Sánit, dajaldagat, doahpagat

Buođđu

buođđu s. laksestengsel; buođđu lea (guole-)čázis det er så mye vann at stengselet er effektivt («stengslet er i (fisk-)vann»); buođđun s. stengselsfiske; buođđut v. her: lage, sette opp laksestengsel; buođđut geassebuođu sette opp sommerstengsel; buđodit v. sette stengsel på flere steder

buođđogeahči s. kort laksestengsel uten čuollu, brukes under stor flom

gáddebuođđu s. strandstengsel

giđđabuođđu s. vårstengsel

geassebuođđu s. sommerstengsel

holgabuođđu s. laksestengsel med bukker – oarjuolgi (sg) og buođđoholga (sg) mellon bukkene; ceakkorissi s.  stående ris mot buođđoholga; villi s. opprettstående stang i laksestengsel (i holgabuođđu, stengsel med lange, horisontalt plasserte stenger til støtte for risbelegget, vanligvis 4-5 slike stenger opp mot hver holga)

meardebuođđu s. stengsel med meardi s. teine, ruse (nå forbudt i Deatnu-Tanaelva) (Buođu sárggus/tevnnet sániiguin)

boađa – boahtaga s. laksens vandrevei inn i buođđu – laksestengsel

buođoal-fierbmi s. tverrstengselsgarn

buođđoholga s. hver av de horisontalt plasserte stenger mellom bukkene – oarjuolggit (pl) i holgabuođđu

čuolda s. her: påle, stolpe i buođđu

čuollu s. ledegarn med garn og påler/stolper; čuolločuolddat s. (pl) stolpene i čuollu; čuollonjálbmi s. inngangen til laksestengsel, plassen nærmest ved nerenden av čuollu, innover mot land og nedover et stykke

doaris s. tverrstengsel i buođđu

earti s. helling, skråning på bunnen av elv (viktig i buođđu – laksestengsel); dan suoloearttis leat mus sáimmat ved den holmen («på holmskråningen») har jeg småfiskgarnene; (P) betyr også: ligge på siden (om båt); fanas lea eartti alde båten ligger på siden

goarat s. tynn stokk (som enden av stengselsgarnet er tredd på), garnstokk i stengsel

guvčalbmi s. stengselsgarn med minste tillatte maskestørrelse

joddu s. posegarn i stengsel; maŋŋálasjoddu – maŋŋálas posegarn i laksestengsel som står lenger ned

joddosadji s. posegarnsplass

joddonjálbmi s. inngangen til joddu

joddomohkki s. stengselsgarn-«posen» (den delen som er lengst nede i strømlinjen, er bundet sammen oventil og nedentil)

lieksa s. stor synkestein som holder enden av nerkanten av stengselsgarnets gádde-oalgi på plass

luosat s. stengselsgarn for laks (med større maskevidde)

oalgebátčuolda s. påle/stolpe som oalgebáddi er festet til; oalgebáddi s. tau som holder gáddeoalgi på plass (er festet til oalgebátčuolda)

oarjuolgi – buođđoreŋko s. bukk i laksestengsel; luovvi s. her: den oppbygning på en oarjuolgi i et laksestengsel som består av hárččet og noen bordbiter – luovvemuorat (pl) som er lagt oppå hárččet med luovvegeađgi (luovvi-stein); hárččet s. gaffelformet bjørkgrein som bindes fast til soaját (de to mindre føttene) på bukk i laksestengsel – oarjuolgi, slik at oarjuolbahta (den tykkeste av de tre føttene på bukken, den som står nedover i strømretningen) kommer innerst inn mellom de to greinene; oppå hárččet legges tverrtrær/bordbiter – luovvemuorat, og oppå der tyngde – luovvegeađggit (pl) til å støtte bukken – oarjuolgi  (oarjuolsárggus/tevnnet namahusaiguin)

seagan s. innretning av stolper eller bukker med tett risfyll, anbrakt ovenfor laksestengsel, forat strømmen ikke skal være for sterk så den generer eller hvirvler opp sanden (nå forbudt)

sierrán s. hver av de tettsatte tynne furu- el. bjørkestammer (med rotenden ned) som tidligere ble brukt i laksestengsel istedenfor ris

vuojahat s. ledegarn i laksestengsel

 

Eará sánit ja dajaldagat

Boršalit v. dás/her (P): en enkelt gang kaste (oarjuolgi – stengselsbukk) med plask i vannet (under stengselsfiske)  

čávdut v. dekkes av sandfokk (i elv, f.eks. under doaris i buođđu – stengsel)

čávdot v. bli dekket av sandfokk (i elv)

čuldet v. her: sette stengselsstolper – čuolddat (pl)

dulvvášit v. her (P): finne vannstaden i elva for høy; buođđu dulvváša det er for høy vannstand for laksestengslet («laksestengsel finner vannstanden for høy – dulvi»)

fávllidit v. bygge (laksestengsel) lenger ut fra land, fra stranden fávllidit buođu

gálihit v. la vasse, få til å vasse; (P) gálihit oarjulggiid gáddái coahkkása mielde vasse i land med stengselsbukkene langs grunnen

gárdut v. her: (P, Kr) sette opp et dårlig laksestengsel

gurgalit v. her: kaste ut, strekke ut garn i buođđu, f.eks. strekke ut čuollu

heakkadit v. her: få liv, dvs. laks i stengsel

návlet v. her: slå ned; návlet buođđočuoldda = dearpat buođđočuoldda  slå ned stengselsstolpene i buođđu

oahppat v. her: se etter utbytte (i garn); oahppat buođu se etter utbytte i buođđu

oahpadit v. 1) flere ganger se til garn; oahpadit buođu 2) også brukt om uærlige folk som flere ganger tar fisk fra andres stengsel; beaggá Hánsa lea oahpadan Ovllá buođu det ryktes at Hans har tatt laks fra Oles stengsel

seahkut v. her: ha ekstrabelegg av ris eller bjørk på laksestengsel; lage særskilt seagan ved laksestengsel (som nå er forbudt)

 

Fanas – deanufanas 

deatnofanas – deanufanas s. elvebåt fra Deatnu/Tana

áiru s. åre i båt

áiroopmir s. håndtak på åre

ákŋu s. keip (på båt)

ása – ásat s. ripe (på båt)

ávskár s. øsekar

bárdi s. den bøyde del av kjølen foran og bak på en båt (Kr bare foran);

bárderuovdi s. jernbeslag på bárdi

čoavjefiellu s. nederste bord i båt

čuoibmi s. båtstake; (P) diehpas a. oppflasset ende på båtstake; (P, Kr) gearsi s. her: oppflasset ende på båtstake – čuoibmi; navka s. her (P, Kr): slitt, avstumpet båtstake  

dealli s. båtstø, en av stokkene som båten trekkes oppå under ilandsetting

dilljá s. tilje på båt; ovdadilljá s. fortilje i båt; maŋŋedilljá s. den bakerste tilje i båt 

gáidnu s. tau til båt

gielas s. båtkjøl

liehkku s. bakstykke på båt

loahtta s. (P): den nedre, krumme del av stavn (forstavn el. akterstavn) på elvebåt  

luŋka s. lang fjøl i bunnen av elvebåten

mealli s. styreåre i båt

náhpol s. propp, nugle til båt 

-láiddat båt som har så og så mange sidebord (to el. tre);

golmma-láiddat som har tre sidebord (omtrent jevnbrede istedenfor ása – ásat esing, ripe på båt)

rággu s. båtspant

ropmu s. nest øverste sidebord på båt

ruovda s. sidestykke av en båt

skávžžet s. fjølbit oppe ved stavnen på elvebåt (for at det skal bli pen sving mellom stavnen og båtkanten)

siessi s. rorrom i båt, ovdasiessi, maŋŋesiessi

skohtta s. skott i båt

stávdni s. stavn på båt

váccus s. hver av de to plasser i elvebåten hvor stakerne står:

ovdaváccus og maŋŋeváccus  (fanas ja govvateaksta): Deanufanas namahusaiguin.

 

Fanasdoahpagat

1. a) Njunnegeahči

á) skávžžet

1. b) ásafiellu ovdajoatkka
2. c) ákŋu

č) ásafiellu

1. d) ropmu

đ) čoavjefiellu

1. e) liehkku
2. f) gielas

1. a) skávžžet

á) ovdaskohtarákkut doaresmuorain

1. b) ovdaskohtadilljá
2. c) ovdasiesserággu

č) ákŋu

1. d) luŋkkat

đ) rákkut

1. e) luŋkkain ráigi masa cegge oaggunstákku
2. f) maŋŋesiesserággu
3. g) maŋŋedilljá
4. h) maŋŋeskohtarággu
5. i) maŋŋeskohtadilljá
6. j) liehkku
7. k) ávskár, mainna goaivu čázi eret fatnasis

 

Fanasmállet

báska s. liten båt, jolle, «kjeks», brukt i vann og på sjøen

čiđđálas a. čiđđálas fanas båt som ikke går beint; čiđđit v. dás/her: båt som stadig vil skjære seg til siden, ikke gå beint; diet fanas čiđđá

duollat a. duolladis attr. stødig (om båt) duolladis fanas båt som er stødig (mots. jurbolas)

fanas-skeavži s. båt laget av for tynt materiale

fievru, fievrofanas s. her (P, Kr): fraktebåt (govva):

Fievru – fanasfievru. Fatnasa oamasteaddji lea leamaš Ántt-Erkke Niljas – Nils August Eriksen, Buolbmát.

Fievru – fraktebåt. Båten har tilhørt Nils August Eriksen, Buolbmát/Polmak. Govva/foto:

gárbbis – gárbá s. liten elvebåt

gárcu – fanasgárcu s. dårlig båt, spottende betegnelse på en dårlig båt

gehpot s. (P) båt som er lett å stake

geavzi s. båt som har lett for å vri seg skakk

gumšu s. (P) bred og klumpet båt

jávrefanas s. innsjøbåt

jurbolas a. ustø; fanas lea jurbolas båten er ustø (motsatt duollat – stødig)

mearrafanas s. sjøbåt  

njáđđi a. njáđes attr. her (P, Kr): fanas lea njáđđi båten er lav, ikke dyp nok

rohčat a. rohččes attr. fanas lea rohčat  båten er lang, høy og smal

ruhmut s. (P) båt av klosset fasong, for dyp og bred

ruvdii a. ruvdes attr. dás/her (P, Kr): fanas lea ruvdii båten er høybordet, dyp

šlihtá s. båt som er gammel og lekk

vuojus a. vuojus fanas båt som flyter dårlig, som ligger lavt i vannet, som stikker dypt i vannet

fanasdoarvi s. 1) så mye som en båt tar av last el. folk; 2) så mye som behøves til å lage en båt; dás leat ávdnasat fanasdoarvvi

fárbmi s. dás/her (P, Kr): båtlass som ruver svært; fárbmefanas båt som er lastet med noe som ruver svært

goalva s. båthvelv; goalvaholga s. stillas til å hvelve båten på for vinteren; bilda; golvet v. hvelve båten for vinteren på goalveholga el. bilda; golvet fatnasa dálvái Eará sánit ja dajaldagat fatnasa birra

ahcit v. flø; dás/her: (Kr) lekke svært (om båt); fanas ahcá garrasit båten lekker svært

álbmasit v. flyte inn over kanten (f.eks. vann inn i båten); álbmut: v. (P) slå inn i båten; čáhci álmmui fatnasa sisa vannet slo inn i båten

bahkašuvvat v. bli klemt, bli sittende fast (i); fanas bahkašuvai  geađgegaskii  båten ble sittende fast mellom to steiner

belos – belosii adv. dás/her (P, Kr): ikke beint, ikke midt i båten; ale čohkán belosii! sett deg ikke for mye til den ene side! (i båten)

bentet v. dás/her (P, Kr): rette noe som står skjevt (båt); bente fatnasa mii lea állut rett opp båten som står skjevt

bihkkadit v. dás/her: tjære, tjærebre; bihkkadit fatnasa tjære båten;

bihkka s. tjære

biskkihit v. dás/her (P, Kr): komme litt vann i båten; ii biskkihan ge dan fatnasii det kom ikke en dråpe vann i den båten

cehkket v. sette en båt på land; cehkket fatnasa sette båt på land

cohkkot v. bli liggende tørr, i det vannet synker; fanas cohkkui  båten ble liggende tørr; cohkkohit v. få til å cohkkot; dasa cohkkohii  fatnasis der lot han båten sin “falle tørr”

cuilit v. (Kr) gå svært fort (om båt)

cuilut v. dás/her (P, Kr): fanas cuilu báruid alde båten vugges opp og ned (om båt på bølgene)  

čeassat v. dás/her: fanas čeasai goikásii gaskkamuddui båten seg halvveis opp på land

čuoibmut v. (P) stikke med staken – čuoibmi ned mellom båten og drivgarnet – golgadat for å hindre laksen fra å gå imellom der; (P) goargŋut v. stake med båt; (Kt) čuoibmut v. stake med båt

dáidnádit v. sette flikk (lapp av tre) på en båt; dáidni s. flikk, lapp av tre (på båt)

dokŋat v. her: tetne ved å ligge i vann og trutne (om båt); fanas lazii dego silli ovdal go doŋai båten lakk som en sil før den trutnet;

lahcit v. her (P, Kr): lekke ganske ubetydelig (om båt)

dollet v. dás/her: ta et åretak eller to; dolle dal (fatnasa), vai njuolgá fierbmi ta nå et åretak eller to, forat garnet kan strekkes ut

duorrat v. her: klinke (f.eks i båtbygging)

fierrut v. her (P): bringe noe som flyter til å skrape el. gnisse mot noe; biegga fierru fatnasa geđggiid vuostá vinden bringer båten til å skrape mot steinene

gakcut v. dás/her (P, Kr): klatre, klyve; raža gakcut fatnasiin guoikka bajás stake med båt med besvær oppover i stryk

gavžat v. dás/her (P): gal jo gavžá – suhká lossadit ror veldig tungt

gábbálastit: her: legge seg på hell, skrå (om båt)

gáddánit v. her: komme nærmere land med båt (når man er ute på elv)

goargŋut v. her: stake oppover elv (om båt); dákko ii beasa goarkŋu her kommer man ikke fram stakende; gorgŋet v. her: stake én gang el. et kort stykke, ta et tak med båtstaken – čuoibmi

gopmánit v. dás/her: kantre, velte; fanas gopmánii daid alla báruid siste båten kantret i de høye bølgene

gumššagit v. (P) bli bred og kluntet, klumpet (om båt)

healbadit v. dás/her (P): dat healbadii mu fatnasa bajábeallái Geavgŋá  han ble skyld i at båten min ble liggende ovenfor Storfossen

jorggihit v. dás/her (P, Kr): snu, gjøre en vending, dreie av; oanehis fanas jorggiha sakka johtilabbot go guhkes fanas en kort båt snur mye fortere enn en lang båt

láddedit v. dás/her: legge til lands med båt (og senere fortsette reisen); das láddedeimmet ja jotkkiimet matkki dalá maŋŋá der la vi til lands (og fortsatte senere reisen); láddet v. her: lande, legge til lands med båt; dasa láddiimet der la vi til lands

lávgat v. her: føye tett sammen, felle sammen båtbord

lođas – lođđasa s. (P) stripe i vannskorpen etter en båt (Govva fatnasis – lođas oidno, Hánssa-Jon Ivvár vuodjemin muhtorfatnasiin)

luoskkagit v. her: bli skrøpelig (om båt); lusket v. her (P, Kr): gjøre båt skrøpelig ved uvøren behandling

meallut v. drive båten fram ved hjelp av styreåren – mealli; øke båtens fart ved hjelp av styreåren

mohkki s. dás/her (P): earán, mohkki ærend; suhkat mohki mielde ro når man har ærend

navddis adv. tungt, besværlig (å ro, stake, når det er vind); ii oro leamen garra biegga, muhto lea datte nu navddis suhkat  det synes ikke å være sterk vind, men allikevel er det så tungt å ro

nuorbat v. såvidt komme seg fram (f.eks. om langsomme stakere), sige (især om båt)

rohttet v. Hánsa rohttii fatnasa goikásii Hans trakk båten opp på land (gč. cehkket)

sažan s. (P) guhkes čuoibmi lang båtstake

sággat, sákkadit v. her: stake (i båt) svært, energisk (jamfør goargŋut)

stovet v. dás/her (P, Kr): klare, være i stand; dan guoikka gal ii stove fatnasiin johtit det stryket klarer man ikke å ferdes i med båt

suhkat v. ro; sugastit v. ro eller dorge litt eller en kort periode; suhkalit begynne å ro, ro litt; suhkkát v. begynne å ro; sugadit v. her: ro kontinuerlig frem og tilbake; sugahit v. bringe noen til å ro (også om en roende som søker å komme unna en som kommer roende etter han); ha til å ro, la ro, ro etter for å innhente;

suhkalahttit v. bringe noen til å ro avsted; suhkki s. roer

suohčat v. dás/her: sige; fanas suohčá buorebut go deattus lea båten siger bedre, når den er lastet

šárrat v. dás/her: gi småskranglende lyd (om småstein under båt som trekkes på land); guolásteaddji cehkkii fatnasa mii šárai fiskeren trakk på land båten som ga småskrangende lyd

veajihit v. dás/her: balansere med (for ikke å miste likevekten), greie å; (P) veajihin fatnasa njuolga, go ieš njuikejin ravdda ala jeg fikk båten på rett kjøl igjen ved at jeg selv hoppet opp på kanten

vehkosii adv. av all makt, av alle krefter; her: om roing, staking; vehkosii sugai rodde av alle krefter

vuohppástit v. i hast ro båten baklengs; vuohppás vai olahan roahkastit luosa ro i hast baklengs så jeg rekker å krøke laksen; vuohppát v. ro båten baklengs

 

Fierbmi – fiskegarn

fierbmi s. her: fiskegarn

badjebealli – bajábealli s. øvre del av fiskegarn; vuollebealli s. underdel, nedre del av garn

baski a. baskkes attr. dás/her: finmasket garn; dát lei hui baskkes fierbmi dette fiskegarnet var veldig finmasket

baskkot s. småmasket garn

bolot s. drivgarnlenke

buođoal-fierbmi s. tverrstengselsgarn (i stengsel – buođđu)

bužis s. (P, Kr) garnvase i sáibma – småfiskegarn (etter en liten fisk);

bužistit v. avstedkomme spiss sammenfiltring på småfiskegarn – sáibma (om fisk); dápmot lea bužistan dán sáimma ørreten har filtret sammen småfiskegarnet i spiss

buiku s. (Kr) fierbmebuiku – fierbmebužis

cihca s. barkelut; cihcit v. barke (fiskegarn); cihccat v. farge, barke (fiskegarn); cihccet v. farge, barke (fiskegarn)

čoalli s. dás/her: uferdig fiskegarn (uten reašmi); čoali mielde gođđit binde garn i lengderetning; vuovssa mielde gođđit binde i dybderetning

čuollofierbmi s. ledegarn i buođđu

dumsofierbmi – dumsos fierbmi s. fiskegarn av for tykt garn

fárpi – várpi s. sted å dra not på: (Kr) varp, notkast

fávleoalgi/davveoalgi s. den ytre garnvegg av joddu

fierbmeholga s. stang til å henge fiskegarn på (govva ja teaksta) Fierpmit heaŋgámin fierbmeholggas. Govva/foto: Norsk Folkemuseum.

galjot – galjat s. stormasket garn

gáddeoalgi s. den indre, kortere garnvegg av joddu

gárgadas s. her: lang rad av garnmasker som henger sammen

geahpa s. garnnål, skyttel (govva ja teaksta):

geanis s. skjøt mellom to fiskegarn; geatni s. sammenføyning (garn);

geatnit v. sammenbinde (to el. flere fiskegarn) i lenke

gehlá s. trekloss (til not); gehlát v. dra not (med notspill)

gikta s. synkestein (til fiskegarn); giktadit v. sette synkesteiner (på fiskegarn); giktet v. sette synkesteiner (på fiskegarn)

goarvvet s. flå på fiskegarn (av sammenrullet never, brukt tidligere)

golgadat s. drivgarn; golgadeapmi s. drivgarnsfiske; golgadit v. fiske med drivgarn; guhkedastit v. her: forlenge fort (om drivgarn); čoska s. her: flottør i enden av drivgarn – golgadat; sivli s. den enden av utsatt drivgarn – golgadat som er nærmest land eller nærmest båten

guolladat s. lite trestykke som garnmaskene bindes over (govat ja teaksta): Gikta – synkestein. Goarvvet – flå på fiskegarn. Guolladat.

guv-čalbmi s. stengselsgarn med minste tillatte maskestørrelse

joddu s. posegarn i stengsel – buođđu

luosat s. stengselsgarn for laks (med større maskevidde)

mihttofierbmi s. fiskegarn hvor maskevidden ikke er under lovbestemt minimum

moksin s. maskerad (på fiskegarn)

njaŋggofierbmi s. stågarn; govddohat s. flottør (brukes i enden av stågarn); álli s. stang ved stranden som njaŋggofierbmi – stågarn er festet i

oalgi s. her: vegg i garn, drivgarn

reašmi s. tau i overkanten av fiskegarn og not (på not og stengselsgarn også i underkanten) (govva ja teaksta):

rivja s. den største garnflå eller notflå på fiskenot

ruoivát s. (pl) hamp (bast, fiber som man tidligere laget fiskegarn av)

sáibma s. finmasket garn, småfiskgarn

sándil s. stormasker i fellingen av fiskegarn (ved at hver fellingsmaske tar opp flere garnmasker)

sátnja s. gammelt og utslitt fiskegarn, gammel garnfille, garn el. not uten tau i overkanten av fiskegarn

sohti – sođđi s. her: gammelt og slitt fiskegarn; sođagit v. her: bli fillet (om fiskegarn); sođas a. fillet (om fiskegarn)

vuoksa: dybde på garn

 

Eará sánit ja dajaldagat

botnjat v. dás/her: vase sammen, bringe i uorden; guolli lea botnjan fierpmi fisken har vaset sammen fiskegarnet

buddet v. ankre, sette synkestein (til not el. garn); buddu s. synkestein (på garn, not)

čiktamas s. bøtegarn; čiktásit v. bli bøtt (om garn); čiktin s. garnbøting;

čiktingeahpa s. garnnål, bøtenål; čiktit v. her: bøte (garn); čivttaárpu – čivttasárpu s. bøtetråd; čivttáhat s. sted på fiskegarn hvor det er bøtt

čuohcit v. dás/her: gå i garn (om fisk); luossa čuzii fierbmái laksen gikk i garnet; čuohcinsadji s. sted i elv hvor fisk går i garn; čuohcalit v. gå i garn (flere fisk); čuozašit v. gå på garn etter hvert og bli hengende fast (om laks); čuozáhat s. det at fisken går på garn

juoŋastit v. fiske med garn under isen; juoŋas s. garn som er satt under isen; juoŋasfierbmi s. garn som skal eller kan settes under isen; juoŋassoabbi – juoŋasčuolggu s. stav til å føre garn med under isen

moardit v. skyte garn; moardda s. skyting, forbindelsen mellom reašmi (tauet) og garnet eller nota slik at garnet eller nota står forholdsvis stramt i vannet; gittamoardda, luovosmoardda – sándilmoardd; moarddaárpu s. skytetråd, tråden som man fester reašmi (tauet) med; moarddašit v. skyte garn, holde på med å skyte garn

nuohttut v. fiske med not; nuohtti s. not; bahta s. her: notpose; nuohttegáidnu s. nottau; nuohttun s. notfiske; gealli s. her: trekloss for not; njuobahat (Kt) s. nottrekksted; noastit v. her: trekke not på land

čákŋat v. dás/her: go i garn (om fisk); vihtta ditti ledje čákŋan njaŋggofierbmái fem smålaks hadde gått i stågarnet

dierrut v. tilsmusses, bli belagt med smuss, rusk (om fiskegarn i elv og vann); doaris lea dirron tverrstengslet er blitt belagt med smuss; sáibma lei dirron småfiskgarn var blitt belagt med smuss; dierri s. rusk, smuss, på garn og redskaper; njivlut: her: slimes til, få et slimaktig belegg (f.eks. om garn i stillestående vann); dajaldat/uttrykk: mii njuoskkas lea, dat njivlu, mii goikkis lea, dat guohppu det som er rått, det slimes til, det som er tørt, de mugner

duohpalit v. dás/her: hale inn fort (om fiskegarn); duohpal golgadaga fatnasii hal inn fort drivgarnet i båten

duorbut v. plaske med čuoibmi så fisken går i garnet; duorbut guliid  fierbmái jage fisk inn i garnet; durbet v. plaske, skremme med čuoibmi en enkelt gang så fisken går i garnet; durbbon s. stokk, el. stake til å skremme fisk med; (Kr) en som er ivrig med å skremme fisken i garnet

duovadit – duobadit v. hale fram og tilbake, stadig hale og igjen slippe, løfte litt på fiskegarn for å se om der er fisk/laks

fierpmástit v. bruke garn, fiske med garn

gálgat v. dás/her: ta løs, greie ut; gálgat guoli ta fisken ut av garnet;

gálgat fierpmi greie ut fiskegarn; gálgat sori fierpmis greie ut en vase, knute i garn

gođđit v. her: binde fiskegarn

guorrat v. her: følge ledegarn, čuollu el. vuojahat (om laks)

guržet v. bringe uhell over (fiske- el. fangstredskap); guoržžu her: en som bringer uhell over fiske- el. fangstredskap; diet nisu guržii min luossabivddu go lávkii golgadaga badjel fatnasis

guskalit v. skjøte til i en ende; guskalit joddu vuolleliidda flytte stengselsgarnet lenger nedover i strømretningen, idet man med et stykke garn eller ris fyller ut åpningen mellom doaris og joddu

háškkagit v. her: (P) rives i stykker og ødelegges (om fiskegarn); dát fierbmi lea háškkagan dette garnet er revet i stykker og ødelagt; háškkas a. (P) istykkerevet og ødelagt (om fiskegarn)

hivlut v. bli tynn (om fiskegarnstråd), bli tynntrådet (om fiskegarn)

johtit v. dás/her (P, Kr): ikke bære fast i noe (om drivgarn); dákko ii jođe golgadat her går ikke drivgarnet (dvs: her bærer det fast, vavdat, vievgŋat)

láibmat v. legge seg mer eller mindre flat i vannet (om fiskegarn og not) fierbmi lea bures láibman fiskegarnet har lagt seg flat i vannet

luovdádit v. sette flåer (på garn el. not); luovdi s. garn- eller notflå;

bahtaluovdi s. flytholt (til garn, not); luovddis s. emne til garn- eller notflå

njađđit v. her (P): binde synkestein – gikta (sg) fast på fiskegarn

nordadit v. dás/her: slå seg mot drivgarnet én gang (om laks); luossa nordadii golgadaga laksen slo seg mot drivgarnet én gang (under drivingen)

sáiganit v. dás/her: rives i stykker (om garn); dát fierbmi lea sáiganan dette garnet er blitt revet i stykker

sorrat v. her: vase sammen, bringe i ugreie (fiskegarn, snøre); sorri s.  her: vase, floke av fiskegarn

suokkagit v. her: gå fullstendig i stykker (om fiskegarn)

vavdat v. her: bli hengende fast (om drivgarn under drivingen, brukes spesielt i Ohcejohka/Utsjok); vavddas s. noe garnet setter seg fast i (under drivgarnfiske)

vievgŋat v. her (P): bli hengende fast (om drivgarn under drivingen);

vievgŋa s. stein, kubbe o.l. som fiskegarn kan sette seg fast i (i elv); vievgŋadit v. her (P): drive fast garn, sette seg fast med garn under fiske; vievgŋat betyr også: drive fast fiskekrok – vuogga; basteoaivi vievŋŋai geđggiid gaskii Lásságovis fiskesluken satte seg fast mellom steinene i kulpen Lásságohpi

vuoluštit v. dás/her (P, Kr): fisk som smyger seg under garnet; golgadettiin luossa vuoluštii golgadaga laksen smøg seg under drivgarnet (under drivingen)

 

Goahti – bealljegoahti – gamme

goahti s. gamme

bealjit s. kroksperre

suomuorra s. røykåsen

doaresmuorra s. tverrtre

uksacaggi s. dørkarm

boaššocaggi s. bakre støttestang

 

Bealljegoahti mas leat goahtemuorat ja loavdda

uvssot s. døråpningen

uksageahči/uvssabealli s. plass for brensel

árran s. grue, ildsted

boaššu s. plass for kjøkkenredskaper. Opprinnelig var dette et hellig sted i goahti

loaidu s. oppholdssted for folk, dels husdyr. Loaidu var opprinnelig delt inn i bestemte avdelinger; boaššoloadu s. nærmest boaššu; gaskaloaidu s. de to midterste avdelinger, rett ut fra árran; uksaloaidu s. de to avdelinger nærmest døråpningen – uvssot

 

Bealljegoahti mas leat lavnnjit

IV

Ná huksejuvvo lavdnjegoahti

V

Sáhttet leat sierralágan bealljegoađit

VI

Bealljegoahti – lavdnjegoahti huksejuvvon

(Gáldu: Einar Niemi 1983. Sárggus: Arvid Sveen)  

 

 árrandolla s. ild på árran

árrangeađgi – árageađgi s. árran-stein

bearpmet (sg) bearpmehat (pl) s. skillestokker på gammmegulv

goahteluoggu s. (P, Kr): ussel gamme el. lávvu

loavdda (sg) loavdagat (pl) s. teltduk (til lávvu)

šielbmá s. dørstokk

soggi s. her: plassen ved veggene i gamme (Britt sárggus, Áiti 2021, s. 39)

 

Guolli – luossa  –  fisk – laks

guolli s. fisk, guolli galgá bistit suddásis suddásii fisken (dvs. laksen) skal vare fra elva er åpen til den åpner seg igjen (sier man i Tanadalen)

 boahkkeguolli s. boknet fisk; boahkkut v. tørkes litt, bli boknet

boraguolli s. rovfisk

cakkat – cakkaga s. utspent, flekket og røkt fisk; (P) fisk utspent til tørk et par døgn, stekes på spidd el. røykes; lea hersko basistit dolas cakkaga det er en delikatesse å steke på spidd en cakkat

gođđoguolli s. gytefisk

goikeguolli s. tørrfisk

goasteguolli s. surfisk

jávreguolli s. fjellvannsfisk

lovttaguolli s. lutefisk

luopposguolli s. (P, Kr) usaltet el. lite saltet frosset ferskvannsfisk (fisket seint på høsten)

mearaguolli s. saltvannsfisk

sáivaguolli – sávjaguolli s. ferskvannsfisk

spihkeguolli s. spekefisk

šlinzi – šlinzeguolli s. bløt og skjemt fisk; šlinzzagit v. bli šlinzzas;

šlinzzas a. bløt og skjemt (om fisk)

suovasluossa s. røkelaks

vuordaguolli s. altfor salt fisk; ferte luvvadit čázis dán vuordaguoli

vuoššanguolli s. kokefisk; vuoššat v. koke; vuoššus – vuššosa s. så mye at det er tilstrekkelig til et måltid kokemat (fisk, kjøtt)

guoláiduvvat v. bli fiskerik(ere)

guolástanbiras s. fiskeriområde

guolástanlohpi s. fisketillatelse

guolásteapmi s. fiske, fiskeri

guolástit v. fiske; (Kr): gullet v. fiske

guolástus s. fiske, fiskeri

guolástusgoddi s. fiskelag, fiskesone

guoleheapme a. fiskefattig, fisketom; guolehuvvat v. bli fiskefattig, fisketom

guolleátnal – guolleátnjal s. dás/her (Kr): trang til fisk; átnal – átnjal s. trang til mat el. drikke; dát guolli gal čáskadii átnala – átnjala denne fisken tilfredsstilte begjæret

guollebivdi s. fisker

guollebivdu s. fiskeri

guollebealli s. en halv fisk (flekket)

guollebuvri s. fiskebu

guollelihtti s. fiskkjørel, kar

guollemuorra s. fiskespade

guolleoaivádat s. fiskestim

ákkilveaksi – ovdaveaksi s. brystfinne på fisk

ákkil s. den forreste del av fisken, like bak hodet, med det fremste finnepar og dets skjelett; sinča: bakerste del av en halvflekket laks

cuohppa s. fiskekjøtt; cuhppii a. kjøttfull (om fisk)

časkkis (sg) časkát s. (pl) s. her: avskåret stykke av fisk

čuomas (sg) čuopmasat (pl) s. skjell (på fisk)

čuopma s. fiskeskinn

eavru s. (P, Kr): forreste stykke av oppskåret fisk (helst saltvannsfisk)

guolebeahcet – beahcet s. fiskespord

guolečalbmi s. fiskeøye

guolečoalli (čoalus) s. innvoller på fisk

guolečuopma – čuopma s. fiskeskinn

guoledákti s. fiskebein

guoksa s. melke hos gytefisk

guoleliepma s. fiskekraft

guolevuodja s. tran; ruhpa s. (P, Kr) bunnfall av tran

hárjeveaksi – veaksi s. ryggfinne på fisk; goike vevssiid vuodjat svømme med ryggfinnene opp av vannet; vuolleveaksi s. bukfinne

maŋŋeveaksi: s. gattfinne på fisk

márdu s. (P, Kr): fiskerogn som ennå er lite utviklet

meađđen s. rogn

mealli s. her: fettfinne på fisk

skuvrin – skuvri s. hodet på fisken, uten underkjeven

suovdi s. gjelle, svelg på fisk (sárggus/tevnnet luosas namahusaiguin)

 

Eará sánit ja dajaldagat guoli hárrái

biđđit v. varme litt i gryte, på panne

boahkkudit v. tørke litt (obj., særlig fisk); boahkkudit guoli

cehkodit v. skjære; cehkodit guoli skjære i fisk, i småbiter

čárvet v. dás/her: “ta” litt, klemme (om fisk); guolli sávru go buolaš

čárve fisken blir traustere/fastere når frosten tar den litt; sávrut v. bli sávri – traust, fast (om fisk)

čollet v. her: sløye (en enkelt) fisk/laks; čoallut v. sløye fisk; čoaluhit v. få til å sløye fisk; čolon s. her: en som er svær til å sløye fisk

čuomastit v. rubbe, skrape skjellene av fisk; čuomastit guoli skrape skjellene av fisk

davrat v. (Kr): krølle seg (om fisk under koking); davri s. «krøllet» fisk

davrrihit v. dás/her (P): plutselig krølle seg (om fisk under koking)

deaivvahit v. dás/her: treffe til, treffe seg; deaivvahit go luosaid Vuolit- Jalvvis? traff du på laks i kulpen Vuolit-Jalvi?

doadjit v. dás/her (P, Kr): bryte; guolli doadjá čázi fisken bryter vannskorpen

dolbmi a. dolmmes attr. (P) ikke lysten på; gánda lei hui dolbmi guollái gutten var ikke lysten på fisk

heahkas a. heahkadis attr. (P, Kr) uventet (og god); gal lei dát luossamálli heahkas den suppen var da uventet (og god)

heahti – luossaheahti s. laksemangel

hersko s. lekker, delikat mat  

gáhcci a. gáhces attr. karrig, fiskefattig; gáhces jávri fiskefattig innsjø;

gáhccut v. bli fiskefattig (om fiskevann)

galmmihit v. dás/her: la fryse, la bli kald (obj. mat – borramuš); galmmihit  guoli

gálágit v. (P) skyte fett (tran) fra seg (om fiskelever)

geassit v. dás/her: trekke, få (om fisk); gesii ollu guliid fikk mye fisk

gillásuhttit v. koke el. steke (på panne el. spidd) ganske lett (obj. fisk kjøtt som nesten er spiselig som spekefisk el. spekekjøtt); áddjá gillásuhtii masá giksan spihkeluosa árrandolas bestefar stekte på spidd nesten gjennomspekt laks på árran-ild

goardit v. dás/her: varme, steke litt (uten bruk av panne); goardit guoli dolas varme fisk på åpen ild

gođđat v. her: gyte rogn; gođđan s. gyting

guolle-njaddit v. smake av fisk (f.eks. om kjøttsuppe); njaddit v. ha god smak (om drikke, suppe); luossamálli gal njattii laksesuppa smakte godt

loaidu s. dás/her (P): med poss. suff.: sitt element (bare når det er tale om fisk); guolli vulggii loaiddustis fisken forlot sitt element

molljut v. bevege seg på ett og samme sted i vannskorpen (om større fisk, laks) 

njavirdit – njabirdit v. gli ut, gli vekk; njuovoguolli njavirdit gieđas gli ut, gli vekk mellom fingrene på en, f.eks njuovoguolli

njalppehit v. miste taket, glippe; njuovoguolli njalppehii gieđaid gaskkas ja gahčai detnui njuovoguolli glapp mellom hendene og falt i elva; njuovu – njuvvo s. slim på fisk; dat guolli lea nu njuovu den fisken er det så mye slim på;

njuovoguolli s. fisk som er sleip på grunn av slimet på den; njuovonaga adv. tilsølt med fiskeslim

njuolastit v. pile, her: bevege seg hurtig i en og samme retning (især om fisk som sees i vannflaten)

nohkat v. ta slutt; dás/her: (P, med sg): guolli nogai det ble slutt med fisken (som niste); (P, med pl): guolit nohke det ble slutt med kokefisk

oaivádat – guolleoaivádat s. fiskestim; oinnii oaivádaga oivošis han så laksestim i elvas utløp; spierru s. sjøfiskestim, seistim sáidespierru

rutnat v. her: gi rumlende lyd; om fisk, når det høres en rumlende lyd i tarmene på den, mens den ennå lever, eller især etterat den er drept; anses som tegn på at det blir mer fisk å få

sáivadit v. (P, Kr): vanne ut (salt fisk, kjøtt); leat go sáivadan guoli mii lei menddo sálttis? har du vannet fisken som var for salt?

sávri a. sávrres attr. her: traust, fast om fisk; sávrres guolli; sávrut v. her: bli fast i fisken; (Kr) čeavttut (adj.) čeavttuhis (attr.) her: fast (om fisk)  

sidja – sijat s. dás/her (Kr): lag, skillelag (i kjøtt el. fisk), stuorra guolis leat sijat stuorrát i en stor fisk er kjøttet grovt («er lagene store»)

šlinzzagit v. (P, Kr): bli šlinzzas; šlinzzas a. bløt og skjemt om fisk som har ligget for lenge

varret v. (Kr) skrape og vaske blodet av fisk/laks; varret luosa

veavssástit v. (P, Kr): svømme så høyt i vannet at ryggfinnen stikker opp el. skimtes i vannskorpen (om fisk); luossabivdi oinnii moadde luosa veavssásteamen Uvllásavvonis laksefiskeren så noen laks svømme i Uvllásavu slik at ryggfinnen stakk opp i vannskorpen

 

Luossa – laks

luossa s. laks (særlig når den er fullvoksen); luossaguolli s. laks av hvilken som helst størrelse; luossái a. lakserik (om elv); Lákšjohka leamaš ovdal hui luossái Lákšjohka har tidligere vært veldig lakserik; luosamáddu s. jiehtanas luossa mii lea buot luosaid máddu kjempelaksen som all tanalaks antas å nedstamme fra; johtuluossa s. laks som i størrelse gir full pris (over 6 kg); mager hunnlaks har lagt rogn, sammenlignes med ákšonađđa, økseskaft: ruoinnas dego ákšonađđa

čuonžá s. gjeldlaks, feit laks som hverken har rogn – meađđen eller melke – guoksa, går opp i elva om høsten

diddi s. liten laks, opptil 3 kg; (P) stiger opp i elva senere enn laks ellers og er mer blåaktig på ryggen

duovvi s. hunnlaks, rognlaks

goadjin s. stor hannlaks

linddor s. liten hannlaks

luosjuolgi s. laks på ca. 3–6 kg; også kalt luossagiera «laksetopp»

luossafitnet s. laksefangst

luossanjealjadas s. fjerdedelen av en (flekket) laks

luossaveajet – veajet s. lakseunge

oalgejohluossa s. laks som holder seg i en bielv (er slankere enn annen laks, og ikke så blank)

rággeluossa s. tørket laks, tørrlaks, lakserekling; rágget v. skjære (laks) opp i strimler og henge opp til tørking; rágge dal dan luosa  skjær nå den laksen opp i strimler og heng den opp til tørking; rággi s. strimmel, lang strimmel av laks skåret ut for å tørkes

šealggut s. laks som nettopp er gått opp i Deatnu – Tanaelva

šoaran s. gjeldlaks som har overvintret i elva

vuorru s. vinterstøing, laks som står i elva vinteren over; andre navn om vinterstøing: dálvvet, dálvečuožžut

(govat ja teaksta):

Goadjin          Duovvi            Luosjuolgi                 Diddi               Vuorru

——-

 

Eará guolit mat lea Deanučázádagas

čuovža s. sik

dápmot s. ørret

guvžá s. sjøørret; gudjor s. sjøørret som har overvintret i elva

háhká – vuskkon s. uer

hávga s. gjedde

gulmmet – ruovdegulmmet s. stikling, stingsild

guorpmat – guorppat s. skrubbe, sandskrubb; finnes i Deatnu-Tanaelva

njáhká s. lake

rávdu s. røye

reaská s. lagesild (finnes i Buolbmátjávri/Polmakvann)

soavvil s. (P) harr; (Kr) hárri harr

valas s. sjørøye

 

Eará sánit ja dajaldagat

áŋggašit v. savne, lengte etter; dás/her (P): giđđat mun áŋggašan varas luosa om våren lengter jeg etter fersk laks

basašit v. dás/her (P, Kr): i ro og mak holde på å steke laks på spidd; lea hávski basašit luossačaskáid dollagáttis

bákŋat v. vake (om fisk/laks); báŋadit v. kontinuerlig vake (om fisk/laks); báŋádit v. plutselig sprette (om fisk/laks); ledjen suhkamin Siregovis, de fáhkkestaga báŋádii luosjuolgi govi vulogeahčen jeg holdt på å dorge i kulpen Siregohpi, plutselig vaket en liten laks i enden av kulpen

báncarastit v. sprette hit og dit (om fisk/laks); bánccardit v. her: sprette (fisk/laks i båt)

beađđat v. dás/her: skjære, stikke, lage hull i, kløyve (vann); “beađđá go čázi?” lávejit Kárášjogas jearralit eará luossabivdiin go deivet sin; mearkkaša dan ahte lea go luossa ihtaladdan omd. dan savvonis ja nu dahkan bároža. Jos nu lea dahkan, de lea vissis ahte stuorra luosat leat dan savvonis. Uttrykket brukes i øvre Tana og Karasjok, og man pleier å spørre laksefiskere man møter, om laksen har vist seg i vannoverflaten («kløyvet vannet») i den el. den kulpen. Viss det har skjedd, så betyr det at det er mye storlaks i kulpen.

beaitta – beaitaga s. dás/her: uten fangst, laks, uten utbytte; beassat beaitagis slippe fra beaitta (metafor: «slippe fra skjul, skyggesiden»); dušše dat okta fierbmi bázii beaitta bare det ene garnet ble stående tomt (uten laks); dat oahppan manai beaitta den turen ble uten utbytte (uten laks); buođđu lea beaitagis beassan laksestengslet er sluppet ut av beaitta, dvs. at det er fanget laks i stengslet; beitot v. her: bli uten bytte, fisk, laks

boršet v. dás/her: en enkelt gang sprette så vannet sprøyter opp (om laks); goadjin boršii Leađudabbalis stor hannlaks spratt i vannskorpen i kulpen Leađudappal; boršut v. vise seg, sprette i vannskorpen (om laks)

botnjat v. dás/her (P): vikle seg inn i; luossa lea botnjan fierbmái  laksen har viklet seg inn i garnet

buzzut – buozzut v. (Kr) vise seg, sprette i vannskorpen (om små fisk, bl.a. veajet)

deađvut v. dás/her (P): såvidt få livet av (om en som er dårlig til jakt el. fiske); moadde luosa dat lea deđvon dán jagi et par laks har han fått livet av i år

dearahit v. dás/her (P): plutselig komme tilstede, innfinne seg; dearahii aiddo varas luossamállásii innfant seg akkurat (i rett tid) til (å få) nykokt laksemåltid

eatnáduvvat v. dás/her: gjøre svært rik fangst, f.eks. om laksefisket

fuotnu s. dás/her (P): stakkar; dat fuotnu ii leat goddán luosa den stakkaren har ikke fått laks

gavrasaddat v. bukte seg, vri seg (om laks); gavret v. svinge seg (i annen retning, om laks)

geassáduvvat v. surne av sommervarmen (om fisk); dát spihkeluossa lei

geassáduvvan denne spekelaksen var blitt surnet av sommervarmen (i Deatnu/Tana en delikatesse)

govdet v. dás/her: stige til overflaten, heve seg i vann (om fisk); luossa govdii laksen kom opp i vannskorpen; luossa govdii dan fierpmi badjel laksen hevet seg over garnet

láhji s. hersko delikat mat; (P) som uttrykk for forundring over hvor fet og pen en laks er: vuoi láhji, lea jo čáppa ja buoidi (luosa birra)

lánastuvvat v. surne (om fisk/laks og kjøtt); lánas a. her: surnet (om fisk/laks)

luddet v. snitte (f.eks. om laks); luddet luosa snitte laksen

luoitit v. dás/her: gå nedover i elva (om fisk); vuorru luoitá giđđat merrii vinterstøingen går ned i sjøen om våren

luokčut v. dás/her: bykse, gjøre store hopp framover (om laks i vannet);

luovččádit v. en enkelt gang bykse, gjøre stort hopp framover (om laks); luossa luovččádii savvonis laksen gjorde et stort hopp i savu

lutket v. dás/her: gjøre løsere, løse opp; luossa lea jo guovssa lutken laksen har alt «gjort sin melke (guoksa) løsere» (tegn på at gytetiden ikke er langt unna)

muováskit v. bli surtluktende innvendig (om fisk/laks, kjøtt); muovis a. surtluktende innvendig (om fisk/laks, kjøtt)

njaddit v. ha god smak (om drikke, suppe); dát luossamálli gal njattii denne laksesuppa smakte godt

njávkkiidit v. smake delikat, godt; dát aiddo giksan spihkeluossa gal njávkkiidii denne spekelaksen smakte virkelig godt

njuohcat v. bli bløt (om fisk/laks); dát luossa lei njuohcan denne laksen var blitt bløt; njuozas a. bløt (om fisk); njuozat s. bløt fisk som har ligget lenge

roahkastit v. krøke; (P, Kr) roahkastii luosa fierpmis fatnasii han krøket laks (med klepp – liehppi) ut av garnet og fikk den i båten; (P)

čuollat v. ta fisk med klepp – liehppi ut av garn

roaškalit v. dás/her: gjøre en svær fangst (f.eks om en som får stor laks, obj. laksen); son roaškalii stuorra goadjima han fikk en svær hannlaks

virrat v. dás/her: mørne, mykne (bl.a. om laks); dát varas luossa lea guokte beaivve virran denne ferske laksen har ligget og mørnet i to dager

 

Muorra – murren –  dolla ja dolastallan

muorra s. ved på rot eller hogd; lastamuorra s. tøvtre; murren s. vedhogging; murret v. sage og hugge ved

asttáhat s. trestokk (alm. gaffelformet) som man bruker til å henge kaffekjelen over ilden med, bringe den i den riktige stilling over ilden, el. ta den av, el. også til å bringe brannen (bl.a. ráddi: glo) i orden

ástamuorra s. visnet tre

áššu s. rødglødende vedstykker på ildstedet, ildmørje

áššut v. brenne til det blir treglør (subj. ilden – dolla)

átnalassii adv. (P, Kr): dolla lea átnalassii, go muorat leat menddo lávga,  ii sáhte buollit vedkubbene er så tettpakket at ilden ikke kan brenne 

bassenmuorra s. stekepinne, spidd

beahci s. furu

beassi s. never, et stykke never; dat muorra lea diimmá rájes bessiin ja bárkkuin orron det treet har ligget med never og bark på siden i fjor; besset v. flekke never; davri s. dás/her (P): ”krøllet” never

boaldámuš s. brensel; boaldit v. dás/her: frembringe ved brenning; dola baoldit ha ild, fyre i ovnen

buollahat s. (P) tennved (gč. cahkkehat)

buolláhit v. antenne, sette fyr på

buollát v. begynne å brenne

buollit v. brenne

cagahit v. få til å gløde, holde liv i ilden; dola cagahit

cahkkehat s. tennved; cahkkehit v. dás/her: tenne på, tenne opp ild, sette ild på; cahkkehit dola

čiergga (sg) čiergamat (pl) s. (P, Kr) avsaget ukløyvd stykke av en (tynnere) løvtrestamme; čierggadolla

čitna s. kull, trekull

čuohppat v. dás/her: hogge; muoraid čuohppat hogge og kviste trær;

čuohpahat s. hugstfelt, sted i skogen hvor det er felt trær

čuollat v. her: hogge tvert av, hogge i, hogge greiner av, bruke øks på

čuonan (sg) čuotnamat (pl) s. gnist fra bål

daŋas (sg) dakŋasat (pl) s. lyng; daŋasdolla

dassat v. stelle på, stelle ved ilden, ved – ráddi (glo) som brenner (f.eks når man steker laks på spidd); dassalit v. som fortest stelle på, stelle ved

dolla s. ild, gnist; dolastallan s. bålbrenning; dolastallat v. fyre, brenne ild, ha ild, ha fyr i ovnen; dollabuollin s. brann; dollagáddi s. bålplassen, rundt ildstedet; dollanjuovčča s. ildtunge; dollaráddi s. brennende ved, brennende vedstykke; dollasadji s. ildsted; dollasággi – riššasággi s. fyrstikk

duopma s. hegg

duorga – duorggat s. kvist, ris (som skal brukes til noe); durget v. dekke (telt el. gammegulv) med ris

fáddet v. dás/her (P): stelle på ilden, forat den skal brenne bedre; legge mer ved på; fáddá s. her: kveike (tørre kvister o. l.); dollafáddá s.  kveikeved

fearkut v. hugge småved el. risved, kvist (til brensel); fearkkastit hugge litt ved; fearkkas munnje idjadoarvve muoraid! vær nå så snill å hugge såpass mye småved til meg at det rekker til for natten; ferkkon s. (P): øks til å hugge risved med

fearrat v. her: telgje (med øks); it go don dal feara munnje ákšonađa? vil du nå ikke telgje et økseskaft til meg?

galda s. ukløvd kubbe, (tre)stamme

gargit v. (P, Kr): gnistre, sprute, velle ut (om røyk); dollagarga s. ildregn, gnistregn

gaskkas (Kt) s. eine; (P, Kr) reatká s. eine; reatkádolla

gáhrat s. (P, Kr): lang, kvistet og stygg stokk

gáhrit – gáhrihat s. stygg, kroket strestamme

gálva s. tørr, avbarket trestokk; gálvadolla

gársat v. kviste, fjerne kvister, fjerne trær; (Kr) gárssahat s. sted hvor trær er avkvistet (gč. njáskkahat)

gávzi s. (P, Kr): kroket trestubbe

giehpa s. sot (på kjel og gryte)

giektat v. sote

goaŋku s. stokk til å henge gryte eller kjele på over åpen ild

gorket v. (P, Kr) løfte unna ilden (f.eks. gryte – ruitu, kaffekjel – káffegievdni)

gožu s. sot, sotskorpe, sot- eller røykbelegg på gjenstander i nærheten av ildstedet

guossa s. gran

guottu – guddo s. stubbe, trerot; guddodolla

gutna – gunat (pl) s. aske (f.eks. på ildsted); gudnet v. rote i aske, strø aske på f.eks is eller glatt vei

hálgu s. vedkubbe; hálget v. hogge favnved

hilla s. glo

jalŋŋis – jalgŋát s. trestubbe (som står på roten)

jáddat v. dás/her: slukne (helt og holdent); dolla játtai ilden sluknet

látnjá s. ungbjørk

liehku s. tre som stormen har revet opp med roten; beahceliehku s. furutre som nylig er revet opp; soarveliehku s. opprevet furutre som har ligget så lenge at det er helt tørt

lievdi s. den usynlige topp av en flamme, hete fra åpen ild el. glødende gjenstand

loavgalit v. (P): loavgalit dola gjøre opp en stor, flammende ild; (P)

loavggihit v. begynne å brenne med stor flamme, flamme svært opp

luddet v. dás/her: kløyve i to med øks; luddet hálgguid kløyve i to vedkubber (med øks)

mieskat v. dás/her: råtne, morkne (om trær, ved); mieskkas a. mieska  attr. morken, råtten (om trær og ved) mieskamuorra

miestta – miestaga s. busk

muorračuohpahat s. stedet ute hvor vedhoggingen foregår;

muorračuohppan s. vedhogst

njáskat v. avkviste, rydde mark, vei; hogge vekk busker og trær;

njáskkahat s. rydning; (P, bare i pl): njáskkahagat s. avhuggede kvister og felte trær, bråte

njiezat s. gjennomvått tre

njivžut v. flamme opp, flamme, brenne (i flammer)

njuoršu s. stort flammende bål; njuorššut (pl) s. store flammner;

njuoršut v. (P) flamme svært (om ild); njuovččadolla s. ild som brenner med flammer (mindre enn en njuoršu)

njuordu s. dás/her (P): en lang og tynn en (om trær)

ráddi s. glo, brennende eller forkullet vedskie

rámpa – muorrarámpa s. haug med (brenne)ved; rámpet v. samle sammen i en haug (f.eks. trær)

rántet s. (P, Kr): vedhoggested, stedet ute hvor vedhoggingen foregår

reatká s. (P, Kr): eine; (Kr, Kt): gaskkas s. eine

riehkki s. rekved

rievddadat s. småved, kvister osv., som er rekt i land på elvebredden

rohtu s. krattskog

sahá s. sag; sahájáffut s. (pl) sagflis, sagmugg; saháreŋko s. sagkrakk

sallamuorra s. favnved; salla s. oppstablet favnved; sallet v. kutte til favnved

sieđga s. vidje

sitnjat v. (P, Kt): brenne dårlig, småbrenne (om våt ved)

skáhpi s. rogn

skierri s. dvergbjørk; skierredolla

skuotnjat v. dás/her: brenne dårlig (om ild)

skurbat v. dás/her: pirke, rote i ilden (for å få den til å brenne bedre)

smáhkku s. spon, flis; smáhkkomuorra s. trestamme til å hogge ved på

soahki s. bjørk; látnjá s. ungbjørk; soahkedolla

soahttu s. dás/her: tresåte (brensel)

soarvi s. tørrfuru; soarvedolla

stohkki s. råtnende el. råtten trestamme, morken bjørk; stohkkedolla

suovva s. røyk

šealbmut v. få røy til å slå inn (røyk fra f.eks. ovn); oama šealmmui suova

šloavvat v. dás/her: brenne med stor flamme

šnjivvat v. brenne med hvinende lyd

 

Oaggun – stangfiske

oaggun s. stang- eller dorgefiske

oaggunsadji s. stangfiskeplass

oaggut v. fiske med stang, dorge; oakkastit v. fiske litt med stang, dorge litt; oakkostit v. fiske litt med stang, dorge litt; begynne å fiske med stang, begynne å dorge; oaggugoahtit v. begynne å fiske med stang, begynne å dorge; oaggulit v. fiske fort med stang, dorge fort; okkodit v. kontinuerlig, vedvarende fiske med stang, dorge; oakkuhit v. få noen til å oaggut, f.eks. sette eller hjelpe et barn til å oaggut; være skysskar for en stangfisker som fisker fra båt; også ironisk, hvor objektet er en eller flere personer som ror vel og lenge uten å få fisk; oggolas a. ivrig å fiske med stang; okkon s. en som er svær til å drive på med å oaggut, ivrig stangfisker

šlivgut v. kaste med flue el. angel; šlivgu s. stangfisker

 

Vuokkat ja oaggunbiergasat

áŋkor s. kroken på fiskeflue med mange kroker

ávnnjaldat s. agnor, mothake (på fiskekrok)

basteoaivi s. skjesluk; solgi s. her: forhøyning langs etter på skjesluk

dolgevuogga s. fiskeflue

duorgu s. fiskesnøre, snøre

fárfu s. hempe, ring (i fiskestang)

geavzi s. her (Kr): fiskekrok som beveger seg på en uheldig måte i vannet

messetrulla s. messingsnelle i fiskestang

muorravuogga s. wobbler (fiskesluk av tre)

rulla s. snelle i fiskestang; rákkis a. her: laksesnelle som går trangt el. tungt

seakti s. her: agn, laksesluk

siibma s. fortøm på fiskesnøre

sildi s. her (P): fiskesluk av tre (ligner på en sild)

silkeguolli s. Phantom-sluk, sluk med farge og prikker (som ble brukt før krigen, innført av engelske “lakselorder” på 1850-tallet)

stággu s. her: fiskestang

veaikebaste s. kobbersluk

 viergu s. snuer på fiskesnøre; (Kr) også: jorri

vuogga s. krokredskap, fiskekrok; vuoggabivdu s. stang- og dorgefiske med krokredskap

 

Eará sánit ja dajaldagat

boŋkit v. dás/her (P): frembringe dump lyd, brak, slamring med noe; it galgga boŋkit (boŋkkihit) daid áirruiguin du skal ikke slamre med de årene (fisken kan bli skremt under dorgingen)

borgit v. dás/her (P): holde på med (laks) i vann slik at vannspruten står om en; luossa borggii duorgogeažis  laksen plasket (i vann) i enden av snøret

botkehit: her: få fiskesnøret avslitt av fisk; son botkehii stuorra luosa

doahppil a. (P) villig til å bite (om fisk, laks)

doahput v. dás/her: nappe, bite (om fisk); dittit dohpo Diddegovis smålaks nappet i kulpen Diddegohpi

dohppensadji s. plass i elva hvor fisken biter

dohppet v. dás/her: snappe, bite (om fisk); dohppehit v. her: «få bit» når man fisker; mun dohppehin Jalvvis, muhto beasahin jeg «fikk bit» i Jalvi, men mistet (dvs. laksen)

feastit v. buksere, hale, slepe; her (P) (i spøk brukt med fiskesluket som objekt, når det gjelder dorging): sugadettiin son festtii basteoaivvi han slepte skjesluken mens han rodde/dorget

fiŋggihit v. (P) plutselig stanse opp med et sprell (om laks som har løpt snøret ut), gjøre et sprell i enden av snøret for å komme løs; luossa fiŋggihii duorgogeahčen laksen stanset og gjorde et sprell i enden av snøret for å komme løs; fiŋgut v. (P) sprelle, dingle (om laks som spreller i enden av laksesnøre)

gaikkehit v. dás/her: plutselig rykke til i snøret (om fisk); luossa dušše gaikkehii dabbalis, ii dohppen  laksen rykket plutselig til i snøret i kulpen, men beit ikke

gulus a. dás/her (Kr, P): som kan høres, merkes; gulus gal livččii, muhto ii  viša borrat (luosa birra) den (fisken) kan nok merkes (den napper nok), men den vil ikke bite

guorbbas a. guorba attr. som gir dårlig utbytte (elv, fiskevann); dát luossagohpi leamaš hui guorbbas dán jagi denne laksekulpen har gitt dårlig utbytte i år

gurrehallat v. (P, Kr): snart gi etter og snart hale in (når laksen har bitt); gurrehit v. (P, Kr): ha det uhell at laksen løper ut snøret; gurret v. (P, Kr) løpe snøret ut (om fisk, laks) («tømme snøresnellen»); stuorra luossa gurrii rulla storlaksen tømte snellen

loaktit v. dás/her (P): avslutte, gjøre ende på; luossa lovttii duorggu (gurrii rulla) laksen «gjorde ende på fiskesnøret», rente hele snellen tom for snøre

neaskit v. dás/her (P): om å være lenge ute på elva med stangfiske; beaivelahki de neskkii ovtta-mano Deanu alde han holdt til ute på Tanaelva en halv dag uten stans

nivkkodit v. kontinuerlig smårykke (om fisk); nivkkádit v. plutselig smårykke (f.eks. om småfisk som er fast på kroken); nivkalit v. én gang smårykke (mer ettertrykkelig enn nivkkádit); nivkut v. smårykke i tømme el. snøre (om fisk)

njahppasis ad. at fiskekroken er rykket fast (i fisken), uten at fisken har bitt; godden luosa njahppasis jeg fikk laks på kroken som var rykket fast i fisken

njahppasit v. nappes, rykkes fast (om fiskekrok) vuogga lei njahppasan lussii fiskekroken var rykket fast i laksen

njaskut v. dás/her: ta agnet, marken av kroken uten å bite (om fisk som er subj.); dápmot njaskkui máđu vuokkas ørreten tok marken av kroken uten å bite

ravget v. dás/her: én gang rykke, slite (om fisk som rykker, napper sterkt, i snøret); luossa ravgii govis, muhto ii bisánan det nappet sterkt i snøret i kulpen, men laksen ble ikke sittende fast; ravgut v. her: flere ganger rykke, slite (om fisk som rykker, napper sterkt, i snøret)

rudni s. ishull for isfisking; oaggut jávreguoli rudneráigge fiske ferskvannsfisk med snøre gjennom ishullet

ruohtastit v. her: sette av sted (om laks som er fast i vuogga – fiskekrok)

sierahaddat v. her: følge etter vuogga – sluk (om fisk)

váibadit v. dás/her: trøtte (f.eks. laks); váibadit luosa

vievgŋat v. drive fast fiskekrok – vuogga; basteoaivi vievŋŋai geđggiid gaskii Lásságovis skjesluken ble sittende fast mellom steinene i Lásságohpi

vuojahit v. dás/her (P): få vuogga til å svømme beint; vuojahit  muorravuokka – silddi få fiskesluk av tre til å svømme beint

njohcun s. (P, Kr) fisking med rennesnare av fin streng festet på stang, til å fange småfisk med; njohcu s. fiskesnare; njohcut v. fiske med rennesnare; guliid njohcut fange fisk med rennesnare.

 

Lassi sánit ja dajaldagat – tilleggs ord og uttrykk

ákčahallat v. forhøre seg om; dás/her: (P) ákčahallen doppe guliid jeg forhørte meg om fisk der; ákčahallen, fidnen go guliid jeg forhørte meg om jeg kunne få fisk

báddat v. dás/her: flomme over, gå over sine bredder (som følge av at løpet er blitt stengt, f.eks. av is om våren); Deatnu lea báddan Jalvvi bokte Deatnu-Tanaelva har gått over sine bredder ved Jalvi på grunn av opphoping av is

báhraidit v. dás/her: fosse, bruse (en stund); (P) son nu suhká ahte báhraida han ror så det fosser om stavnen

báhrrat v. dure, bruse

báinna – báidnaga s. stoffarge

bállet v. dás/her: kunne, ikke hindres fra å (mest med nektelse el. tvil); in bálle Deanu ala vuolgit, go dálki lea nu garas jeg kan ikke dra av gårde ut på Deatnu/Tanaelva, da været er så hardt

bávkkas s. smelling, braking; Deatnu johtá bávkasiin Tanaelva «går» (om isgangen om våren) med brak

besdat, bessodat s. vidjebånd, bjørkebånd

bihcat v. (P) drøye, ta tid; 1) gal dat juo bihcá dainna Deanuin det drøyer da svært med Tanaelva (dvs. isen blir liggende lenge); 2) gal mun jo bihcen dainna bargguin jeg holdt svært lenge på med det arbeidet (det tok meg lang tid)

buođus s. demning

ceaikat v. 1) minke (om fiskefangst); 2) bli mindre flo

ceaikkas a. ceaika attr. minket, av forholdsvis liten utstrekning el. mengde (om flo og om fisk); ceaikačáhci el. ceaikaulli s. nippflo/laveste flo (mots. stuorraulli springflo)

coahkut v. her:  synke, avta, minke (om vannstand); coahkulit v. synke fort og litt (om vannstand); coagostit v. synke plutselig (om vannstand)

coazzi a. knipen, gjerrig, karrig; dajaldat/uttrykk i Buolbmát/Polmak: gal Deatnu lea coazzi dán jagi min guovdu Tanaelva er da gjerrig mot oss i år (på grunn av dårlig laksefiske)

čatnat v. dás/her (P): čatnat čázi fryse til, legge seg; mannan ija čanai Deanu i natt frøs Tanaelva til

čáhceborga s. vannsprut

čáhcegátdilli s. det å være elvesame

čázádat s. vassdrag; Deanučázádat Tanavassdraget

dirkat v. komme lite grann (om fisk i garn eller stengsel) buorre buođđosadji lea dego ruhta báŋkkus, uhccán váivviin das jámma dirká en god stengselsplass er som penger i banken, med lite umak kaster den stadig litt av seg

doappal – doappaldat s. dubb, flyteholt

dulvat v. bli flom i, bli høyere vannstand i (elva); mannan ija dulvvai Deatnu i natt ble det flom i Tanaelva; dulvi s. flom; dulvvášit v. finne vannstanden i elv el. sjø for høy; (P) buođđu dulvváša det er for høy vannstand for laksestengslet («laksestengslet finner vannstanden for høy»)

duohpat v. dás/her: 1) hale: duohpat guoli fatnasii hale fisken inn i båten; 2) hale inn på: maŋit golgadanfanas duohpá ovddibu den etterfølgende drivgarnsbåten haler inn på den foregående drivgarnsbåten

gaikut v. dás/her (P): (om visse naturfenomener) danne åpning i (vår el. høst); Deanu lea gaikon Buolbmága bokte Tanaelva har gått opp på en enkelt strekning ved Buolbmát/Polmak

garggu njálmmiid ad. som skriker etter mat; dagai iežas garggu njálmmiid bragte seg i den stilling at munnen skrek etter mat

giđđabáttačáhci s. flomvann om våren

goapmageađgi s. stein som har utoverhengende kant

guolleipmil s. fiskeseide (i samisk mytologi); luossaipmil laksegud (finnes bl.a. ved Lákšjohka, Guoika og Sieiddaguoika)

hávddardit v. dás/her (P, Kr): virvle (om sand i elv); doarrása vuolde hávddarda tverrstengslet virvler opp mye sand

kávval s. glasskavl

ladju s. bly

liehppi s. klepp, krok til å huke fisk med; brukes spesielt i garndrivgansfisket (govva ja teaksta): Liehppi. Roahkan.

lihkadit v. dás/her: bevege seg, røre seg: (P) Deatnu lea lihkadan Tanaelva har rørt på seg, dvs. isen på elva er i ferd med å gå opp

loggut v. flekke (never); loggut bessiid

luoitin s. nedgang; jogaid luoitin det at elvene går opp (om våren); giđđačáziid luoitin áigi den tid da vårflommen løsner

njallet v. få vannstand i elv til å stige; dál gal njallii Deanu go arvvii nu guhká nå er vannstanden steget i Tanaelva, siden det har regnet så lenge; njallestit v. få vannstand i elv til å stige litt

njiejadit v. dás/her (P): ta en tur ned (til elva; med lokativ); njiejadit  deanus ta en tur ned til elva

njivllihit v. fare fort, ile (uten å berøre noe eller la seg stanse)

nuvvat v. her (P, Kr): sutre, gi uttrykk for misfornøyelse med sin part, med utbytte av fisk/laks (ofte brukt om en som vil holde det hemmelig, hvor mye han har fått laks); dajaldat-uttrykk: geafes olmmoš nuvvá duođaid, jáválaš olmmoš fas nuvvá heađeheapmen, duššiid et fattig menneske sutrer med god grunn, en som er velstående derimot sutrer unødig, uten grunn

orustit v. dás/her (P): pleie å stanse (med illativ); luossa orusta stuorra savvoniidda laksen pleier for det meste å stanse opp, holde til, i de stille strekningene i elva – savu

rákkas s. sovedekke

reavvat v. her (P, Kr): ødelegge (utsiktene til fiskelykke); skremme (fisk)

roahkan s. her: klepp til å krøke laks med; brukes vanligvis i stangfisket

roahkastit v. krøke (f.eks laks) med roahkan; roahkastit roahkaniin luosa

rohttet v. dás/her: plutselig falle i vannstand (vann, elv obj.); Deanu rohttii (vannstanden i) Deatnu falt litt; čáziid rohtte go čoaskkida vannstanden (i elver og bekker) faller, når det blit kaldt i været

ruobbegoikkis a. tørrlagt (om elveleie); med svært lav vannstand

sáiva – sáivačáhci – sávja – sávjačáhci s. ferskvann, kildeinnsjø

soarpa s. skum

soiddas a. svak, tynn (om drikk); káffe lei soiddas, goiddas

suonjir s. innretning til å henge forskjellige ting på

suvli s. smakstilsetning, noe som setter smak på maten

uštit v. dorge (sei)

váhku s. (P, Kr): det seige belegg man får på fingrene når man spiser fisk, fiskesø (vann man har kokt fisk i, stivnet fiskesø); go borren buoiddes, vuššon guoli suorpmaiguin, de suorpmat šadde buot váhkun

veahtas a. veahtta attr. lite saltet; dát spihkeluossa lei veahtas denne spekelasen hadde lite saltsmak

viegahit v. her: springe etter (for å innhente); viegahit luosa springe etter en laks som er kommet på grunt vann

vilddus a. her: stri (om strøm)

vudneš a. vudnešis attr. som alltid har fiskelykke, jaktlykke; alltid heldig; diet luossabivdi lea vudneš denne laksefiskeren har alltid fiskelykke

vuodna – vuotna (stadieveksling dn – tn) s. hell, lykke, f.eks i laksefiske (vuotna – vuona  stadieveksling tn – n: fjord)

vuohčut v. dás/her: «skyte» fett; buoiddes guolli vuohču vuoja go vuššo en fet fisk skyter fett når den kokes

vuorda s. mer enn alminnelig sterk saltlake

vuordamálli s. altfor salt suppe

 

Deanu čáziid ja gáttiid namat

áhpparas s. dyp kulp, meget dypt sted i vannet

boađa – boahtaga s. (laksens) vandrevei (inn i laksestengsel)

bohki s. smalt sted (mellom vann, elv, fjell), suolobohki smaleste del av sundet mellom en øy og fastlandet; Suolobohki stedsnavn ved Buolbmát/Polmak (govva ja teaksta) Suolobohki. Govva:

buđis – buđđása s. (P, Kr) elveforgreining, den mindre grein av et elveløp som på en kortere strekning er delt i to

cahca s. her (P, Kr): grunt sted tvert over elv

coagan s. grunt sted i elv; (P) bare som nom. propr. på et stykke av Deatnu/Tanaelva, litt nedenfor Sirbmá: Coagan

coahki s. lav vannstand i elv el. sjø; coahkejohka s. elv med lav vannstand

cohkolat s. her (P): grunne, grunt sted i elv; (Kr) dam el. sund hvor det er tørt om sommeren

čoalbmi s. sterk innsnevring av en innsjø, sund mellom to innsjøer el. to fjordstykker; Čoalbmi stedsnavn ved Deanuvuotna/Tanafjorden

čuohcinsadji s. sted i elv hvor fisk går i garn

dappal s. kulp, dyp og stor kulp i Deatnu, stille strekning mellom stryk i en mindre elv; Leađudappal kulp i Geavŋŋi (på finsk side)

doažži – doaččis a. stilleflytende, med lite strøm, sted i en elv hvor vannet flyter stille; (P, Kr) a. dákko lea nu doažži  her er det så stille(flytende); dát savu lea nu doaččis den lonen er så stilleflytende

doaččet adv. smult, stille; deatnu golgá nu doaččet elva flyter så stille

earti s. helling, skråning på bunnen av elv eller innsjø – jávri (viktig i buođđu)

fávli s. dypt vann; fávlái langt uti; fávllis langt ute på elva, vannet

fielbmá s. stilleflytende, jevnt mindre elv, stilleflytende dypt sted i en elv; Fielbmá stedsnavn ved Buolbmát/Polmak

fierran s. elvesandbanke som går bratt ned

fiervá s. fjære (motsatt ulli/olli)

gáddi s. bredd, strand

gála – gállaga s. vadested

gárggu – gárgo s. strandbredd, grunne (med grusstein); gárggobodni s. elvebunn; Gárgogeahči stedsnavn ved Deanuvuotna/Tanafjorden

gávva s. sving, bukt

geavŋŋis s. stort stryk; Geavŋŋis stedsnavn i Deatnu/Tanaelva (govva ja teaksta) Geavŋŋis. Govva/foto: Mihkku Solbakk.

giera s. her: øvre del av elv, elveutspring; čáhcegiera: vannskorpen

giezzi s. (P) kort elv mellom to vann

goatnil s. stille og strømfritt sted i elv; Nuohttegoatnil stedsnavn i Deatnu/Tanaelva

gohpi s. her: kulp

gorži s. fossefall, foss med loddrett fall; goržeoaivi: den del av en elv som er straks ovenfor et fossefall; Gorži, stedsnavn i Lákšjohka

guoika s. stryk; Guoika, stedsnavn i Deatnu/Tanaelva (govva ja teaksta): Gohpi Geavgŋás man namma lea Ruksesgeađgi. Govva/foto: Mihkku Solbakk.

guoikkanjuovčča s. nederste del av et stryk, tungeformet strømdrag i en kulp tett nedenfor et stryk; guoikkaoaivi s. øverste del av et stryk

guorru s. tørrdam, dam som ligger tørr om sommeren; guorroláttu

guorvil s. fall, fossende del av stryk

jalvi s. kort stille sted mellom to stryk el. fosser; Jalvi stedsnavn i Deatnu/Tanaelva (mellom Geavŋŋis og Guoika); også navn på bygda på finsk side (Govva ja teaksta):

johka s. elv; oalgejohka s. bielv; váldojohka s. hovedelv; johkagiera s. øvre ende av elv; johkaguršu s. dypt, stygt skar med elv

jorbmi s. dypt sted i en elv, kulp

lásis – lássá s. slett berg, svaberg; Lássá stedsnavn i Guoika

leađđu (šleađđu) s. her (P): grunt sted i elv (hvor bunnen er helt slett) som strekker seg langt utover; Leađudappal kulp i Geavŋŋis; šleađus geađgi: (P) stor og flat stein (bare når den ligger ute i vannet og er såvidt overflødd)

mohkki s. buktning, sving; større bukt, vik i elv el. innsjø

moski s. bukt, ufremkommelig sted (især skråttgående bukt, vik i elv el. innsjø)

njavvi s. mindre stryk; Njallavárnjavvi, stedsnavn ved Hillágurra

njálbmi s. her: munning; Deanunjálbmi/Tanamunning, stedsnavn;

njálmmádat s. parti av elv nær ved munningen; Kr: bare når det gjelder mindre elver

njárga s. nes; Álleknjárga stedsnavn i Deatnu/Tana

njearri s. grunt stryk, en grunn njavvi av forholdsvis stor utstrekning;

njearreguoika s. grunt stryk (større enn njavvi, hvor bunnen er slett og fri for større stein)

njeašši s. (P, Kr) vått el. vannsykt terreng (i alminnelighet er det et flatt terreng med elv igjennom)

njielahat s. sted i et fossestryk hvor vannet drar ned det som kommer dit, øvre delen av en foss med sterkt dragsug, før vannet begynner å brytes og gå i foss; malstrøm

njiellu s. her: strømvirvel, strømdrag i vannet ved nerenden av en kulp tett ovenfor eller inne i et stryk; parti av et stryk hvor vannet trenges sammen i en dypere renne, og derfor får særlig stor kraft

njuorra s. grunne i hav el. innsjø, fiskebanke

noastta – noastaga s. (Kr) sted hvor man tar noten på land

nuorri s. sund, elvearm, sideelveløp; Jalvvinuorri stedsnavn ved Jalvi

oaivvuš – oivoš s. elvs utløp

oalli s. dypål i elv 

ráppas – ráppaš s. strømvirvel, små lokale strømvirvler i elv (nedenfor en stein f.eks.)

reakčá s. stor flat fjære med leirbunn, utleire; Reakčavuotna – Leirbotten, stedsnavn i nedre Deatnu/Tana

savu – savvon s. stilleflytende elvestrekning; Savu stedsnavn i øvre Ohcejohka/Utsjok

sátku s. (P, Kr) båtstø; (Kt) stáffu (govva ja teaksta): Fanasgietsátku. Govva: Mihkku Solbakk.

sáttonuorri s. her: elvearm med sand

suolu – sullo s. øy, holme; Suolovárri/Holmfjell, stedsnavn i nedre Tana

šluppar s. sted i elv hvor strømhvirvler fra forskjellige kanter møtes

Šumpu s. en dyp kulp i Deatnu/Tanaelva nedenfor Badjegeavŋŋis

ulli s. flo

vuohppi s. kjos, bukt (i elv); Vuohppejohka stedsnavn ved Buolbmát/Polmak

 

Eanadagaid namahusat

aláš s. høyde            

áđga s. gressbevokst strandflate overfor flomålet; Bálkaáđga, stedsnavn i nedre Tana

álda s. offersted

ápmir s. berghammer, avlang haug; Báktápmir, stedsnavn i Deatnu/Tana

áŧis – áhttása s. (P) áhttása čađa johtit ferdes i trangt terreng, ferdes med mange vanskeligheter

ávži s. trang, dyp elvedal med svært bratte sider; Báktávži, stedsnavn ovenfor Fanasgieddi

badjosat s. (pl) den nære utmarka (i Tanadialekten)

bahta s. her: innerste del av av fjord, bukt

balsa s. (stor) tue

báiki s. sted, hjem; báikegoddi, gilli bygd

bákti s. berg; Fanasgietbákti, stedsnavn ved Fanasgieddi

bálggis s. sti (om sommeren)

bealdu s. åker

beaski s. passasje (på fjell), sund (som er tørr om vinteren)

bievla s. barmark, barflekk, snøfri mark; bievlat v. bli barmark

boađđu s. skjær i vannet

boalbi s. dás/her (P): sted på land el. vann som er vanskelig å passere

boatka s. dás/her: innsnevring, fjellpass, smalt stykke mellom to vann, to

myrer; jávreboatka s. landstrimmel mellom to vann

bohki s. smalt sted, passasje (mellom vann, elv, fjell); Suolobohki stedsnavn ved Buolbmát/Polmak

bohttu s. isolert kratt, liten (gjerne rund) skogdynge

borra s. røys, kjøttkammer, ur til kjøttoppbevaring; (gč. geađgeborra)

bovdna s. tue, liten myrhaug

bovnnahat s. sted med tuer; (Kr) terreng med mange små myrhauger

buolža s. tverrgående ås, bratt morenerygg, tørr grushøyde

Ceavnnit s. stedsnavn i Deatnu/Tana som betyr: svært ulendt og uveisomt, uveisomt terreng

ciekkahat s. dypt spor i snø (helst på vei); cieggat v. her: synke ned i (snø), slå gjennom; cieggat jávrái slå gjennom isen på et vann

čahca s. (Kt) pass, fjellovergang, overgang mellom fjell, kløft, skar

čázádat s. vassdrag; Deanučázádat – Tanavassdraget

čearru s. nokså flat og ofte vid høyfjellsstrekning med lite vegetasjon

čeavát s. dás/her: (P) halslignende fremspring på et fjell: først temmelig bratt ned, så et fremspring smalere enn selve fjellet

čielgi s. fjellrygg, høydedrag

čilvi s. avbeitet, nedtrampet beitemark i barmarksperioden;

čilvet v. avbeite, nedbeite beitemark i barmarksperioden

čohkka s. fjelltopp, topp

čolpi s. rund topp i terreng

čopma s. haug, topp, langstrakt forhøyning, rabb (gč./se dievvá)

čorru  s. åsrygg, langstrakt forhøyning

čuolbma s. dás/her: (P) skille, sted hvor elvene renner i forskjellig retning, uten at det er noe tydelig vannskille

dardi s. (P, Kr) ytterste kant i elvemel – dearbmi

dearbmi s. bakke ned til elv el. vann (lavere enn mielli)

dielvvis a. dielvves attr. aldeles flat og jevn (om terreng), flattlende

dievvá s. rund haug

eana s. jord, land, terreng, mark

fierran s. (P, Kr) elvesandbanke som er bratt; fierrat v. her: rase ned; diet mielli láve fierrat denne elvemelen pleier å rase ned

fieski s. område hvor bl.a. reinflokk har holdt til; (P) rievssatfieski rypeområde

gáisá s. tind, høyt fjell; Rástegáisá stedsnavn i Deatnu/Tana

gárggu – gárgo s. grusbanke, strandbredd; Gárgogeahči stedsnavn i Deanodat/Vestertana

gávva s. her: bukt, (langslutt) sving; johka, geaidnu, várri dahká gáva: elven, veien, fjellet gjør en (langslutt) sving

geaidnu s. vei (i Kautokeino brukes luodda, som i Tanasamisk betyr spor);

moalkegeaidnu s. kroket vei

geinnodat s. flyttevei, flyttestrøk

gieddi s. eng; Fanasgieddi, stedsnavn i Deatnu/Tana

gielas s. lang, smal og høy åsrygg

giettádat s. treløs gress-slette ute i marken; Giettá stedsnavn ved Lákšjohka

goarddus – gordosat s. (pl) sted hvor bl.a. sola varmer godt

goarvi o utoverhengende kant (bl.a. berg, jord)

gohpi s. dalsenkning, grop, kulp (høl) i elv

gohppi s. bukt, rundformet vik ved sjøen; Gohppi stedsnavn i Deatnu/Tana

goivvohat s. grøft

gorrehat s. sted hvor en sti går opp fra lavere terreng

gorsa s. liten, dyp kløft, smal dal med el. uten elv i bunnen

gorži s. foss; Gorži stedsnavn i Lákšjohka

guđohat s. sted hvor det er beitet; guohtun s. beite, beitemark; guohtut v. beite

guohppi s. gressbevokst grop; Heddeguohppi/Hedeguohppi stedsnavn i Deatnu/Tana

guolbba – guolban s. mo, slette, tørrlendt haug, flat ovenpå; Suveguolbba stedsnavn i Sirbmá

guotku s. eid, land mellom to vann

guovda s. fuktig gressvokst sted i skogen, gámasuoinguovda gress-slette i skogen, sted hvor man skjærer sennegress

gurggástat s. (P, Kr) spor etter dyr (særlig rein) som har gått i rad og rekke; (Kt) ruvggástat

gurra s. skar, kløft; Hillágurra stedsnavn i Deatnu/Tana

hárji s. ås

hoaŋka s. (Kr) tverrbratt el. utoverhengende bergvegg

jalgadas s. slette, treløs slette

jalggáš s. flatt skogløst terreng

jeaggi s. myr; čáhcejeaggi s. våt myr; luomejeaggi s. multemyr; opmojeaggi

– vujuhatjeaggi s. søkkemyr

jorin – gieddejorin s. (P) liten jordlapp, ganske liten eng                   

juovva s. ur

láddjehat s. slåttemark; láddjet v. slå høy

láhku s. (Kr) vidstrakt, ikke dyp, treløs senkning på høyfjellet

láhttu s. skiløype

lásis – lássá s. slett berg, svaberg; Lássá stedsnavn ved Guoika i Deatnu/Tanaelva

leagádat s. antydning til dalsenkning

leahki s. dal; Deanuleahki Tanadalen

leakšá s. myrlendt, vidstrakt dal, slette

loapmi s. dás/her: mellomrom i en klippe, bákteloapmi s. rom under en fremstikkelde bergkant el. åpning, mellomrom, i en klippe

lokkohat s. sted i skogen hvor man har flekket never; sted hvor man har tatt opp torv

luhppu s. sti, vei, bratt kleiv hvor det foregår ferdsel; Ánddeluhppu stedsnavn ved Hillágurra

luodda s. (P) spor, løype, f.eks. spor i snøen (om vinteren), spor i sanden (om sommeren); (P) geaidnu vei

Luokta s. bukt, vik

luohkká s. bakke, li

maras s. morene, vidstrakt forhøyning i terrenget, bevokst med bjørkeskog; Stuorramaras stedsnavn i Deatnu/Tana

máđđi – máđit (pl) s. vei, særlig om vei som har dannet seg selv ved ferdsel (i vest brukes formen máđidja)

meahcci s. utmark, villmark; (P) áidanas meahcci avsidesliggende utmark

mielli s. elvemel, (bratt) innsjøbredd (høyere enn dearbmi)

mihtolat – mieđu-mihtto s. utforbakke; miehtut v. skråne, helle (om terreng)

mohkki s. krok, sving, bukt

moski s. sted der det ikke går an å komme fram, dal som er stengt i botn

muorra-vállja – vuovde-vállja s. åpning i skog el. kratt

muotki s. eid; Muotkkečopma stedsnavn ved Fanasgieddi

nannán s. fastland

niitu s. natureng

njárga s. nes, odde; Álleknjárga stedsnavn i Deatnu/Tana

njáskkahat s. rydning; (P) (bare i pl) njáskkahagat de avhuggede kvister og felte trær på en rydning

njeašši s. (P, Kr) vått el. vannsykt terreng (vanligvis er det et flatt terreng med elv gjennom)

njejohat s. (Kr) sted hvor gresset er lagt ned av vær og vind; sted hvor reinlav og el. lyng er gravd opp under snøen

njirran s. skredfar, sted hvor det er gått (stein)skred; bratt ur uten vegetasjon mellom steinene; njirrat v. rase (om fjell), gå (stein)ras

njoaiddu – njoaidu s. svakt hellende li el. skråning

njoaski s. dalsøkk, dalsenkning; Fállenjoaski stedsnavn ovenfor Fanasgieddi

njunis  s. mindre utløper (fra et fjell), framstikkende fjellfot

njunni s. nese, framende, spiss

oaivi s. hode, fjelltopp; Erkkeoaivi stedsnavn ovenfor Fanasgieddi

oalgi s. fjell-aksel

oavlluš – ovloš s. (P) fordypning med snøsørpe på land eller is

opmu s. gjørmehull; opmojeaggi svært våt gressmyr med gjørmehuller

orda s. tregrense, skoggrense

raddálat – radde-eana s. terrenghelling imot, langslutt motbakke

rahkadas s. veldig tett krattskog, underskog (av selje, rogn, småbjørk), tettere enn rohtu

rádnu s. harestråk, haresti; njoammil ruohttá rádnoráigge haren springer langs stråket (stadieveksling dn – tn)

ráhppát s. ulendt terreng, svært steinet og ujevnt

rámšku – rámšu s. (Kr) svært ujevnt terreng, med humper og fordypninger;

rámššas a. svært ujevn, med humper og fordypninger (om terreng)

rášša s. høyfjellstrekning uten vegetasjon, dekket av små flate stein

reakčá s. stor flat fjære med leirbunn, utleire; Reakčavuotna stedsnavn i nedre Tana

roavvi s. sted der det har vært skogbrann; langt, ikke høyt, skogkledd fjell

roggi s. fordypning, grop, (elve)far; johkaroggi: elvefar

rohči s. innsnevring, sammentrengt parti av elv (med sterk strøm eller med strykdannelse), eller dal

rohtu s. (P, Kr) krattskog, hovedsakelig av bjørk (gč./se suovka)

ruvža s. haug som er smal oventil, det øverste av en skarpskåret bergrygg

sadji s. sted, plass

sárggis (P), sárggá (Kt) s. teig

sátku s. landingsplass, båtstø; Sátku stedsnavn ved Bildan (på finsk side)

seaibbuš – seiboša s. utspring på fjell; lang og lav og svaktskrånende utløper fra et fjell

skáidi s. smalt stykke land mellom to innsjøer, fjell, myrer eller elver som løper sammen, åmot

skoahppa s. liten treløs slette i skog forbundet med en større; forlengelse av en myr inn i skogen

skoarru s. fjellkløft, trang fordypning med berg på begge sider; Skoarojohka stedsnavn ved Hillágurra

skuitu s. åpning, “gate” i skog etter hogst

skurču s. liten kløft, trang dal

skuvgi s. sandet landskap ved elvemunning; Skuvgi stedsnavn i Deatnu/Tana

stealli s. terrasse, avsats (i dalside), avsats i elvemel – dearbmi

suohkat a. suhkkes attr. her: tett, tettvokst, ugjennomtrengelig skog; suhkkes vuovdi tettvokst skog

suohpa – suohppaga s. overgangssted i elv, grunt sted i elv; Suohpanjárga stedsnavn i Deatnu/Tana

suohpáš s. her: passasje, overgangssted mellom to vann

suolu – sullo s. øy, holme; Buolbmátsuolu stedsnavn ved Buolbmát/Polmak

suotnju s. gressmyr, flat bløtmyr (uten tuer)

suovdnji s. beitehull, hull i snøen, som rein har gravd for å kunne beite; også om hull som folk har gravd ved å ta snø til smelting, eller for å finne ly mot uvær

suovka s. tett småskog el. vidjekratt ved elv el. bekk (gč./se rohtu)

uffir s. en storsteinet bakke el. ur som går opp fra sjøen

ulahat s. oversnødd el. tilføket, nesten ukjennelig vintervei el. spor

vađđa s. åpen slette uten tre, med skog rundt

vádjagas s. (P, Kr) lang åpning, «gate» i skogen

vággi s. dal, dalsenkning, liten dal ved sjø

várdu s. (Kr) sted hvor man kan se vidt utover, høyde med vid utsikt

várri s. fjell (skogløst eller med skog); várrealáš s. høyeste punkt på et fjell;

várreleaggi s. langstrakt fordypning på et fjell; mannat várrái gå opp i fjellet, gå tilfjells; mannat vári ala gå opp på fjellet

veadji s. skråning, svak helling mot elv, som siste ledd i flere stedsnavn; Geahteveadji, Neareveadji

vielti s. skråning, bakke

vuohppi s. kjos, dyp innskjæring i en elvebredd; Vuohppejohka stedsnavn ved Buolbmát/Polmak

vuomádat s. skogland, liksom skogland

vuopmi s. skogland (i motsetning til skogløst høyfjell, duottar)

vuovdi s. skog; vuovdiluvvat v. bli til skog, vokse til med skog, bli skogbevokst

vustolat – vuostálat s. motbakke, oppoverbakke

 

Dálkedilálašvuođat

álddagas s. lyn, lynild; álddagastit v. lyne

arvi s. regn; arvebalva s. regnsky; arvečalbmi s. regndråpe; arvedálki s. regnvær; arvedávgi s. regnbue; arveoakti s. regnskur; (P) lávdaarvi s. regn som kommer over store strekninger samtidig (og lenge); arvát v. begynne å regne; arvit v. regne; arvilit v. regne en enkelt kraftig regnskur; arvot v. bli utsatt for regn, bli gjennomvåt av regn; arvvašit v. regne vedvarende, svakt; arvváskit v. bli regnvær; arvvistit v. plaskregne, regne sterkt

baján s. torden; baján čeargu tordenen drønner; bajánbalva s. tordensky;

bajándálki s. tordenbyge

balva s. sky; balvadálki s. overskyet vær; balvet v. bli overskyet vær

biegga s. vind; biekkasdálki s. blåsende vær, vind rett som det er; bieggat v. blåse (vind); bieggalit v. blåse en liten stund; biekkadit v. holde på å blåse så smått; biekkastit v. begynne å blåse; biegganárvi s. krusning på vannet

bivval a. mild, varm; bivvalat s. varmt, mildt vær; bivaldit v. bli mildere i vært

borga s. her: fokk av snø – både fallende snø og snø som i sterk vind fyker opp av marken; borgat v. fyke av snø

buolaš (sg) buollašat (pl) s. kulde, frost; idjabuolaš s. nattefrost; buolaštit v. sette i med kulde, frost

buoradat-buorádat s. (P) langvarig godvær; buoradatbiegga s. godværsvind, solgangsvind; buoradatgiđđa s. god, tidlig vår

čavadat – čabadat s. kaldere vær etter forholdsvis mildt vær, kaldvær;

čavadahttit – čabadahttit v. bli kaldere, kulden øker

čoaskin s. kjølig vær; čoaskkidit – čoskkiidit v. bli kjølig vær

čuorpmas (sg) čuorbmasat (pl) s. haglkorn, haglbyge; čuorpmastit v. hagle, komme med haglbyge

dálki s. vær (generelt), også dårlig vær; neavrresdálki s. styggvær; obbadálki s. helt overskyet; obbet v. her: overskye, danne seg skyer på himmelen

fiertu s. oppholdsvær; fierttosdálki s. slikt vær at det er opphold nå og da;

firtet v. bli oppholdsvær; firtestit v. bli oppholdsvær en kort stund el. i liten grad

galbmit v. fryse på (så det blir skareføre, eller så det legger seg is på vann); danne seg isbelegg på, fryse til (elv, innsjø er obj.); joga galmmii det dannet seg is på elva

galbmot v. fryse til is, fryse fast; čáhci galbmui vannet frøs til; elva frøs til

galmma s. frostvær; (P) føre, når det har frosset på etter mildvær galmmasiivu; galmmaidja frostnatt

galmmas a. galbma attr. (sterkere enn čoaskkis) her: frossen, kjølig

galmmádat s. frost, kaldt vær

gállu s. her: kjølig vær; dagai gálu det ble kjølig vær; dagai gáluid det ble kjølig vær som varte temmelig lenge; gálus a. kjølig vær; gáludit v. bli kjølig vær

geamádat – deamádat s. disig luft om vinteren

goalki s. vindstille vær; vuodjagoalki s. blikkstille; golket v. bli vindstille;

golkestit v. plutselig bli vindstille, bli vindstille for en stund

goalšu s. (P, Kr) kaldt luftdrag, særlig i sommernatt; goalšut v. bli kjølig vær, særlig om sommeren

goavádat s. (Kr) kald vår, sein sommer

guoldu s. sno, snøfokk i sterk frost

guostta – guostaga s. halvkaldt, kjølig vær om våren; (P)

guosttadit v. sette i med halvkaldt, kjølig vær om våren

hieibma s. vinddrag, bris; hieibmat v. brise, blåse svært svakt

jiella s. trekk, svakt luftdrag (ikke så svakt som hieibma); jiellat v. trekke, blåse svakt; jiellá dan uvssas det trekker av den døra

laksi s. væte på trær el. gress

lastariđđu s. her (P, Kr): høststorm (storm ved løvfallstid)

liehmu s. mildvær, mildt vær; liehmobiegga s. mildværsvind; liehmudit v. bli mildt i været

loahkki s. (P, Kr) noenlunde stille vær etter storm el. mellom stormrosser;

loahkkit v. «fise», syde og ryke om ild som ikke vil brenne ordentlig; sátnevájas – uttrykk: muohtti šaddá go dolla loahkká når ilden ikke vil brenne ordentlig, blir det snøvær

loažži s. stilnet vind (ikke helt vindstille); ložžet v. (upers.) bringe vind til å stilne; biekka ložžii vinden stilnet («det bragte vinden til å stilne»)

losáš s. idjalosáš s. (P, Kr): «tyngste», dypeste del av natten, midnattstid, (ikke mens nettene er helt lyse)

lohkket v. her (P, Kr): (upers.), bringe storm, sterk vind til å stilne noe; biekka lohkkii vinden stilnet noe («det bragte vinden til å stilne noe»)

luopma s. her (P): eiendommelig skyformasjon som betraktes som tegn på at kraftig nedbør er i anmarsj

máizzas a. opptint, kuldslått, mild (om luft, og om vintervær når kulden har slått seg, uten at temperaturen er steget over frysepunktet);

máizat v. her: bli mildere (om luft, vær, årstid); áibmu máizá giđabeallái luften blir mildere på vårparten

miehti s. vind el. vær (snøfokk, hagl, regn) som går i samme retning som den som er ute og ferdes; miehtebiegga s. medvind

mierká s. tåke, skodde om sommeren; (P) mierkkádit v. sette i med tåke, skodde (om sommeren)

mosku s. tåke i mørke; moskkudálki s. svært overskyet vær; moskkudit v. sette i med tåke i mørke

muođđa s. soldis

murku s. vintertåke (som danner rim – ritni); murkkudit v. sette i med vintertåke

nirbbet s. (P) plutselig, lokalt sterkt begrenset vindstøt i stille vær, som man ser spor av etter på vann, elv, sand

njáhcu s. tøvær, mildvær, fuktig snø, njáhcomuohta; njázudit v. bli tøvær, mildvær; mannan ija njázudii  i natt ble det tøvær, mildvær

ráššu s. sterkt regn i kjølig vær; ráššoarvi s. kaldt regn; (P) ráššudit v. være sterkt regn i kjølig vær

ráttas a. iskald; ráddat v. bli iskald (om vann i elv el. innsjø)

russa s. (P) regn (el. snø) og storm, især om høsten; russat v. være regn (el. snø) og storm, især om høsten

rusta s. frostrøyk om vinteren

ruški s. tiden straks før løvfall (når løvet gulner om høsten)

ruvaš s. kald vind etter fuktig vær (gč./se guoldu, vaššu)

savda s. fint regn i stille vær, duskregn, yr; savddadit v. småregne; lea beaivvi savddadan det har småregnet hele dagen

sealadat s. (P, Kt) slikt vintervær at det ikke blir liggende rim, snø eller is på trærne; sealli s. (Kt) rim på trærne som smelter vekk; seallat v. befri trær, skog for vedhengende rim – ritni, snø el. is (subj. oftest vær el. vind, men kan også være personer el. dyr); (P) rive løvet av trærne (subj.: vinden)

soica (P) – coica (Kr) s. tett snøfokk, snøsky; soicit/coicit v. fyke tett (om snø)

sopmu – sopmodálki s. uklar el. disig luft om sommeren, med fint regn

spálli s. sterk vindkast, vindstøt

spiella s. her: svak vind, luftning, såvidt at vannet kruses; spiellat v. blåse svakt (upers.), blåse såvidt at vannet kruses

suoldni s. (P) (natte)dugg, dis, damp over vann el. mark (i en kjølig sommernatt el. en høstkveld), barmarksfrost; suoldnut v. bli dugget(e), bli belagt med dugg

šearrat a. her: klar, rein (om himmel, luft); šerret v. klarne opp, bli klart vær (med sol el. måne)

vaššu s. (P, Kr) sno, kald vind, isende vind

váhčči s. vindstille vær, stille vær etter storm; váhččet v. stilne, begynne å gi seg med uværet; ihkku váhččii i natt stilnet været

 

Muohta- ja jiekŋadilálašvuođat

aškkas s. issvull (særlig på vei eller nedenfor berg); aškkastit v. danne seg aškkas (govva ja teaksta): Aškkas lea ain máđiid alde vaikko lea geassemánnu; jahki lea 1927. Bildet viser at det fremdeles er mye is på kjerreveien selv om man er kommet langt ut i juni; året er 1927. Govva/foto: Noras govvaarkiiva.

áhttán s. sjøis, is på saltvann; Áhttán, vinter-vår stedsnavn innerst i Várjavuonna/Varangerfjorden

áinnádat s. nysnø på gammelt snødekke, slik at nye spor er lette å se

baldu s. isflak

bievllus – bivlosa a. med tynt snølag (snart blir det barmark); bievla s. barflekk, snøfri mark, barmark

bihci s. rimfrost, rim; bihcut v. få rimfrost på seg, bli rimbelagt; árračavčča jo bizui eana allerede tidlig på høsten ble marka rimbelagt (govva ja teaksta):

bođas – bođđasa s. issørpe som er flytt opp fra bunnen av elv om høsten (bodnesuossa)

bođus – bođđosa s. (P) isflak som flyter hver for seg (kollektivt); bođđosa lei biegga duvdán nuppe gáddái de løse isflakene hadde vinden drevet bort til den andre stranden

bohkolat s. dypsnø av vekslende tykkelse; småskavl på vei eller hvor man ferdes, snøskavl som legger seg bak stein eller busker som viser hvilken retning vinden har blåst, særlig hvis det har gått noen dager; bohkolagat bølgende småskavler

bulži s. kompakt isskorpe, særlig på redskaper; bulžut v. belegges med kompakt isskorpe (særlig om redskaper)

ceavválat s. (P) slikt føre at snøen er så tett sammenpakket at den bærer (gč./se guottádat)

ceavvi s. tett sammenpakket og hård snø, at den helt el. nesten bærer både folk og fe; ceavvut v. danne hard, sammenpakket snø

ciekkahat s. her: dypt spor i snø

cuokca s. (P) bru av is el. snø over elv, is mellom to råker – roavku (sg); jeaggecuokca smalt stykke fast grunn på myr

cuoŋu – cugŋo s. sterk skare på snø, bærer både folk og fe; cuoŋudit v. bli skare, danne seg sterk skare på snøen

čahki s. hard snøklump, hard snøball; čahkket v. ta snø- el. isklumper vekk av hår el. skjegg; čahkket skávžžá, vuovttaid

časttas – častasa s. her: hård snøskavl (mindre en skálvi)

čearga s. snøskavl så hård at den bærer; fokkskare; čeargat v. fyke så det dannes harde snøskavler

čiehpa – čiehppaga s. (Kr) hull i snøen som rypa gjemmer seg i – rievssat

čuohki s. isskorpe, islag, isskorpe på beitemark

deahkkut v. her (P): bli bløt på grunn av fokksnø (om vintervei)

dilddas a. som gynger (om svak is); dilddistit v. dás/her: gynge, disse (om svak is); jiekŋa dilddista go olmmoš vázzá dan mielde isen gynger når man går på den

dimádat s. løssnøføre

doajáhat s. dás/her (P): sted hvor skare eller is er bristet under foten

dovadat – dovádat – dobadat – dobádat s. kladdeføre

dimis a. bløt; her (P): dibmet v. bli bløtt føre (så snøen ikke bærer); luotta dibmii mildværet gjorde veien bløt

doalli s. oversnødd vintervei eller spor

doavdnji s. her (P): såpass mye snø at ski, slede ikke når ned til marken; snø som kommer på hardt føre

earbmálat s. (P, Kr): slikt snøvær at de enkelte snøfnugg er meget fine og at de ikke faller tett; earbmut v. snø fint og glissent

gaikkohat s. bieggagaikkohat sted hvor vinden har blåst det meste av snøen vekk

gáláhat s. dyp, trødd snø; vadested (i snø el. søle)

gálja – gálljama s. blankis, svært glatt føre, hålkeføre; Deatnu lei buot gálljamis Tanaelva var helt belagt med blankis; gálljut v. bli blankis el. holkeføre

geardni s. tynn skareskorpe, skare; geardnut v. danne seg tynn skareskorpe; dál lea gerdnon nå har det dannet seg tynn skareskorpe

guottádat s. skareføre, snøføre som bærer

jassa s. her: snøflekk om sommeren el. seint på våren (govva ja teaksta)

jávis – jávvása s. med dekke over; jávistit v. dekke (med snø, sand, jord);

jávvásit v. bli dekt med snø, sand e.l.

jiehkki s. isbre

jođáhat s. vei i snøen etter reinhjord

jiekŋa s. is; jiekŋajohtin/jiekŋagolgan Deanus isgang i Tanaelva; jiekŋut v. ises til, fryse til isbelegg

joavgga – joavgama s. dyp snø som blir liggende stille, ikke fyker bort (i skog, og ellers hvor det er ly); joavgat v. lage snøskavl, fyke igjen, dekke over med snø; (P) dálki joavggai buot luottaid uværet gjorde at alle spor ble dekket av dyp snø

lavki s. (P, Kr) is med løs, tørr snø over, som ikke gir fotfeste; glatt føre

linádat s. her: bøtt (og behagelig) snøføre

losádat s. tungt (ski)føre

luddet v. her: bane vei; bane vei gjennom snøskavl

luotkku – lutko s. løs snø; luotkkomuohta s. løs snø

márahat s. (Kr) tråkk, svært opptråkket vinterspor

moalus – mollosat s. små isstykker som flyter på vannet, etter at strømmen har malt isen i stykker

moarahat s. sprekk, råk hvor isen er brutt opp; sted hvor et islag ovenpå et tykkere islag er brutt opp

moarri s. skjør snøskorpe, tynn skare (tykkere enn geardni), tynn isskorpe som ikke bærer helt (gč./se čearga); merk at når cuoŋu (sterk skare på snø) begynner å mykne opp, blir det moarri; (Kr) moarádat s. skaresnø som ikke bærer

muohta – muohttaga s. snø; muohtti s. snøvær (i vindstille) (gč./se: borga s. snøfokk, snø som i sterk vind fyker opp av marken); muohttit v. snø; dohko muhtii der snødde det; váriid muhtii vielgadin det snødde så fjellene ble hvite; muohtašit v. holde på så smått å snø; muohttát v. begynne å snø; muohtestit v. å snø litt; muohttiluvvat v. bli overrasket av snøvær (muohtti)

muovllahat s. sted hvor folk el. dyr har vasset i dyp snø el. bløt myr;

muovlat v. vasse, brøyte el. bykse fram i dyp snø el. bløt myr

njaláhas a. glatt (om is, vei); geaidnu lea nu njaláhas veien er så glatt

njeađgga – njeađgama s. fokk av snø som blåses opp fra marken, som dekker vei el. spor; njeađgat v. (P) med biegga som subj.: fyke over (vei el. spor, når det blåses opp fra marken såpass mye snø at vei el. spor blir dekket) (gč./se joavgat)

njoađđi s. (P) tynt isbelegg; njoađđut v. få isbelegg, bli overiset

njuohpa – njuohppaga s. hålke, glattis, glatt føre, is under løssnø

norahat s. (P) skruis, pakkis på el. ved elv (parti av elveis, med ujevnheter dannet av flytende iskrav – suosat som fryser fast); norrat v. her (P, Kr): skru opp, samles (is); Buolbmát-sullo ala lea norran hirbmadit jieŋa på Buolbmátsuolu (Polmakholmen) har det skrudd seg opp svært mye is; deatnu lea norran balduid miellevieltái elva har skrudd store isstykker langt oppover den høye elvemelen («opp i elvemelbakken»)

oppas s. her: med helt snødekke, uten vei el. spor; obbasiid gállit va i dypsnøen

rádnu – rátnu (dn-tn) s. harestråk, haresti; njoammil ruohttá rátnu haren springer så det blir stråk, haresti; njoammil ruohttá rádnoráigge haren springer langs stråket, harestien

ritni s. rim på trær og andre gjenstander; ritnut v. bli belagt med ritni (govva ja teaksta):

roavku s. del av isbelagt vann (elv, innsjø, myr), eller isbelagt strandbredd (ved kilde – ája), hvor isen har lagt seg slik at det er tomrom under det øverste lag

rodda s. (P, Kr): hardsnøføre, da er det så lite snø at ujevnheter som stein og røtter ikke er dekket; hardt føre (for lite snø, f.eks på vei)

rudni s. ishull for fisking

ruivi s. (P, Kr) tykk, tett snøfokk så tett at det er som en røyk; muohtaruivi s. tett snøfokk; ruivut v. (P) bli tilsølt med snø i sterk snøfokk

ruokŋa s. (P) snømangel, mangel på snø når snømengden er svært liten;

ruokŋačakča s. høst med lite snø; ruokŋasiivu s. føre med lite snø

savádat – sabádat s. tungt føre i frostvær (opptrer især når det er kommet sterk frost etter nysnø)

sáissa – sáisagat s. isbråte (sammenstuvet ismasse som er klemt opp på el. hen mot stranden); sáiset v. danne seg isbrote, danne isbrote; deatnu lea sáisen elva har dannet isbrote

sealas a. fri for rim, fri for snø og is (om trær, skog); seallat v. befri (trær, skog) for vedhengende rim, snø el. is (subj. oftest vær el. vind); (P) rive lauvet av (trærne; subj. vinden)

skálvi s. stor (høy og bratt, gjerne hard) snøskavl; goarveskálvi s. skálvi med utoverhengende kant; skálvat v. danne seg snøskavl el. snødrive, gjøre snøen dyp

skáva s. meget tynt skavelag

skávvi s. tynn isskorpe på snø, dannet om kvelden, etter at solen om dagen har tint opp det øverste laget av snøen; begynnende skaredannelse etter mildvær; skávvut v. danne seg tynn isskorpe på snøen; (P, Kr) med čáhci «vann» som subj.: čáhci lea skávvon vannet er belagt med tynn is.

skilži s. her: belegg av ispartikler som henger og dingler (i hår, skjegg, fra hustak osv.)  (govva ja teaksta):

seaŋáš s. kornsnø nederst i snølaget; seaŋášmuohta

sievlla – sievlaga s. det forhold at vårsnøen er bløt så man synker ned i den; sievllan lea váivi johtit når vårsnøen er bløt, så man synker ned i den, er det besværlig å ferdes; sievlat v. synke ned i bløt vårsnø som det er vanskelig å få foten opp av

skárta s. snølag som er frosset fast til marken; skártabodni s. bunn (under snø) som er dekket av skárta; bodneskárta s. isgrus under snø;

skártut v. fryse fast til marken (om snø)

spildi s. her (P, Kr): svært tynt isbelegg på vann: spildut v. her: bli belagt med svært tynt isbelegg på vann

suddi s. råk, hull i isen; suttesája kilde som aldri fryser til

suossa – suosat s. dás/her: iskrav på elv (tynn, nyfrosset ishinne); brukes ofte i flertall: suosat golget Deanus; suossat v. begynne å fryse til, krave seg, bli belagt med iskrav – suosat (om elv)

šalka s. fast hårdtråkket snø på vintervei, skuterløype etc.

šoavli s. snøslaps, sørpe, svært vasstrukken snø; šoavlut v. få snøen svært vasstrukken (gjerne slik at det hist og her viser seg vann på snøen);

šovlet v. danne seg snøsørpe, bli snøslaps

šuhči – suhči s. (Kt) fastfrosset rim (på trær)

šulši – šulšehat s. sted hvor snøen viser en mengde spor etter folk el. rein el. andre dyr; šulšet v. etterlate seg en mengde spor i snøen (obj.: snøen); šulšet muohttaga

uđas – uđđasa s. skred; muohtauđas s. snøskred

ulahat s. oversnødd eller tilføket, nesten ukjennelig vintervei eller spor;

ulahit v. kunne skjelne oversnødd el. tilføket vinervei el. spor

vahca s. løs snø, især nysnø ovenpå eldre snølag; ođđa vaza lei ihkku muohttán  det var falt nysnø om natten; vazádat s. løssnøføre

vasmalit v. (P) – vaspalit v. (Kr) dás/her: (upers.) snø litt (i frost), ironisk om svært snøfall

vássit v. dás/her: gå over, opphøre (om vær); garra biegga vásii stormen gikk over

veađahat – biegga-veađahat s. sted hvor vinden har blåst vekk en stor del av snøen; veađđat (+ akk.) v. blåse vekk (snø), bli bar (om snø); ihkku lea veađđan muohttaga ja lea dahkan veađahaga om natta er snøen blitt blåst vekk, og det er blitt veađahat

vuohčči s. (P) blankis med fuktighet ovenpå; vuohčut v. dás/her: piple fram, dryppe langsomt ut; bávttis vuohču čáhci det pipler vann ut av berget

vuožži s. (Kr) vann el. væske som er presset opp el. ut, vann på is; (P) speilblank is

johttát v. dás/her (P, Kr): om elv: begynne på isgangen; Deatnu johttái isgangen i Tanaelva er begynt

lákcut v. her (P): bli full av issørpe, krave seg

lohppet v. her: fryse til (om innsjøer og om stillestående strekninger i elv) 

moadjut v. (P) danne seg en tynn isskorpe (f.eks. langs elvebredd)

nálgat v. bli isfri (fri for drivis, isflak)

nálget v. (upers.) gjøre (elv) isfri; Deanu jo nálgii, go jieŋat heaitigohte golgamis Tanaelva ble nå isfri, da det begynte å bli slutt med isgangen

 

Girjjálašvuohta – litteratur

Anti, T.A. 2015: Buođđu. Árbevirolaš sámi luossabivdovuohki. Buođu sániid mearkkašupmi. ČálliidLágádus.

Bahr Bugge, A. 2019: Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Cappelen Damm Akademisk, Oslo.

BOKMÅLSORDBOKA. Definisjons- og rettskrivningsordbok. Universitetsforlaget 1986.

Campbell, J. F. 1865: Frost and Fire. Edinburgh.

Fellman, J. 1906: Anteckningar under min vistelse i Lappmarken, I-IV. Helsingfors.

Fogderegskap for Torneå Lappmark… 1602-1605. (FRTL 2). Kompendium. Kåre Rauø og Dag A. Larsen. Lenvik Bygdemuseum, 1996.

Gaski, Harald 1987: Med ord skal tyvene fordrives. Om samenes episk poetisk diktning. Davvi Media.

Gaski, Harald 1991: …nu gárvvis girdilit… sámi girjjálašvuođa oahppogirji. Davvi Girji.

Gaski, Harald 1991: Våja våja Nana nana. Samiske tekster. LNU/Cappelen.

Gaki, H. (red) 2004: Tiden er et skip som kaster anker. Samiske ordtak. ČálliidLágádus.

Johansen, Olav E., 2010: «Tana-kongen» Birger Pedersen. Tana-årboka. Deanu jahkegirji. «Daglig brød og åndelig føde. Tana historielag. Deanu historjásearvi.

Keilhau, B. M. 1831: Reise i Øst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen, i Aarene 1827 og 1828. Christiania.

Leem, K. 1767: Beskrivelse over Finnmarkens lapper. København.

Leem, K. 1768: Lexicon Lapponicum, 1-2. Nidarosiae.

Lundmark, L. 1982: Uppbörd, utarmning, utveckling. Det samiska fångstsamhällets övergång til rennomadism i Lule lappmark. Lund.

Mevassvik E., 1987: Om tømmerfløtingen i Tanavassdraget. Deatnu – Teno – Tana. Lokalhistorisk skrift for Tana historie- og museumslag.

Morrice, F.L.H. 1881: Nightless North. A walk across Lapland. Cambrigde/London.

Nesheim, A. 1947: Lappisk fiske og fisketerminologi. I. LAPPONICA. Studia Septentrionalia. III. H. Aschehoug & Co, Oslo.

Nielsen K. 1932-62: Lappisk (samisk) ordbok. Bd. I-V. Oslo.

Nielsen K., Nesheim A. 1962: Lappisk (samisk) ordbok. Bd. V Supplement. Oslo.

Nielsen K., Nesheim A. 1962: Lappisk (samisk) ordbok. Bd. IV Systematisk del. Oslo.

Nielssen A. R., 1990: Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie. Fra steinalderen til 1700-tallet. Lødingen, Tjeldsund og Tysfjord kommuner.

Notaker, H. 1993: Ganens makt. Norsk kokekunst og matkultur gjennom tusen år. Aschehoug.

Notaker, H. 1997: Appetitt-leksikon. Gyldendal Fakta, Oslo.

Notaker, H. 2006: Mat og måltid. Aschehoug.

Pedersen, S. 1986: Laksen, allmuen og staten. Fiskerett og forvaltning i Tanavassdraget før 1888. Sámi Instituhtta, Dieđut nr. 2.

Pedersen, S. 1987/88: Samisk organisering og forvaltning av laksefisket i Deatnu på tvers av grenselinja etter 1751. Overstengslet ved Vuovdaguoika. Nordkalotten i en skiftande värld – kulturer utan gränser och stater över gränser.  Rovaniemi/Jyväskylä.

Pedersen, S. 1991: Laksen – Tanadalens fremste ressurs. Laks, sjøørret og sjørøye i Nord-Norge. Ottar 2.

Pedersen, S. 2006: Lappekodisillen i Nord 1751-1859. Fra grenseavtale og sikring av samenes rettigheter til grensesperring og samisk ulykke. Avhandling levert for graden dr. philos. Institutt for historie. Universitetet i Tromsø.

Persen, S. ja Geving, B. 1999: Muora ii galgga sojahit eambbo go gierdá. Duojára Jon Ole Andersena birra. Iđut.

Pethon, P. 2005: Aschehougs store fiskebok. Norges fisker i farger. Aschehoug.

Pälsi, S. 1920: Ein steinzeitlicher Moorfund. Suomen Muinaismuistoyhdistyksen Aikakauskirja 28.

Pottinger, H. 1905: Flood, Fell and Forest. Vol. I. London.

Rauø, K. 2006: Fra Torneå lappmark til Wästersiön. Samiske flytninger 1590 – 1800. Hovedoppgave i historie. Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø.

Riddervold, A. m.fl. 2004: Levende norske tradisjoner. Spekemat. N.W. Damm & Sønn AS.

Sammallahti, P. 1998: The Saami Languages. An Introduction. Davvi Girji.

Sirelius, U.T. 1906: Über die Sperrfischerei bei den finnisch-ugrischen Völken. Helsingfors.

Sjögren, A.J. 1828: Anteckningaen om Fösamlingarne i Kemi lappmark. Helsingfors.

Smith, P. L. 1938: Kautokeino og Kautokeinolappene. Oslo.

Solbakk, Aa. 2000: Ávjovári-Kárášjoga historjá I – 1553-1900. Kárášjohka.

Solbakk, Aa. 2003: JODDU. Deanu luossabivdohistorjá – bivdobiergasat – doahpagat. ČálliidLágádus.

Solbakk, Aa ja Solbakk O. I. 2005: Kulturmáhttu. Árbevierut ja kulturerohusat. ČálliidLágádus.

Solbakk, Aa. 2011: DEATNU – TANA – den beste lakseelva. ČálliidLágádus.

Solbakk, Aa. 2016: BUOĐĐU. Utviklingen av garnfisket i Tanavassdraget med vekt på perioden 1984 – 2015. TF-rapport.

Solbakk, Aa. 2018: Luossa lei min! – Laksen var vår! Laksefiskemetoder i Tanavassdraget frem til i dag. ČálliidLágádus.

Tufte, T. og Hauge, I. 1994: Tana. Den største Elva. Grøndahl Dreyer.

Vahtola, J. 1991: Folkens mångfald. Tornedalens historia I. Från istid till 1600-talet.

Vahtola, J. 1997: Den medeltida befolkningens etniska sammansättning i norra Österbotten. Stat, religion, etnisitet. Skriftserie – Nr. 4. Sámi dutkamiid guovddáš/Senter for samiske studier.

Zorgdrager, N.  2018: Olof Sirmas joiketekster. Fagbokforlaget i samarbeid med Norsk Folkemuseum – Samiske Samlinger.