor vedhoggingen foregår;

muorračuohppan s. vedhogst

njáskat v. avkviste, rydde mark, vei; hogge vekk busker og trær;

njáskkahat s. rydning; (P, bare i pl): njáskkahagat s. avhuggede kvister og felte trær, bråte

njiezat s. gjennomvått tre

njivžut v. flamme opp, flamme, brenne (i flammer)

njuoršu s. stort flammende bål; njuorššut (pl) s. store flammner;

njuoršut v. (P) flamme svært (om ild); njuovččadolla s. ild som brenner med flammer (mindre enn en njuoršu)

njuordu s. dás/her (P): en lang og tynn en (om trær)

ráddi s. glo, brennende eller forkullet vedskie

rámpa – muorrarámpa s. haug med (brenne)ved; rámpet v. samle sammen i en haug (f.eks. trær)

rántet s. (P, Kr): vedhoggested, stedet ute hvor vedhoggingen foregår

reatká s. (P, Kr): eine; (Kr, Kt): gaskkas s. eine

riehkki s. rekved

rievddadat s. småved, kvister osv., som er rekt i land på elvebredden

rohtu s. krattskog

sahá s. sag; sahájáffut s. (pl) sagflis, sagmugg; saháreŋko s. sagkrakk

sallamuorra s. favnved; salla s. oppstablet favnved; sallet v. kutte til favnved

sieđga s. vidje

sitnjat v. (P, Kt): brenne dårlig, småbrenne (om våt ved)

skáhpi s. rogn

skierri s. dvergbjørk; skierredolla

skuotnjat v. dás/her: brenne dårlig (om ild)

skurbat v. dás/her: pirke, rote i ilden (for å få den til å brenne bedre)

smáhkku s. spon, flis; smáhkkomuorra s. trestamme til å hogge ved på

soahki s. bjørk; látnjá s. ungbjørk; soahkedolla

soahttu s. dás/her: tresåte (brensel)

soarvi s. tørrfuru; soarvedolla

stohkki s. råtnende el. råtten trestamme, morken bjørk; stohkkedolla

suovva s. røyk

šealbmut v. få røy til å slå inn (røyk fra f.eks. ovn); oama šealmmui suova

šloavvat v. dás/her: brenne med stor flamme

šnjivvat v. brenne med hvinende lyd

Skip to content