oaggun s. stang- eller dorgefiske

oaggunsadji s. stangfiskeplass

oaggut v. fiske med stang, dorge; oakkastit v. fiske litt med stang, dorge litt; oakkostit v. fiske litt med stang, dorge litt; begynne å fiske med stang, begynne å dorge; oaggugoahtit v. begynne å fiske med stang, begynne å dorge; oaggulit v. fiske fort med stang, dorge fort; okkodit v. kontinuerlig, vedvarende fiske med stang, dorge; oakkuhit v. få noen til å oaggut, f.eks. sette eller hjelpe et barn til å oaggut; være skysskar for en stangfisker som fisker fra båt; også ironisk, hvor objektet er en eller flere personer som ror vel og lenge uten å få fisk; oggolas a. ivrig å fiske med stang; okkon s. en som er svær til å drive på med å oaggut, ivrig stangfisker

šlivgut v. kaste med flue el. angel; šlivgu s. stangfisker

Vuokkat ja oaggunbiergasat

áŋkor s. kroken på fiskeflue med mange kroker

ávnnjaldat s. agnor, mothake (på fiskekrok)

basteoaivi s. skjesluk; solgi s. her: forhøyning langs etter på skjesluk

dolgevuogga s. fiskeflue

duorgu s. fiskesnøre, snøre

fárfu s. hempe, ring (i fiskestang)

geavzi s. her (Kr): fiskekrok som beveger seg på en uheldig måte i vannet

messetrulla s. messingsnelle i fiskestang

muorravuogga s. wobbler (fiskesluk av tre)

rulla s. snelle i fiskestang; rákkis a. her: laksesnelle som går trangt el. tungt

seakti s. her: agn, laksesluk

siibma s. fortøm på fiskesnøre

sildi s. her (P): fiskesluk av tre (ligner på en sild)

silkeguolli s. Phantom-sluk, sluk med farge og prikker (som ble brukt før krigen, innført av engelske “lakselorder” på 1850-tallet)

stággu s. her: fiskestang

veaikebaste s. kobbersluk

 viergu s. snuer på fiskesnøre; (Kr) også: jorri

vuogga s. krokredskap, fiskekrok; vuoggabivdu s. stang- og dorgefiske med krokredskap

Eará sánit ja dajaldagat

boŋkit v. dás/her (P): frembringe dump lyd, brak, slamring med noe; it galgga boŋkit (boŋkkihit) daid áirruiguin du skal ikke slamre med de årene (fisken kan bli skremt under dorgingen)

borgit v. dás/her (P): holde på med (laks) i vann slik at vannspruten står om en; luossa borggii duorgogeažis  laksen plasket (i vann) i enden av snøret

botkehit: her: få fiskesnøret avslitt av fisk; son botkehii stuorra luosa

doahppil a. (P) villig til å bite (om fisk, laks)

doahput v. dás/her: nappe, bite (om fisk); dittit dohpo Diddegovis smålaks nappet i kulpen Diddegohpi

dohppensadji s. plass i elva hvor fisken biter

dohppet v. dás/her: snappe, bite (om fisk); dohppehit v. her: «få bit» når man fisker; mun dohppehin Jalvvis, muhto beasahin jeg «fikk bit» i Jalvi, men mistet (dvs. laksen)

feastit v. buksere, hale, slepe; her (P) (i spøk brukt med fiskesluket som objekt, når det gjelder dorging): sugadettiin son festtii basteoaivvi han slepte skjesluken mens han rodde/dorget

fiŋggihit v. (P) plutselig stanse opp med et sprell (om laks som har løpt snøret ut), gjøre et sprell i enden av snøret for å komme løs; luossa fiŋggihii duorgogeahčen laksen stanset og gjorde et sprell i enden av snøret for å komme løs; fiŋgut v. (P) sprelle, dingle (om laks som spreller i enden av laksesnøre)

gaikkehit v. dás/her: plutselig rykke til i snøret (om fisk); luossa dušše gaikkehii dabbalis, ii dohppen  laksen rykket plutselig til i snøret i kulpen, men beit ikke

gulus a. dás/her (Kr, P): som kan høres, merkes; gulus gal livččii, muhto ii  viša borrat (luosa birra) den (fisken) kan nok merkes (den napper nok), men den vil ikke bite

guorbbas a. guorba attr. som gir dårlig utbytte (elv, fiskevann); dát luossagohpi leamaš hui guorbbas dán jagi denne laksekulpen har gitt dårlig utbytte i år

gurrehallat v. (P, Kr): snart gi etter og snart hale in (når laksen har bitt); gurrehit v. (P, Kr): ha det uhell at laksen løper ut snøret; gurret v. (P, Kr) løpe snøret ut (om fisk, laks) («tømme snøresnellen»); stuorra luossa gurrii rulla storlaksen tømte snellen

loaktit v. dás/her (P): avslutte, gjøre ende på; luossa lovttii duorggu (gurrii rulla) laksen «gjorde ende på fiskesnøret», rente hele snellen tom for snøre

neaskit v. dás/her (P): om å være lenge ute på elva med stangfiske; beaivelahki de neskkii ovtta-mano Deanu alde han holdt til ute på Tanaelva en halv dag uten stans

nivkkodit v. kontinuerlig smårykke (om fisk); nivkkádit v. plutselig smårykke (f.eks. om småfisk som er fast på kroken); nivkalit v. én gang smårykke (mer ettertrykkelig enn nivkkádit); nivkut v. smårykke i tømme el. snøre (om fisk)

njahppasis ad. at fiskekroken er rykket fast (i fisken), uten at fisken har bitt; godden luosa njahppasis jeg fikk laks på kroken som var rykket fast i fisken

njahppasit v. nappes, rykkes fast (om fiskekrok) vuogga lei njahppasan lussii fiskekroken var rykket fast i laksen

njaskut v. dás/her: ta agnet, marken av kroken uten å bite (om fisk som er subj.); dápmot njaskkui máđu vuokkas ørreten tok marken av kroken uten å bite

ravget v. dás/her: én gang rykke, slite (om fisk som rykker, napper sterkt, i snøret); luossa ravgii govis, muhto ii bisánan det nappet sterkt i snøret i kulpen, men laksen ble ikke sittende fast; ravgut v. her: flere ganger rykke, slite (om fisk som rykker, napper sterkt, i snøret)

rudni s. ishull for isfisking; oaggut jávreguoli rudneráigge fiske ferskvannsfisk med snøre gjennom ishullet

ruohtastit v. her: sette av sted (om laks som er fast i vuogga – fiskekrok)

sierahaddat v. her: følge etter vuogga – sluk (om fisk)

váibadit v. dás/her: trøtte (f.eks. laks); váibadit luosa

vievgŋat v. drive fast fiskekrok – vuogga; basteoaivi vievŋŋai geđggiid gaskii Lásságovis skjesluken ble sittende fast mellom steinene i Lásságohpi

vuojahit v. dás/her (P): få vuogga til å svømme beint; vuojahit  muorravuokka – silddi få fiskesluk av tre til å svømme beint

njohcun s. (P, Kr) fisking med rennesnare av fin streng festet på stang, til å fange småfisk med; njohcu s. fiskesnare; njohcut v. fiske med rennesnare; guliid njohcut fange fisk med rennesnare.

Lassi sánit ja dajaldagat – tilleggs ord og uttrykk

ákčahallat v. forhøre seg om; dás/her: (P) ákčahallen doppe guliid jeg forhørte meg om fisk der; ákčahallen, fidnen go guliid jeg forhørte meg om jeg kunne få fisk

báddat v. dás/her: flomme over, gå over sine bredder (som følge av at løpet er blitt stengt, f.eks. av is om våren); Deatnu lea báddan Jalvvi bokte Deatnu-Tanaelva har gått over sine bredder ved Jalvi på grunn av opphoping av is

báhraidit v. dás/her: fosse, bruse (en stund); (P) son nu suhká ahte báhraida han ror så det fosser om stavnen

báhrrat v. dure, bruse

báinna – báidnaga s. stoffarge

bállet v. dás/her: kunne, ikke hindres fra å (mest med nektelse el. tvil); in bálle Deanu ala vuolgit, go dálki lea nu garas jeg kan ikke dra av gårde ut på Deatnu/Tanaelva, da været er så hardt

bávkkas s. smelling, braking; Deatnu johtá bávkasiin Tanaelva «går» (om isgangen om våren) med brak

besdat, bessodat s. vidjebånd, bjørkebånd

bihcat v. (P) drøye, ta tid; 1) gal dat juo bihcá dainna Deanuin det drøyer da svært med Tanaelva (dvs. isen blir liggende lenge); 2) gal mun jo bihcen dainna bargguin jeg holdt svært lenge på med det arbeidet (det tok meg lang tid)

buođus s. demning

ceaikat v. 1) minke (om fiskefangst); 2) bli mindre flo

ceaikkas a. ceaika attr. minket, av forholdsvis liten utstrekning el. mengde (om flo og om fisk); ceaikačáhci el. ceaikaulli s. nippflo/laveste flo (mots. stuorraulli springflo)

coahkut v. her:  synke, avta, minke (om vannstand); coahkulit v. synke fort og litt (om vannstand); coagostit v. synke plutselig (om vannstand)

coazzi a. knipen, gjerrig, karrig; dajaldat/uttrykk i Buolbmát/Polmak: gal Deatnu lea coazzi dán jagi min guovdu Tanaelva er da gjerrig mot oss i år (på grunn av dårlig laksefiske)

čatnat v. dás/her (P): čatnat čázi fryse til, legge seg; mannan ija čanai Deanu i natt frøs Tanaelva til

čáhceborga s. vannsprut

čáhcegátdilli s. det å være elvesame

čázádat s. vassdrag; Deanučázádat Tanavassdraget

dirkat v. komme lite grann (om fisk i garn eller stengsel) buorre buođđosadji lea dego ruhta báŋkkus, uhccán váivviin das jámma dirká en god stengselsplass er som penger i banken, med lite umak kaster den stadig litt av seg

doappal – doappaldat s. dubb, flyteholt

dulvat v. bli flom i, bli høyere vannstand i (elva); mannan ija dulvvai Deatnu i natt ble det flom i Tanaelva; dulvi s. flom; dulvvášit v. finne vannstanden i elv el. sjø for høy; (P) buođđu dulvváša det er for høy vannstand for laksestengslet («laksestengslet finner vannstanden for høy»)

duohpat v. dás/her: 1) hale: duohpat guoli fatnasii hale fisken inn i båten; 2) hale inn på: maŋit golgadanfanas duohpá ovddibu den etterfølgende drivgarnsbåten haler inn på den foregående drivgarnsbåten

gaikut v. dás/her (P): (om visse naturfenomener) danne åpning i (vår el. høst); Deanu lea gaikon Buolbmága bokte Tanaelva har gått opp på en enkelt strekning ved Buolbmát/Polmak

garggu njálmmiid ad. som skriker etter mat; dagai iežas garggu njálmmiid bragte seg i den stilling at munnen skrek etter mat

giđđabáttačáhci s. flomvann om våren

goapmageađgi s. stein som har utoverhengende kant

guolleipmil s. fiskeseide (i samisk mytologi); luossaipmil laksegud (finnes bl.a. ved Lákšjohka, Guoika og Sieiddaguoika)

hávddardit v. dás/her (P, Kr): virvle (om sand i elv); doarrása vuolde hávddarda tverrstengslet virvler opp mye sand

kávval s. glasskavl

ladju s. bly

liehppi s. klepp, krok til å huke fisk med; brukes spesielt i garndrivgansfisket: Liehppi. Roahkan.

lihkadit v. dás/her: bevege seg, røre seg: (P) Deatnu lea lihkadan Tanaelva har rørt på seg, dvs. isen på elva er i ferd med å gå opp

loggut v. flekke (never); loggut bessiid

luoitin s. nedgang; jogaid luoitin det at elvene går opp (om våren); giđđačáziid luoitin áigi den tid da vårflommen løsner

njallet v. få vannstand i elv til å stige; dál gal njallii Deanu go arvvii nu guhká nå er vannstanden steget i Tanaelva, siden det har regnet så lenge; njallestit v. få vannstand i elv til å stige litt

njiejadit v. dás/her (P): ta en tur ned (til elva; med lokativ); njiejadit  deanus ta en tur ned til elva

njivllihit v. fare fort, ile (uten å berøre noe eller la seg stanse)

nuvvat v. her (P, Kr): sutre, gi uttrykk for misfornøyelse med sin part, med utbytte av fisk/laks (ofte brukt om en som vil holde det hemmelig, hvor mye han har fått laks); dajaldat-uttrykk: geafes olmmoš nuvvá duođaid, jáválaš olmmoš fas nuvvá heađeheapmen, duššiid et fattig menneske sutrer med god grunn, en som er velstående derimot sutrer unødig, uten grunn

orustit v. dás/her (P): pleie å stanse (med illativ); luossa orusta stuorra savvoniidda laksen pleier for det meste å stanse opp, holde til, i de stille strekningene i elva – savu

rákkas s. sovedekke

reavvat v. her (P, Kr): ødelegge (utsiktene til fiskelykke); skremme (fisk)

roahkan s. her: klepp til å krøke laks med; brukes vanligvis i stangfisket

roahkastit v. krøke (f.eks laks) med roahkan; roahkastit roahkaniin luosa

rohttet v. dás/her: plutselig falle i vannstand (vann, elv obj.); Deanu rohttii (vannstanden i) Deatnu falt litt; čáziid rohtte go čoaskkida vannstanden (i elver og bekker) faller, når det blit kaldt i været

ruobbegoikkis a. tørrlagt (om elveleie); med svært lav vannstand

sáiva – sáivačáhci – sávja – sávjačáhci s. ferskvann, kildeinnsjø

soarpa s. skum

soiddas a. svak, tynn (om drikk); káffe lei soiddas, goiddas

suonjir s. innretning til å henge forskjellige ting på

suvli s. smakstilsetning, noe som setter smak på maten

uštit v. dorge (sei)

váhku s. (P, Kr): det seige belegg man får på fingrene når man spiser fisk, fiskesø (vann man har kokt fisk i, stivnet fiskesø); go borren buoiddes, vuššon guoli suorpmaiguin, de suorpmat šadde buot váhkun

veahtas a. veahtta attr. lite saltet; dát spihkeluossa lei veahtas denne spekelasen hadde lite saltsmak

viegahit v. her: springe etter (for å innhente); viegahit luosa springe etter en laks som er kommet på grunt vann

vilddus a. her: stri (om strøm)

vudneš a. vudnešis attr. som alltid har fiskelykke, jaktlykke; alltid heldig; diet luossabivdi lea vudneš denne laksefiskeren har alltid fiskelykke

vuodna – vuotna (stadieveksling dn – tn) s. hell, lykke, f.eks i laksefiske (vuotna – vuona  stadieveksling tn – n: fjord)

vuohčut v. dás/her: «skyte» fett; buoiddes guolli vuohču vuoja go vuššo en fet fisk skyter fett når den kokes

vuorda s. mer enn alminnelig sterk saltlake

vuordamálli s. altfor salt suppe